Varslet virkelighetsorientering for ph.d.-kandidatene

Antallet avlagte doktorgrader har økt dramatisk de siste årene. Tidlig på 80-tallet var det i Norge rundt 200 disputaser årlig. I fjor var det nærmere 1500.

Men er graden blitt så utbredt at det kan være snakk om en inflasjon? Utdannes doktorandene i de «riktige» fagene, og forberedes kandidatene i tilstrekkelig grad på arbeidsmarkedet utenfor akademia? Det var noen av spørsmålene Forskerforbundets UiO-lag tok opp på sitt ‘høstsymposium’ på Nasjonalgalleriet sist uke.

Har nok humanister

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet argumenterte for at det i framtidens norske kunnskapssamfunn vil bli behov for stadig flere med doktorgradskompetanse. Men hvor mange det er behov for fra de ulike fagfeltene, varierer.

– Når vi vurderer behovet 10–15 år framover i tid, ser det ut til at vi i dag er noenlunde i balanse på hvor mange som utdannes innen samfunnsfag og humaniora. Innen teknologi og naturfag blir det derimot en utfordring å få utdannet nok folk, sa han.

Og her pekte statssekretæren samtidig på en tilleggsutfordring: Dersom flere for eksempel sivilingeniører går videre med ph.d.-studier, blir det færre av dem andre steder. Og også i næringslivet er det et underskudd av denne kompetansen.

– I overkant mange utlendinger

– Problemet lar seg ikke løse uten at flere studenter velger teknologi og naturvitenskap i utgangspunktet, konstaterte han.

Slik statssekretæren beskrev det, er løsningen for de teknologiske fagene i alle fall ikke å rekruttere flere ph.d.-studenter fra utlandet.

– I enkelte teknologiutdanninger er andelen utlendinger i dag oppe i 80 prosent. Det er litt i overkant, mente han.

Konkurranse gir kvalitet

Haugstad la fram NIFU-tall fra 2007, som innen visse fag, deriblant humaniora, viste et tydelig misforhold mellom kandidatenes forventninger ved starten av ph.d.-løpet til å fortsette videre i akademia, og de faktiske realiteter. Det kan være kjedelig for enkeltindividene. Men for forskningen er det positivt at det ikke er plass til alle som vil:

– Dersom vi ønsker universiteter og høgskoler med høy kvalitet, er vi nødt til å ha flere doktorgradskandidater enn det er faste stillinger. Simpelthen for å få konkurranse om de stillingene som er. Dette ser vi også på utenlandske universiteter og forskningsinstitutter som vi skulle ønske det var naturlig å sammenligne oss med: De velger på øverste hylle gjennom en veldig krevende konkurranse om folk, poengterte Haugstad.

40 prosent av dagens norske ph.d.-utdannelse skjer på Universitetet i Oslo. Rektor Ole Petter Ottersen konstaterte at det er behov for bedre data enn det som er tilgjengelig i dag, på hva som er doktorkandidatenes forventede skjebne videre. På dette området tok han også selvkritikk.

Tok selvkritikk

– Jeg mener vi har forsømt oss med tanke på å forberede kandidatene våre på framtida. Med politisk backing utdanner vi doktorgradskandidater for offentlig sektor og for næringslivet, og de som ender opp i en forsker- eller undervisningsstilling ved en akademisk institusjon, begynner å bli i mindretall. Men på dette området er det en mismatch mellom forventninger og muligheter, og det er vårt ansvar å sørge for at denne ubalansen reduseres, sa rektoren.

UiO er allerede i sving her, fortalte han videre.

– I framtiden skal det bli klarere for ph.d.-kandidatene hvilke karriereveier som statistisk sett er realistiske, lovte Ottersen, og varslet blant annet en kommende brosjyre om temaet.

Ansvaret for å bevisstgjøre kandidatene ligger for øvrig ikke bare på UiO og de andre utdannings- og forskningsinstitusjonene, understreket rektoren.

– Vi har fått instrumenter til å sikre mer forutsigbare karriereveier også utenfor akademia. I flere år har vi hatt nærings-ph.d.-en, og i forskningsmeldingen i år ble ideen om en offentlig ph.d. lansert. For å gjøre disse relevante kreves en bevisstgjøring også i næringslivet og offentlig sektor, sa han.