Babill Stray-Pedersen, Norges første ukebladlege og den første kvinnen som ble heltidsprofessor i kvinnesykdommer og fødselshjelp

Babill Stray-Pedersen møter oss på sparkesykkel i vestibylen til Barne- og kvinneklinikken på Rikshospitalet. Sparkesykkelen avlaster benet som aldri er blitt helt bra etter at hun brakk ankelen i Turkmenistan for fjorten år siden. Da hadde hun vært med på å kartlegge helseforholdene for kvinnene i landet, og blant annet konstatert at rundt en tredjedel av de gravide hadde hepatitt C. Hun turte ikke å bli operert på sykehuset, men å reise tilbake til Norge før tiden, var heller ikke aktuelt. Hun skulle jo holde kurs for turkmensk helsepersonell.

I Turkmenistan bidro hun til å redusere mødredødeligheten med 50 prosent på få år.

– Dette er vel det jeg er mest stolt av, sier hun.

Den første damedoktoren

Babill Stray-Pedersen har arbeidet med kvinnehelse siden begynnelsen av 70-tallet. Interessen ble vekket da hun som legestudent reiste over svenskegrensa for å jobbe som legevikar i feriene.

På noen av stedene hvor hun vikarierte, hadde det ikke vært en damedoktor før, og mange kom med typiske kvinneplager.

– Jeg følte at disse tingene kunne jeg ikke nok om. Da jeg ble ferdig på doktorskolen, gikk jeg derfor rett til professoren på kvinneklinikken på Rikshospitalet og ba om å få lov til å jobbe der. 

Som kliniker har hun gått gradene fra assistentlegevikar til seksjonsoverlege for fødeavdelingen ved Aker sykehus, en stilling hun forlot da hun i 1996 ble tilbudt heltidsstilling som professor ved Universitetet i Oslo.

På verdenstoppen

På universitetet fikk Stray-Pedersen ansvaret for undervisningen i kvinnesykdommer og fødselshjelp. Sammen med daværende studiedekan Borghild Roald gjorde hun dette til et internasjonalt semester, dvs. at undervisningen foregår på engelsk.

–Temaet mor og barn er i høyeste grad globalt. For andre år på rad har ”Save the children” kåret Norge til verdens beste land for gravide og fødende. Vi i Norge er heldige, men vi bør også vite hvordan det er ellers i verden. Dette er en av grunnene til at jeg syntes det var viktig å ha et internasjonalt semester, sier hun.

Stray-Pedersen er også kjent som landets første ukebladlege. Det er hun stolt av, selv om mange av kollegene rynket på nesen. 

Det startet med en artikkelserie i Alle kvinner, etterfulgt av over 20 år med ansvaret for legespalten i ukebladet Hjemmet. Babill fikk tusenvis av brev, noe som gav henne et unikt innblikk i kvinners helseplager, og la grunnlaget for en avhandling om massemedienes betydning for kvinners helse.

Hennes virksomhet som helsejournalist og forskningen rundt dette sikret henne i 1985 både Kong Olavs gullmedalje ved Universitetet i Oslo og Helsedirektoratets utmerkelse, Karl Evangs pris for folkeopplysning.

På 90-tallet tok hun skrittet over på nettet med en helsespalte for Legeforeningen. Hun hjalp også Karolinska Institutet i Stockholm med å starte opp en web-basert spalte for gravide og helsepersonell, en spalte som fortsatt er hyppig besøkt.

Suksessrate på over 90 prosent

Infeksjoner har vært en ledetråd i forskningen hennes fra hun i 1979 tok doktorgrad på toksoplasmose i svangerskapet, en katteparasittinfeksjon som kan smitte over til fosteret dersom  moren smittes i graviditeten

Siden har hun forsket på røde hunder og bidro til å innføre vaksinen mot barnesykdommen. Hun har også forsket på svikt i reproduksjon. I alt har hun fulgt opp over 800 kvinner med gjentatte, spontane aborter.

– Etter utredning, korreksjon og behandling lykkes det over 90 prosent å få barn, forteller hun.

Hennes vitenskapelige produksjon er enorm. På 1990-tallet startet hun forskning på fosterdød i mors liv, eller dødfødsel, et upløyd område, ifølge Babill Stray Pedersen. Hennes stipendiat, Fredrik Frøen, satte temaet på verdenskartet.

Sammen med søsteren, som er geriatriker, har hun også forsket på de kvinnelige hormonene til eldre kvinner med alzheimer.

– Jeg har jobbet med kvinnehelse fra A til Å. I dag blir legene mer og mer spesialiserte. Tiden krever det, konstaterer hun.

Globalt engasjement

Fra slutten av 90-tallet har det globale engasjementet vært stort.

Som rådgiver for FN, NORAD og WHO har hun holdt kurs og gitt råd til helsemyndigheter og helsepersonell i hele verden.

Hun har vært med på å lage retningslinjer for kvinnesykdommer og fødselshjelp i de baltiske statene, veiledet helsepersonell i India og forelest om helsespørsmål knyttet til immigrantgrupper i Australia.

I Zimbabwe er hun stolt over å ha vært med på å bygge opp en tverrfagelig  forskningsenhet.

– Universitet i Oslo er det eneste universitet som har vært tilstede  i det kriserammede landet de siste ti årene, sier hun.  

I Argentina har hun i mange år vært involvert i et prosjekt for å øke kunnskapen om reproduktiv helse og familieplanlegging. Mens det i Argentina fødes ca. 600 000 barn hvert år, utføres det ca. 500 000 illegale aborter, og mange tenåringsjenter dør.

I Buenos Aires ble hun nylig utnevnt til universitetets første æresprofessor fra Europa. Æresprofessor er hun også på Queens University i Belfast. 

Listen over verv er lang. Hun har blant annet vært viseformann i Verdens kvinnelige legers forening. I Norge har hun i mange år deltatt i ledelsen av Norske kvinners sanitetsforening. Hun var også en av intiativtakerne til Norsk osteoporoseforening.

Snart professor emeritus

Snart fyller hun 70 år, og til sommeren går hun av med pensjon. Men Babill Stray-Pedersen har ingen planer om å sette seg til i sofaen.

Blant de mange universitetene som ønsker henne som gjesteprofessor, er Universitetet i Umeå.

Hun tror ikke hun vil påta seg ansvaret for flere norske ph.d. studenter, men hun ønsker å fortsette å hjelpe utenlandske studenter. 

– Disse studentene blir ledere som er med på å bygge landene sine. Dette er kompetansebygging som varer, hevder hun.

Som professor emeritus vil først og fremst få mer tid til å arbeide med prosjekter. I Bosnia planlegger hun et prosjekt om romkvinners reproduktive helse. Med støtte fra Letten foundation er hun også i gang med et større prosjekt i Nepal.

Under et tidligere opphold i landet oppdaget hun at gravide i enkelte områder daglig drikker risbrennevin med en alkoholstyrke på mellom 40 og 60 prosent. Resultatet er at fostre skades i mors liv, og at det registreres leverskader blant ungdom helt ned i 15-årsalderen.

– Jeg kan ikke forlate denne verden, før denne tradisjonen er påpekt og endret. Men det er viktig at det er nepalerne selv som undersøker og griper fatt i dette, ikke jeg, som representerer den vestlige kulturen.

Mange norske barn fødes for tidlig

Også i den rike del av verden er det ting å gripe fatt i.

I Argentina blir halvparten av alle barn født med keisersnitt. 

– I tillegg til at dette er unødig kostbart, påføres kvinnene ekstra påkjenninger i ukene etter fødselen og risiko for blødninger og andre komplikasjoner ved senere svangerskap, påpeker hun.

 I Norge var Stray-Pedersen med på å innføre tre uker av svangerskapspermisjonen før fødselen. I dag spør hun seg om denne perioden burde starte tidligere. Årsaken er at mange norske barn fortsatt fødes altfor tidlig, og antallet har de siste årene vært konstant eller stigende.

– Dette er en gåte forskerne ikke har klart å løse, påpeker hun.

Hun tror ikke overgangen til pensjonisttilværelsen blir så stor.

– Så lenge helsa holder, er alt greit. Jeg er privilegert som har fått lov til å arbeide med ting jeg brenner for. Å hjelpe andre med det jeg kan, er livet mitt.