Universitets-Norge ser til Trondheim

Prekære behov for nybygg og etterslep på vedlikehold ved slitne norske universiteter kan summeres til et svimlende antall milliarder kroner. Derfor følger rektorene nøye med på debatten om samlokalisering ved NTNU.

NYRESTAURERT:  Domus Academica eller Midtbygningen i sentrum er en av UiOs bygninger som nylig er restaurert.

Foto: Ola Sæther

De tre andre store, Oslo, Bergen og Tromsø, har alle sitt å stri med når det gjelder bygg og beliggenhet. Kunnskapsdepartementets liste over prosjekter er lang. Over årets budsjett ble det først foreslått å bevilge 1,3 milliarder kroner fordelt på 15 bygg i hele sektoren. Solberg-regjeringen plusset på noe i tilleggsproposisjonen.

Kamp om ressursene

- Jeg vil tro de aller fleste universitetene i Norge har planer om å styrke sine arbeidsmiljø gjennom bedre campusstruktur, og det synes jeg er flott, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen til Universitetsavisa.

På den annen side:

- Dette betyr økt konkurranse om ressursene, sier han.

Spørsmålet nå er om det er så prekært å få gjennomført en samlokalisering ved NTNU at det kan forsvare en pris på inntil åtte milliarder kroner. Rambøll sier i KVU-en at det vil være en fordel å få Finansdepartementet med på å sikre en finansiering av all utbygging ved NTNU i en tiårsperiode.

Juss på syv steder

UiO sliter med det rektor Ole Petter Ottersen beskriver som enorme utfordringer. Det gjelder behov for nybygg, restaurering og samlokalisering. Det siste gjelder ikke minst Det juridiske fakultet, Norges eldste og største institusjon for utdanning og forskning innen rettsvitenskap.

- På juss har vi det jeg vil kalle en uverdig situasjon. Studentene undervises på syv ulike steder i Oslo. Det er svært utfordrende å skape et godt lærings- og utdanningsmiljø av slikt, sier Ottersen.

Universitetet med sine museer er spredt over hele byen, inklusive sentrumsbygningene, Blindern, Tøyen, Tullinløkka og Bygdøy. Men de har ingen samlokaliseringsplaner av samme dimensjon som i Trondheim.

- Vi ligger veldig spredt, men det er helt urealistisk for oss å samle alle på ett sted, sier han.

Millardetterslep på vedlikehold

Også UiO har store etterslep på vedlikehold.

- Det er på flere milliarder, det er vanskelig å tallfeste helt nøyaktig. Det nye byggeprosjektet for Livsvitenskap i Gaustadbekkdalen er også en investering på flere milliarder kroner. I tillegg har vi veksthuset på Tøyen og flere andre viktige nyprosjekter. Og, vi er jo ikke alene om det blant universitetene, sier Ottersen.

Han sier debatten ved NTNU engasjerer. UiOs rektor har stor sans for argumentasjonen om at et mer samlokalisert universitet gir økt samarbeid, mer tverrfaglighet og bedre arbeidsmiljø.

Campusutvikling vs. spissing

- Ja, selv i vår digitale tidsalder betyr campus veldig mye for lærings- og arbeidsmiljø. Vi ser også at utenlandske universiteter legger stadig større vekt på utformingen av campus i sine strategier.

UiO-rektoren viser til at Regjeringens kommende langtidsplan for forskning og utdanning. Han forventer føringer for hvordan man skal prioritere mellom campusutvikling generelt, og viktige formål som nybygg rettet mot spesielle faglige satsinger.

Her må også hver enkel institusjon gjøre sine egne prioriteringer. Ottersen mener alle NTNUs argumenter for campussamling er vektige.

- Men igjen, spørsmålet som NTNU og andre må stille seg til syvende og sist er hvordan disse hensynene skal prioriteres opp mot andre, faglige hensyn.

Etterslep og prioritering

- Frykter du at NTNU vil spise for stor andel av den kaka som heter midler til bygg ved universitetene?

- Bruken av ressursene som står til rådighet for norsk forskning og utdanning er til syvende og sist en politisk prioritering. Hovedpoenget mitt er at det er flott at NTNU og andre universiteter har planer for campusfusjonering. Men vi kommer ikke unna at det må bli en avveining opp mot andre viktige formål i sektoren, sier Ottersen.

Han setter nå sin lit til at det store etterslepet på vedlikehold er et punkt som må legges inn i de politiske prioriteringene, sammen med behov for nybygg knyttet til fremtidsrettede satsinger.

- Håpet mitt er at arbeidet med langtidsplanen skal være en diskusjonsarena for disse spørsmålene.

Campuser i hele Nord-Norge

I Tromsø sitter rektor Anne Husebekk og er sjef for det nyfusjonerte UiT Norges Arktiske Universitet med campuser i Hammerfest, Kirkenes, Alta og Tromsø. Kollega Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen holder styr på nærmere 80 universitetsbygg spredt på et lite område i sentrum.

Husebekk sier de er – og vil forbli - ekstremt spredt, men at de har helt klare planer for mer samlokalisering i Tromsø.

- Slik vi har det i dag, er det tungvint. Organiseringen er til hinder for tverrfaglig samarbeid, sier Husebekk.

Bygging av felles identitet

UiTs hovedcampus ligger ganske samlet i Breivika, men en utfordring er at den store lærerutdanningen ligger syv kilometer unna. Nå skal bygg for lærerutdanningen lånefinansieres. Også museet ligger syv kilometer unna Breivika. Også her er samlokalisering et ønske. KVUen ferdigstilles i juni.

- Jeg følger med på debatten rundt NTNU, sier Husebekk, som mener det er en fordel for tverrfaglig samarbeid at man holder til nær hverandre.

Hun deler NTNUs rektor sitt syn på organisering av campus som del av en strategi.

- Det handler om mer enn bygg, dette. Det representerer også en strategisk retning for universitetene, det har med bygging og styrking av felles identitet å gjøre.

Sideblikk til fordelingen

UiTs rektor sier hun har tro på at Kunnskapsdepartementet fordeler midlene til bygg på en måte som gjør at alle får litt av det de trenger.

- Jeg stoler på KD, jeg kan ikke annet. Den eneste uroen jeg kjenner i forhold til dette er at det erfaringsvis tar alt for mange år å få planlagt, finansiert og reist universitetsbygg.

- Vi sitter med et sideblikk til hvordan midler blir fordelt. Om NTNU får uforholdsmessig mye, så må jeg jo ta det opp med mine overordnede. Men jeg ville aldri gå ut og kritisere NTNU for å ha for ambisiøse planer, aldri, sier Anne Husebekk.

80 bygg i sentrum

I Bergen tar campusbussen deg den lengste distansen, fra Nygårdshøyden til Haukeland, på ti minutter. Like lenge tar det å spasere mellom yttergrensene på hovedcampus i byen.

I den grad samlokalisering er et tema her, går det på samling av de marine miljøene i ett område og en samlet helsecampus.

- Vi har hverken muligheter eller behov for den type debatt, men jeg har stor forståelse for at man igjen har denne samlokaliseringsdiskusjonen i Trondheim, sier rektor Dag Rune Olsen.

Ved siden av spørsmålet om hva som er mest økonomisk, er han opptatt av spørsmålet om samlokalisering virker faglig styrkende.

Bygg som snakker sammen

- Samlokalisering behøver ikke bety det. Det kommer bare som en effekt dersom byggene snakker godt sammen. Velges arkitektoniske løsninger som legger til rette for at folk fra ulike miljøer kan møtes regelmessig, og idéer brynes opp mot hverandre, så er det bra. Ender man opp med en samling individuelle og enkeltstående hus, så har man ikke oppnådd noe, mener jeg.

- Verdens mest fremragende universiteter har også en viss avstand mellom sine ulike fakulteter og fagmiljø?

- Ja det har de. Store universiteter må nødvendigvis spres ut over store arealer, så det går absolutt an å være fremragende selv om man ligger spredt til.

Spiser av potten

Ved UiB har de ingen gryteferdige, store byggeprosjekt slik de andre har. Oppmerksomheten er rettet mot noen mindre nybygg i campus-området, og rehabilitering. Samtidig ser Olsen de andre universitetene som har stått i byggekø i årevis –med store og presserende behov.

- Over tid er det slik at vi får en noenlunde jevn fordeling av ressursene, sier Olsen.

- Samtidig ser vi nå betydelige planer ved NMBU på Ås. Vi ser eventuell kostnadskrevende nyutvikling på Gløshaugen eller på Dragvoll, og vi ser planer for rundt fire milliarder kroner i Tromsø. I tillegg kommer UiOs prosjekt i Gaustadbekkdalen, og det nye Ocean Space Centre i Trondheim.

- Enhver som kan regne, kan finne ut at det ikke blir raust igjen med penger i den potten, sier Dag Rune Olsen.

Emneord: Forskningspolitikk, Universitetspolitikk Av Sølvi Waterloo Normannsen i Universitetsavisa
Publisert 3. mars 2014 10:50 - Sist endret 3. mars 2014 11:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere