Ber Vatikanet legge alle kort på bordet

Jusprofessor Kirsten Sandberg har siden mai 2013 ledet FNs barnekomité som har ansvaret for å overvåke at statene opptrer i tråd med FNs barnekonvensjon.

Vatikanets første rapport til barnekomiteen ble behandlet i 1995. Først i 2011 ble en ny rapport overlevert komiteen. Dette til tross for at Vatikanet ved å ratifisere konvensjonen i 1990, forpliktet seg til å levere en rapport hvert femte år.

I januar i år måtte representanter fra pavestolen for første gang svare offentlig på spørsmål om seksuelle overgrep mot barn utført av prester og andre tilsatte i den katolske kirken. Spørsmålene ble stilt under en formell dialog, ledet av Sandberg. Det var også hun som presenterte barnekomiteens endelige kommentarer og anbefalinger til Pavestolen på en pressekonferanse i februar.

Sjokkerende historier

I tillegg til rapportene fra de enkelte lands myndigheter, mottar komiteen også dokumentasjon fra andre kilder. På spørsmål om hva som har gjort sterkest inntrykk på henne under gjennomgangen av materialet om overgrep i den katolske kirken, svarer Sandberg historiene om ofrene.

– Å lese og høre beskrivelsene om hvordan barn er blitt misbrukt, mange over lang tid, har vært tøft. Det har også vært sterkt å høre om hvordan personer som har forsøkt å gjøre kirkens overordnede instanser oppmerksomme på overgrepene, herunder kirkens egne folk, ikke er blitt hørt.

Sandberg forteller om hvordan man i stedet for å sørge for at pedofile prester ble straffet og fratatt sitt embete, har forflyttet prester til andre prestegjeld, i mange tilfeller også utenlands, en praksis som har gjort det mulig for disse personene å fortsette å forgripe seg på barn.

Taushetskultur

– Den katolske kirken har hatt en kultur hvor kirkens rykte og anseelse er blitt prioritert foran beskyttelse av ofrene, slår hun fast.

På dette feltet har lederen for FNs barnekomité tro på en holdningsendring.

Hun viser til at pave Benedict XIV i 2012 annonserte at alle beskyldninger og mistanker om overgrep mot barn skal politianmeldes.

Hun beskriver det også som positivt at pave Fransis i desember 2013 besluttet at det skal opprettes en egen kommisjon med ansvar for å forhindre overgrep mot barn, men understreker at kommisjonen også bør få i oppgave å gå gjennomgå det kirken tidligere har foretatt seg i disse sakene.

Holder tilbake informasjon

Siden 2001 er beskyldninger og mistanker om overgrep mot barn blitt rapportert til en egen enhet i Roma. Barnekomitéens ønske om statistikk over og disse sakene og utfallet av dem, er imidlertid ikke blitt etterkommet.

– At innholdet i papirene blir gjort kjent, er viktig av hensyn til ofrene.  For disse handler det om å bli tatt på alvor og få en form for oppreisning. En offentlig gjennomgang av dette materialet vil også ha en preventiv virkning, mener Sandberg.

Kirsten Sandberg frykter at det vil komme mange nye avsløringer om overgrep mot barn utført av katolske prester. De fleste tilfellene som er avdekket, har funnet sted i USA, Latin Amerika, Vest Europa og Polen. I de katolske menighetene i store deler av Øst-Europa, Afrika og Asia har man ennå ikke begynt å grave i disse tingene.

Behov for klageinstans

Pavekirken viste ifølge Sandberg en åpen holdning under dialogen og en vilje til endring.

Hun forteller at barnekomiteen har bedt om dokumentasjon som viser at prester er blitt tatt ut av tjenesten og dokumentasjon på tiltak rettet mot å forhindre nye overgrep.

– Vi har lagt vekt på å få dette ned på grunnplanet. Det er viktig at menighetene og ikke minst barna får informasjon som sine rettigheter og at barna har en klageinstans de kan henvende seg til. Kirken må våge å snakke om overgrep mot barn på alle nivåer, understreker hun.

Sandberg opplevde også at pavestolen vil ta Barnekomiteens anbefaling om at den må ta klart avstand fra fysisk avstraffelse av barn, opp til vurdering.

I konflikt med barnekomiteen

På to punkter er imidlertid avstanden mellom pavestolen og barnekomitéen stor. Mens barnekomiteen gjør det klart at barn ikke skal diskrimineres på noe grunnlag, innbefattet homofili, anser pavestolen homofili som i strid med religionen.

Barns rett til abort er et annet tema hvor pavestolen og barnekomiteen er uenige.

Kirsten Sandberg tar utgangspunkt i en historie fra Brasil hvor en ni år gammel jente ble gravid etter å ha blitt voldtatt av sin stefar. I dette tilfellet måtte en abort gjennomføres for å redde niåringens liv, noe som førte til at både legen som utførte aborten og jentas mor ble utsatt for religiøse sanksjoner.

– Vi har bedt pavestolen revurdere sitt abortsyn i tilfeller hvor en graviditet setter et barns liv og helse i fare, sier hun.