– Tåpelig å si at dette er første skrittet til outsourcing

– Vil denne omorganiseringen løse UiOs utfordringer? Svaret gir seg selv: I beste fall neppe. Det slo Paul Bjerke fra DeFacto Kunnskapssenter for fagorganiserte fast på et allmøte på UiO i går.

En uke og en dag før omorganiseringen av sentraladministrasjonen (SA5) skal opp i Universitetsstyret, arrangerte fagforeningene på UiO i fellesskap et allmøte for å presentere og diskutere de foreslåtte endringene (se faktaboks).

– Lavt presisjonsnivå

Bjerke var blant de inviterte innlederne, og han hadde lite til overs for Internt handlingsrom (IHR).

– Det er en utbredt idé at problemer kan løses med omorganiseringer. Og det er åpenbart at IHR-sekretariatet og universitetsdirektøren tror at IHR vil løse alle problemene på UiO. Men det er i notatet til styret ingen argumenter for hvorfor IHR vil gi gevinster. Presisjonsnivået og fagligheten er lav, og det er karakteristisk for hele prosessen, argumenterte han.

Noe lignende ble poengtert av innlederen Astrid Waaler Kaas, kontorsjef på Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling.

– Det er synd at ikke fagkunnskapen som finnes internt på UiO, er benyttet mer i prosessen, sa hun.

En ansatt i Forskningsadministrativ avdeling som tok ordet, sa det slik:
– Hovedinnvendingen min er at det er et for slett analytisk arbeid som ligger til grunn. På et universitet må man kunne forvente bedre enn dette.

Også hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet på UiO og vara i Universitetsstyret, Kristian Mollestad konstaterte at det som mangler i det som nå ligger på bordet, er analysen.

– Tjenesteleveranseenheten ble ikke utredet

Bjerke eksemplifiserte ved å vise til den tidligere planlagte enheten for tjenesteleveranser: Leveranser som lønn, regnskap og arkiv var tenkt skilt ut i en egen fellestjeneste underlagt Universitetsdirektøren. Det ferdige vedtaksforslaget ble imidlertid endret i siste liten, fordi det ikke var forhandlet med fagforeningene.

– Vedtaket ble utsatt, med den begrunnelse at det skulle utredes. Men det ble aldri noen utredning, og nå sier Universitetsdirektøren at det ikke vil bli en slik enhet, sa Bjerke. Han beskrev det som lite betryggende at beslutningen ikke er begrunnet.

– Hvorfor har de endret syn? Ble de overbevist av fagforeningene? Skyldes det taktiske årsaker? spurte han.

– Legger til rette for outsourcing

Samtidig konstaterte Bjerke at prinsippene for enheten er blitt med videre under et annet navn.

– Ledelsen sier at de ikke kommer til å benytte seg av bestiller-utfører-modellen. Men problemet er at det de vil gjøre nå, er et organisasjonsgrep som bare gir mening dersom det er det de har tenkt å gjøre.

– Universitetet legger til rette for outsourcing og konkurranse, noe som er helt i tråd med tidens organisasjonsmote, hevdet han.

Han kom samtidig med sterk kritikk mot det opprinnelig japanske rasjonaliseringsverktøyet Lean. NTL-UiO hevder i brosjyren «Ja til medbestemmelse og tillit – Nei til Lean», at metoden bygger på at de ansatte skal overvåkes med stoppeklokke.

– Lean-tankegangen ligger til grunn for IHR, slo han fast, og viste samtidig til at universitetet på et tidligere stadium i prosessen leide inn et dansk konsulentfirma til å innføre Lean-rutiner på UiO.

Flere styremedlemmer i salen

Universitetsstyrets medlemmer var spesielt inviterte til å delta på møtet som publikum. Professor Hanne Haavind og studentrepresentant Helge Schwitters dukket opp og tok ordet. Schwitters oppfordret fagforeningene og de ansatte til å sende studentrepresentantene informasjon på e-post. Haavind hadde mer på hjertet.

Representanten for de faste, vitenskapelige ansatte i styret syntes ikke alt som var kommet fram på møtet var like konstruktivt:

– Det er fint med motforestillinger. Men det er tåpelig å si at dette er første skrittet til outsourcing. Ja, kanskje stemmer det for renhold og kantine, men etter mitt skjønn er det feil å si at det blir det generelle resultatet, sa hun.

Ønsket mer treffsikker kritikk

Professoren var også skeptisk til Lean-kritikken og anklagene om stoppeklokkeregime.

– Det er ikke det som kommer til å skje. Det er greit med krangler, men kritikken må være mer treffsikker, poengterte hun.

Paul Bjerke var uenig:

– Det var ledelsen som leide inn et konsulentfirma for å innføre Lean-metoder. Og outsourcing av tjenester ble foreslått av «roller og ansvar»-gruppa i fjor. Direktoratet for forvaltning og IKT ønsker dessuten at statlige institusjoner outsourcer tjenester som lønn og IT til et sentralt, statlig organ. Alle kan se hvor det blir av dette organet, om FrP kommer til makta, argumenterte han.

– Ser behovet for endring

Universitetsledelsen og IHR-sekretariatet hadde etter gjentatte forespørsler takket nei til å delta på møtet. Det nærmeste de frammøtte kom en leder denne dagen, var kontorsjef Astrid Waaler Kaas.

– Jeg sa ja til å komme fordi jeg har tro på diskusjoner og åpen dialog. Og da må man møte opp der diskusjoner skjer, poengterte hun. Samtidig understreket hun at hun stilte på møtet som ansatt, ikke som representant for «dem som ikke kom».

Waaler Kaas fortalte at hun som kontorsjef flere ganger har opplevd mangel på tillit fra kollegaer høyere opp. Hun opplever å ha stort ansvar men lite myndighet, og må ofte forholde seg til beslutninger fattet over eget hode.

Kontorsjefen har tidligere skrevet flere leserbrev i Uniforum om omorganiseringen, og er for det meste positiv til prosessen:
– For meg handler IHR om utvikling. Jeg er motivert og ser behovet for endring. Men, uten ansatte som er motivert og ser behovet, er det tvilsomt om ledelsen vil lykkes, spådde hun.

Det faglige blikket

Et faglig blikk på omorganiseringen ble sikret av sosiologiprofessor Fredrik Engelstad. Han jobber til daglig med organisasjonsteori, og ble i startfasen av prosessen spurt av ledelsen om han ønsket å bidra med følgeforskning. Dette takket han nei til, men sa på allmøtet at han likevel har vært på «noen møter» om omorganiseringen.

– Det jeg synes er underkommunisert i prosessen, er problembeskrivelsen: Vi ser i dag at administrasjonen vokser sterkere enn den faglige aktiviteten, offentlig sektor opplever et konstant økonomisk press og det eksisterer også lovpålagte krav om at en skal ha orden i sakene, oppsummerte professoren.

Han sa seg enig med Bjerke i at omorganiseringer ofte ikke løser problemer. Samtidig mente han at de problemene han listet opp, gjør at omorganiseringer heller ikke er til å unngå.

– Enheter lukker seg

En konsekvens av Internt handlingsrom er at det legges til rette for et større skille mellom drift og strategi. Noen skal tenke, mens andre skal utføre. Dette kan medføre problemer, forklarte professoren.

– Enheter har en tendens til å lukke seg. Så om man deler sentraladminsitrasjonen i to, vil den få to kulturer. De to kulturene kan da få problemer med å snakke sammen, det kan oppstå uselvstendiggjøring og det kan skape kilder til målforskyving, sa han

Gevinsten ved å innføre «nærhetsmodellen», må på samme måte veies opp mot sjansen for at fakultetene blir selvtilstrekkelige, mente professoren.

Engelstad oppfordret ellers kritikerne til å vri debatten om outsourcing til å handle mer om økonomi:
– Det å operere i markedet kan være både kostbart og tidkrevende, påpekte han.

I tillegg understreket professoren betydningen av god dialog med arbeidsgiver:

– Bedriftsledere er ikke upåvirkelige. Det er viktig å snakke med dem og finne et felles språk.

GODT OPPMØTE: Det var mange som tok turen til auditorium 1 i Sofus Bugges hus mandag formiddag.  Foto: Ola Sæther

Les også:

* – Ingar Pettersen har for mye makt
* Får gode tilbakemeldinger på omorganiseringen