Fenomenet MOOC er på vei til UiO

NTNU-professor Arne Krokan lanserte nylig Norges første MOOC. Snart følger UiO etter. På en nasjonal konferanse denne uken ble det argumentert for at disse åpne, akademiske nettkursene er starten på en utdanningsrevolusjon.

NTNU I FRONT: NTNU-professor Arne Krokan startet denne måneden opp MOOCen «Teknologiendring og samfunnsutvikling». Det regjeringsoppnevnte MOOC-utvalget, som leverer sin første rapport før jul, ledes av NTNUs prorektor Berit Kjeldstad.

Foto: Ola Sæther

– Er det nå det skjer? Digitaliseringen av undervisningen? Og er det MOOC som gjør det? Det vet jeg ikke, må jeg innrømme, men det blir spennende å se.

Slik innledet UiOs IT-direktør Lars Oftedal da han tirsdag åpnet den første nasjonale konferansen om MOOC, i regi av USIT/UiO og Høgskolen på Lillehammer.

MOOC står for Massive Open Online Courses, som er en slags sekkebetegnelse for ulike nettbaserte fjernundervisningskurs som er tilgjengelige for et ubegrenset antall studenter, uavhengig av forkunnskaper. Blant tilbyderne er anerkjente universiteter som Harvard, Stanford og MIT. Til nå har over 4,5 millioner mennesker tatt MOOCs gjennom Coursera, som er den største samleplattformen for disse kursene.

Norges første MOOC

– Den store interessen for området, de mange kursene som tilbys, de store studentmassene som benytter dem og de nye pedagogiske plattformene som er dukket opp, vil uansett endre utdanningsmarkedet, fortsatte Oftedal.

I Norge har regjeringen satt ned et eget MOOC-utvalg, ledet av NTNU-prorektor Berit Kjeldstad. Utvalget leverer sin første rapport mot slutten av året.

Nylig fikk vi også vår første MOOC. NTNU-professor Arne Krokan startet denne måneden opp MOOCen «Teknologiendring og samfunnsutvikling». Kurset er gratis og kan følges av hvem som helst med internettilgang – men ønsker deltakerne å ta eksamen eller møtes til fysiske samlinger, koster det penger.

– Nå er jeg oppe i over 600 deltakere, konstaterte Krokan fornøyd da han talte på konferansen.

Et fenomen i støpeskjeen

Slett ikke alle har hørt om fenomenet, og selv ikke konferanseinnlederne var entydige på om det uttales muk eller mokk.

Brit Svoen fra Senter for livslang læring ved Høgskolen i Lillehammer sa at et av de mest fremtredende trekkene med MOOC er at det er så lite definert.

– Det er i støpeskjeen, sa hun, og utdypet:

– Hva betyr massivt? At det er tusenvis av deltakere, eller kan man kalle noe en MOOC også med noen hundre påmeldte? Og hva betyr det at det er åpent? At det er gratis, eller i alle fall billig? At det er tilgjengelig for alle? Eller at det ikke er nødvendig med noen forhåndskvalifisering? Hva betyr det at det er nettbasert? Må hele kurset foregå på nett, eller kan fysiske samlinger også inngå? Og hva betyr det at det er et kurs? Hvilken rolle har læreren? Hva med studiepoeng og akkrediteringssystemer, og er det fri eller fastsatt oppstart?

Revolusjon eller hype?

I likhet med UiOs IT-direktør kunne heller ikke Svoen svare på om MOOC vil snu opp ned på dagens utdanningssystemer.

– Det finnes talsmenn som hevder MOOC står for en utdanningsrevolusjon som vil kunne snu opp ned på eksisterende utdanningsstrukturer og akkrediteringssystemer. Og at de har et demokratisk potensial i seg fordi de når folk i verden som ikke har råd til eller tilgang til høyere utdanning. Andre, særlig i akademiske miljøer, rister på hodet og kaller dette en hype som i bunn og grunn ikke er noe annet enn tradisjonell fjernundervisning ikledd høyteknologiske klær. Og de sier at det vil få marginal betydning.

Fleksibelt exphil

På UiO er arbeidet godt i gang med MOOCen flexphil, som Uniforum også har skrevet om tidligere.

Seniorrådgiver Bent Kure på USIT fortalte konferansedeltakerne om arbeidet så langt og om tanken bak denne nye nettvarianten av exphil:

– En viktig grunn til at vi har satt i gang arbeidet, er at vi ønsker at flere av dem som tar selvstudievarianten av exphil, skal gjennomføre og bestå eksamen. Men dette blir selvsagt også en ressurs for de øvrige exphilstudentene og for alle andre som vil lære om filosofi, sa han.

Fremdeles er undervisningsopplegget ikke fullstendig fastsatt, og teknisk plattform er heller ikke valgt. Men klart er det at undervisningen vil bestå av tre hovedbærebjelker: Videoer, quizer og tester og den tradisjonelle læreboka.

Tror det blir motiverende

Videoene viser ti minutter lange dialoger, der to filosofer fra UiO samtaler om sentrale filosofiske spørsmål. Etter hver video blir det en quiz og etter hvert emne i pensum kommer en test som må bestås for at studenten skal komme videre i programmet.

– Testene vil bidra til at studentene vet hvordan de ligger an. Det blir motiverende, mente Kure.

På toppen av dette legges det opp til diskusjonsgrupper og forum, såkalt peer review, der studentene vurderer hverandres oppgaver, og apper med quizspill til smarttelefonen. Kanskje blir det også muligheter for at studentene kan møtes på Adobe connect eller Skype og ta testene sammen, fortalte seniorrådgiveren.

Testet ut på studenter

For noen dager siden ble det som er laget til nå, testet ut på 12 exphilstudenter. Det ble en suksess.

– Flere sa at de heller ville bruke dette systemet, enn å følge de ordinære forelesningene, kunne flexphil-skaperen fortelle.

 

Konferansen «MOOC til Norge – muligheter og utfordringer for høyere utdanning» ble arrangert av Universitetet i Oslo (USIT) og Høgskolen i Lillehammer i samarbeid med Uninett, BIBSYS, NTNU, Norgesuniversitetet, Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) og Institutt for informatikk, UiO.


Se Universitetsavisas debatt om MOOC og framtidas undervisning
 

Les også:

* «Flexphil» skal redusere strykprosenten

Emneord: Studentsaker, Filosofi, USIT Av Helene Lindqvist
Publisert 12. sep. 2013 10:12 - Sist endret 12. sep. 2013 11:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere