Fagforeningene og ledelsen snakket forbi hverandre

Ulik språkbruk ødela for dialogen i omorganiseringen IHR, ifølge Bethina Strandberg-Jensens masteroppgave. – Kulturen ved UiO er mer sensitiv for valg av ord og begreper enn det jeg kjenner til fra andre virksomheter, synes universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe .

MISTENKSOMME: – Jeg vet ikke hvor bevisste ledelsen og fagforeningene var om sin egen retorikk. Snarere virket de bevisste på hvordan motparten ordla seg, og hvordan ulike utsagn kunne tolkes, sier Bethina Strandberg-Jensen.

Foto: Ola Sæther

Den administrative omorganiseringen Internt handlingsrom (IHR) skapte engasjement fra første stund.

Men samtidig som universitetsdirektøren snakket om signingsferd, idédugnad, arbeidsglede og å jobbe smartere, snakket NTL-UiO om stoppeklokker, markedsliberalisme, manglende medbestemmelse og manglende tillit til ansatte.

Talte ikke samme språk

– Forenklet kan man si at universitetsledelsen og NTL ikke alltid talte samme språk, og at dette begrenset dialogen. De snakket forbi hverandre.

Det sier Bethina Strandberg-Jensen som har skrevet masteroppgaven «Administrativ utvikling» Om retorikks betydning i omorganiseringsprosjekter i faget Organisasjon, ledelse og arbeid (OLA).

IHR er brukt som case, og konklusjonene baserer seg både på intervjuer med sentrale aktører og på analyser av skriftlig materiale som styredokumenter og leserbrev i Uniforum. Viktige kilder er også NTL-UiOs brosjyrer «Ja til medbestemmelse og tillit – Nei til Lean» og «Ja til ansvar og helhetstenking – Nei til bestiller-utfører-modell».

Lean-begrepet skapte støy

For Strandberg-Jensen har målet ikke vært å finne «sannheten» om IHR, men å undersøke selve språkbruken og dens konsekvenser.

– Det jeg kom fram til, var at fagforeningene og universitetsledelsen posisjonerte seg ut fra ulike diskurser, noe som medførte at deres retorikk ble forskjellig og at ulike fortellinger om IHR ble skapt, forklarer hun:

– Universitetsledelsen talte ut fra det jeg har valgt å kalle en utviklingsdiskurs, der IHR-prosjektet ble lik med en administrativ utvikling på UiO. På motsatte side gikk NTL, som generelt er kritiske til rasjonaliseringsverktøyet Lean og New Public Management, inn i en mer overordnet, samfunnspolitisk konfliktdiskurs, der IHR-prosjektet ble et steg i retning en markedsstyring av UiO.

Som et eksempel på tilpasning til motpartens retorikk, vises det i oppgaven til at universitetsledelsen gikk bort fra bruken av begrepet «Lean» i etterkant av NTLs brosjyre om rasjonaliseringsverktøyet. Det fordi begrepet nå skapte «støy».

Analyserte hverandre

– Har du inntrykk av at fagforeningene og IHR-ledelsen var bevisste sin retorikk?

– Jeg vet ikke hvor bevisste de var om sin egen retorikk. Snarere virket de bevisste på hvordan motparten ordla seg, og hvordan ulike utsagn kunne tolkes. Det gjelder også fagforeningene seg imellom.

Spesielt ble dette tydelig i forbindelse med omorganiseringen av sentraladministrasjonen (SA5), ifølge Strandberg-Jensen.

– Her ble fagforeningene og ledelsen mer opptatt av å tolke hverandres utsagn som ulike typer av strategiarbeid, enn av å fokusere på samarbeidsaspektene. Særlig så vi det når fagforeningene tolket ledelsens formulering i et leserbrev, som at ledelsen forsøkte å splitte fagforeningene, sier hun.

I det aktuelle leserbrevet i Uniforum skrev rektor og universitetsdirektøren at «noen fagforeninger opplever at samarbeidet ikke er godt nok», hvorpå fagforeningene svarte at «Faktum er at alle fagforeningene er enige om at samarbeidet ikke fungerer».

Sensitiv UiO-kultur

Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe mener oppgaven kan gi et nyttig refleksjonsgrunnlag for videre endringsarbeider på UiO.

– Jeg har dessverre ikke rukket å lese den ennå. Det har derimot flere av mine nære medarbeidere, og de gir et klart inntrykk av at den er interessant, sier hun.

Bjørneboe ser det som åpenbart at ledelsen og NTLs beskrivelser av situasjonen og de endringene som ble drøftet, var ulike.

– Jeg er glad for at vi nå har lagt dette bak oss, sier hun.

– Har din ordbruk om IHR, for eksempel bruken av ord som idédugnad og arbeidsglede, vært nøye gjennomtenkt, eller har den falt naturlig?

– Dette er helt vanlige ord jeg bruker, men generelt vil jeg si at kulturen ved UiO er mer sensitiv for valg av ord og begreper enn det jeg kjenner til fra andre virksomheter.

Forslag = besluttet

Gjennom arbeidet med IHR fikk universitetsdirektøren bekreftet en tidligere erfaring: Det blir aldri nok informasjon.

– Samtidig lærte jeg at informasjonen kan tilrettelegges bedre før den sendes ut. Jeg opplevde at «forslag» lett blir tolket som «besluttet», forteller hun.

– I IHR la vi alt åpent ut på nettet, slik at enhver som ønsket det, kunne gå både dypt og bredt inn i dokumentasjonen. Men det ble kanskje for mye informasjon å manøvrere i, og uklart hvilken status dokumentene hadde, medgir universitetsdirektøren.

NTL-lederen skeptisk

En som har lest masteroppgaven med stor interesse, er leder Ellen Dalen i NTL-UiO.

– Det er spennende og lærerikt å se en vurdering av vår rolle i lys av retoriske teorier, sier hun.

Samtidig er hun ikke enig i alt som beskrives der.

– Det er riktig at vi ikke snakket samme språk og at dette førte til dårlig dialog, men jeg er ikke enig i at ledelsen forholdt seg til et praksisorientert plan. Problemet for NTL var nettopp det at vi ikke fikk tak i hvilke konkrete problemer som skulle løses, med hvilken metode og hvilke løsninger. Arbeidsgiver plikter å informere om dette, men da vi etter gjentatte forsøk ikke lyktes å få noe mer konkret enn et mål om å spare 10–30 prosent og «jobbe smartere», valgte vi å foreta noen egne analyser og hente erfaringer fra andre virksomheter. Det er mye mindre kontroversielt enn at arbeidsgiver kjøper sine organisasjonsprinsipper som hyllevare fra eksterne konsulenter.

– Hadde det vært mulig for NTL å snakke om IHR uten å koble inn markedsstyring av offentlig sektor?

– Nei, NTL mener tvert imot at det er viktig å uttrykke klart og tydelig hvilke sammenhenger vi ser og hvorfor vi tar de standpunktene vi gjør. Vår jobb som fagforening er å ta tak i de problemene som våre medlemmer ikke kan løse i et en-til-en-forhold med arbeidsgiver. Uten teoretisk tilnærming eller overordnede sammenhenger mister vi muligheten til å lære av tidligere erfaringer og til å se konsekvensene av de ulike enkeltbeslutningene, slår Dalen fast.

 

Les også:

*
Skriver masteroppgave om IHR-retorikken
* Uklart om omorganiseringen skal evalueres

Emneord: Studentsaker, IHR Av Helene Lindqvist
Publisert 31. okt. 2013 13:24 - Sist endret 31. okt. 2013 15:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere