«Flexphil» skal redusere strykprosenten

40 prosent av selvstudiestudentene stryker på exphil. Med nettbaserte Flexphil vil strykprosenten gå merkbart ned, tror Aksel Øijord og Bent Kure som står bak nysatsingen. For UiO kan det også være penger å tjene.

FOR DE RASTLØSE: Flexphil-undervisningen skal være laget slik at den klarer å holde på oppmerksomheten til 19-åringer. Her blir det ingen lange monologer, forsikrer Bent Kure (t.v.) og Aksel Øijord.

Foto: Ola Sæther

Exphil er obligatorisk for alle som skal ta en bachelorgrad på UiO. Flertallet følger den såkalte seminarmodellen og får tett oppfølging, mens de øvrige – om lag 1500 i semesteret – melder seg opp i selvstudievarianten (se faktaboks).

Strykprosenten her er skyhøy: 40 prosent består ikke eksamen. Og det inkluderer bare dem som faktisk kommer så langt som til eksamen. Høsten 2011 var det bare 34 prosent av de opprinnelig oppmeldte som endte opp med bestått eksamen.

Exphil ved UiO

* Examen philosophicum (Exphil) er obligatorisk for alle som tar en bachelorgrad ved Universitetet i Oslo. Emnet består av to hoveddeler: Exphil I – Filosofi- og vitenskapshistorie, og Exphil II – Etikk.
* Exphil tilbys av Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk og gir ti studiepoeng.
* UiO har i dag to varianter av exphil: Seminarvarianten, som er campusbasert med forelesninger, seminarer, skriving av essay og individuell veiledning. Og selvstudievarianten, som består av lesing av pensum og en dobbelttime med forelesninger i uka. Seminarvarianten har begrenset kapasitet og det gis prioritet til studenter med opptak til studieprogram.
* De fleste exphilforelesningene podcastes og ligger åpent tilgjengelige på nettet.

– Exphil er et vanskelig emne som krever mer selvstendig arbeid enn det de som går rett fra videregående skole og til selvstudier er klare for, konstaterer universitetslektor og exphilkoordinator Aksel Øijord. Han sier rett ut at han synes synd på disse studentene.

Håper på færre stryk

Da Norgesuniversitetet like før jul fordelte 10 millioner kroner på 15 prosjekter i hele landet, ble UiO-prosjektet Flexphil tildelt 750 000 kroner. Øijord står som hovedansvarlig og med på laget har han blant andre seniorrådgiver Bent Kure fra Gruppe for digitale medier i læring (DML) på USIT.

Pengene skal brukes til utviklingen av et 100 prosent IKT-basert selvstudium i exphil, kalt Flexphil.

– Hovedtanken med Flexphil, er å gi et bedre tilbud til dem som velger selvstudievarianten, oppsummerer Øijord.

Spesielt håper han å se strykprosenten gå merkbart ned. At den vil bli like lav som den til seminarstudentene, 2,5–3 prosent, tror han ikke er realistisk. Men en indikasjon på at Flexphil kan lykkes delvis, er i alle fall at strykprosenten allerede er begynt å synke parallelt med at de ordinære exphilforelesningene er blitt podcastet og lagt åpent på nettet.

Skal fenge rastløse 19-åringer

Kursopplegget i Flexphil skal ha to hovedkanaler for formidling: De ordinære lærebøkene og ulike videoopptak av forelesninger, samtaler og diskusjoner.

Studentene vil ikke få noen veiledning underveis eller mulighet til faglige samtaler med lærer eller veileder. De vil være like mye overlatt til seg selv som i den eksisterende selvstudievarianten, noe både Øijord og Kure erkjenner kan virke uvant og skremmende i et humanistisk fag.

Norgesuniversitetet

* Kunnskapsdepartementets organ for å fremme IKT-støttet og fleksibel utdanning, og samarbeid med arbeidslivet.
* Gjennom å finansiere utviklingsprosjekter ved universiteter og høgskoler, fremmer Norgesuniversitetet IKT-støttet og fleksibel utdanning. De utvikler også kunnskap og sprer informasjon om utdanningene.
* Norgesuniversitetet deler hvert år ut midler til prosjekter innenfor fleksibilisering av høyere utdanning, utvikling av digitale læringsressurser og samarbeid med arbeidslivet.
* 15 prosjekter får støtte i 2013. Prosjektene skal bruke IKT til å fleksibilisere studium, utvikle digitale læringsressurser, og utvikle studium i samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet.
* UiO fikk tilslag på tre søknader. I tillegg til at prosjektet Flexphil fikk 750 000 kroner, fikk prosjektene «Fleksibelt årsstudium i kirkelig undervisning» på TF og «Fleksibel mastergrad i IKT og læring» ved InterMedia 900 000 kroner hver.

Derimot skal forelesningene være ekstra gjennomtenkte og forseggjorte. Her blir det ingen rene monologer, forklarer Kure:

– Undervisningen skal være laget slik at den klarer å holde på oppmerksomheten til 19-åringer. Et eksempel kan være at et filosofisk emne presenteres gjennom en samtale mellom to forelesere eller studenter på en kafé.

Vil hente inn «kjendiser»

For å øke motivasjonsfaktoren ytterligere, ser Kure og Øijord dessuten for seg å benytte «kjendiser» som forelesere og/eller som innslag underveis.

– Det er ansporende for en student at ens personlige forbilde formidler pensum, forklarer Øijord.

I søknaden nevnes navn som Dag Hessen (biologi), Thomas Hylland Eriksen (sosialantropologi) og Per Fugelli (medisin) som eksempler, men om akkurat disse tre kommer til å bidra, er ikke avklart.

For å sikre en viss progresjon, og for å unngå skippertaksmentalitet, legges det opp til flervalgstester underveis. Disse må etter planen bestås før studenten kan gå videre til neste emne. Å bestå disse testene, blir imidlertid ikke obligatorisk for å få gå opp til eksamen.

Nytenkende

Studiet forventes igangsatt som prøveordning våren 2014 og på ordentlig fra høsten 2014. Fram til da skal Øijord, sammen med andre lærere på exphil og folk fra DML-gruppen på USIT jobbe med de tekniske og pedagogiske løsningene.

Meningen er at løsningen skal kunne brukes også på andre HF-fag, framhever Øijord, og beskriver prosjektet som nytenkende både innen humanistiske fag generelt og i exphilstudier spesielt.

– Flexphil vil kunne gi ringvirkninger for hele det humanistiske feltets bruk av IKT, slår han fast.

Taper penger på frafall og stryk

Dagens høye strykprosent og frafall rammer ikke bare den enkelte student. Også universitetet er skadelidende.

– I eksamenslokalene er det alltid masse ledige pulter. Det er et traurig syn, og for UiO er det både et økonomisk og administrativt problem, beskriver Øijord.

– For UiO generelt er gjennomstrømming et problem, og når studenter faller fra eller stryker, mister universitetet økonomisk uttelling for gjennomførte studiepoeng. Prosjektet vårt kan dermed knyttes til målet om å øke studentgjennomstrømmingen, fortsetter han.

Exphil utgjør en særlig utfordring her, fordi alle bachelorstudenter må gjennom det. Og det å bestå exphil på første forsøk, gir bedre studieselvtillit generelt, mener universitetslektoren.

Tror motreaksjon kan komme

Øijord og Kure ser ellers for seg at Flexphil kan bidra til å øke studenttallet.

– Vi håper på det og legger opp til det. Nettilbudet er fritt og tilgjengelig hvor som helst og når som helst. Også om natta. Det ligger i det fleksible. Studentene er helt uavhengige av campus, sier Øijord.

Å bo et annet sted i landet eller verden og møte opp til eksamen ved UiO er mulig også i dag, men med Flexphil kan det altså bli mer attraktivt. Men skulle pågangen bli veldig stor, tror Kure det kan komme en motreaksjon.

– Man vil jo også at folk skal være fysisk til stede på forelesninger, på bibliotekene og så videre, poengterer han.

– Vi legger ikke opp til at selvstudium skal bli normalen: Det kvalitativt beste studiet for en student er og blir seminar med personlig veiledning, tilføyer Øijord.

MOOC

Flexphil kan sees i sammenheng med trenden MOOC, Massive Open Online Courses, som er stort i USA, forteller Kure.

MOOC er åpne, nettbaserte kurs som vanligvis ikke fører til noen grad. Blant tilbyderne av de kostnadsfrie kursene er Stanford, Harvard og Massachusetts Institute of Technology (MIT).

– Den første MOOCen jeg kom borti selv, var på Stanford, den hadde over 180 000 studenter. MOOC-studentene får ikke noen formell eksamen fra Standford eller de andre universitetene, men de får kompetansen. Så blir det opp til arbeidsgivere å vurdere om de vil godta et kursbevis fra en MOOC, sier seniorrådgiveren.

I likhet med MOOCene vil Flexphils nettsider med faglige tekster, forelesninger, faglige dialoger og flervalgstester være åpne og tilgjengelige for hvem som helst. Helt det samme blir det likevel ikke: for å gå opp til eksamen, må man være tatt opp som student på UiO.