– Midlertidigheten er et kvalitetsproblem

Andelen midlertidige årsverk i universitets-og høgskolesektoren ble i fjor redusert med 0,8 prosent. – Dette er ikke godt nok, sier Unio-leder Anders Folkestad.

— Når statsråden repeterer kvalitet som det gjennomgående både for finansiering og for framtidig struktur for sektoren, er tallet på faste tilsatte et moment som må med, sier Unio-leder Anders Folkestad.

Foto: Eva Tønnessen i Khrono

«Tallene tyder på at det politiske trykket på redusert midlertidighet i UH-sektoren har virket», står det i Tilstandsrapporten for universiteter og høyskoler som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la fram i går.

Fjorårets midlertidighet var den laveste på ti år. Rapporten viser at i 2013 var tallet på midlertidig tilsatte i universitets-og høgskolesektoren på 16,8 prosent. Det er en nedgang på 0,8 prosent sammenlignet med året før. Unio-lederen er lite imponert.

– Dette er nesten status quo. Dette er ikke godt nok, sier Anders Folkestad til På Høyden.

– Tallene mellom de ulike institusjonene varierer, men snitt-tallene er så høye at dette er et kvalitetsproblem for sektoren. Det er ikke minst et problem for de som er i usikre stillinger, sier Anders Folkestad.

– En dårlig bortforklaring
Arbeidsmiljøloven slår fast at fast ansettelse skal være hovedregelen. Loven gjelder også UH-sektoren. Men det gjør også åpningene for bruk av midlertidige kontrakter.

«Vi må erkjenne at dagens regler for forsterket stillingsvern og fortrinnsrett gjør det krevende for institusjoner å ansette fast på midlertidig finansiering. Det ligger her også en latent konflikt med kvalifikasjonsprinsippet» står det i rapporten.

Folkestad støtter ikke premisset om at midlertidige penger må gi midlertidige jobber.
– Dette er en dårlig bortforklaring. En stor del av det norske arbeidslivet er avhengig av eksterne midler. Hadde dette vært en akseptabel forklaring på bruken av midlertidig ansettelser, hadde hele det norske arbeidslivet sett annerledes ut. Jeg kan forstå at dette slår inn i enkeltsaker, men som en større forklaring holder det ikke, sier Anders Folkestad.

Tromsø fortsatt på jumboplass
Gjennomsnittstallene fra rapporten skjuler store variasjoner. Midlertidigheten var på 14 prosent ved statlige høgskoler i 2013, 17 prosent ved universitetene og 18 prosent ved de vitenskapelige høgskolene.

Mens universitetene reduserte midlertidigheten fra 2012 til 2013, gikk utviklingen motsatt vei ved de statlige høyskolene. Universitetet i Tromsø stikker seg ut med den høyeste andelen midlertidig ansatte av alle universitetene. Den er redusert med 2,5 prosent siden 2012, men er fortsatt på over 20 prosent.

Vurderer lovendring
Anders Folkestad mener tallene viser at det kan være nødvendig med andre og hardere virkemidler.
– Frivillighetslinjen har blitt fastholdt både av Tora Aasland og Kristin Halvorsen. Venter du at Torbjørn Røe Isaksen vil fortsette samme vei?
– Så langt er det dette han har signalisert. Han vil bedre tallene gjennom oppfordringer, tildelingsbrev etc. Denne virkemiddelbruken fungerer ikke godt nok, sier han, og legger til at en lovendring kan være ønsket av Unio.

– Vi mener det er grunn til å vurdere universitets- og høgskoleloven, og skjerpe inn på adgangen til misbruk av midlertidige stillinger.

Han mener midlertidighet bør regnes med når institusjonenens kvalitet skal vurderes.

– Jeg vil understreke at når statsråden repeterer kvalitet som det gjennomgåande både for finansiering og for framtidig struktur for sektoren, er tallet på faste tilsatte et moment som må med, sier Anders Folkestad.

Kvinner, fritid og fast arbeid
To typer undervisnings- og forskerstillinger som stikker seg ut i årets rapport Blant de som arbeider i rene forskerstillinger var tallet 78 prosent. Eksterne finansieringskilder, er Kunnskapsdepartementets forklaring. Blant høyskolelærerne var midlertidigheten også høyere enn gjennomsnittet, i 2013 var den på hele 43 prosent.

Rapporten sier at en forklaring på hvorfor flere kvinner enn menn er ansatt på midlertidige kontrakter, er at de i større grad enn menn har søkte seg til stillinger som høyskolelektor og høyskolelærer, altså stillinger med en høyere midlertidighet.

Anders Folkestad tror ikke gir en dekkende forklaring.

– Slik arbeidssituasjonen og konkurransesituasjonen i akademia er, må de levere mer enn det som kan gjøres innenfor normalarbeidstiden. Tidligere rapporter viser at kvinner av individuelle eller kulturelle grunner har større problemer med å levere så mye fritid til arbeidet som menn.

Emneord: Forskningspolitikk, Arbeidsforhold Av Ida Bergstrøm i På Høyden
Publisert 7. mai 2014 15:53 - Sist endret 7. mai 2014 16:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere