– Vi må gå noen runder med oss selv

Førstkommende søndag var foredraget «Fremtidens utstillingsveksthus» ved forsker og prosjektleder Finn Ervik satt opp på programmet til Naturhistorisk museum.

Nå er arrangementet avlyst.

– Når det ikke kom noen penger over statsbudsjettet, er det vanskelig å holde foredrag om emnet. Så da foretrakk vi å avlyse, forklarer museumsdirektør Arne Bjørlykke.

Bortkastede penger?

Direktøren legger ikke skjul på at han hadde forventet at bevilgningen skulle komme. Tomten står klar, og Oslo kommune har allerede gitt rammetillatelse til å bygge.

– Vi er veldig skuffet. Vi trodde at vi etter fire år med omfattende forprosjektering, skulle få midler til å bygge. Og vi var av den oppfatning at regjeringen var interessert i et nytt veksthus. Men så viser altså statsråden litt nonchalant til at det finnes mer prekære behov enn dette.

Det er Kunnskapsdepartementet som har betalt for prosjekteringsfasen. Til sammen er det brukt rundt 40 millioner kroner, penger som ifølge Bjørlykke vil være fullstendig bortkastede om man ikke går videre med prosjektet.

Nå vil museet foreta en intern gjennomgang av forløpet i saken.

– Vi må gå noen runder med oss selv. Vi må spørre oss om hvorfor bevilgningen har uteblitt. Er det kanskje noe ved prosjektet vi må forbedre? funderer Bjørlykke.

– Merkelig av en rødgrønn regjering

Dagen forslaget til statsbudsjett ble lagt fram, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen til Uniforum at mange viktige bygg står i kø i universitets-og høgskole-Norge, og at det finnes mer prekære behov enn nytt veksthus.

Det er to måter å tolke dette på, ifølge Bjørlykke:

– Det ene er at vi ved Naturhistorisk museum ikke har gjort jobben vår med å forklare behovet for prosjektet vårt. Og her bør vi se mer på vår egen argumentasjon. Men det kan også ses som en del av et større bilde. For det er ikke bare veksthuset hun svikter. Halvorsen nedprioriterer alt som går på universitetsmuseer, og følger dermed ikke opp stortingsmeldingen «Tingenes tale» fra 2007/2008. Derimot ser vi at museene som ligger under Kulturdepartementet, opplever en betydelig økning i bevilgningene.

Viktig for naturfagsrekrutteringen

Et nytt veksthus på Tøyen vil kunne trekke 250 000 mennesker årlig, tror Bjørlykke. Han mener det har potensial til å bli en turistattraksjon på linje med veksthusene i London, Paris, Gøteborg og Helsinki.

Gjennom et veksthus kan de besøkende oppleve ulike klimatiske soner, så som den arktiske og den tropiske, og kontrasten mellom disse. En avdeling for kjøttetende planter blir det også, forteller direktøren. På et overordnet plan vil det adressere problematikken rundt biomangfold, og Bjørlykke mener veksthuset dessuten kan bidra til å styrke rekrutteringen til naturfagene.

Plass til både veksthus og Munch?

– Er det slik at det foreligger en konflikt mellom nytt veksthus og et eventuelt nytt Munch-museum samme sted?

– Noen hevder at det eksisterer en slik konflikt. At det vil bli trangt om plassen dersom området skal romme både nytt veksthus og nytt og gammelt Munch-museum. Så om det blir nytt Munch-museum på Tøyen eller om det blir i Bjørvika, er ulike scenarier vi vil se på nå. For oss blir det helt klart enklere dersom området videreutvikles uten Munch-museet.

Bjørlykke ønsker å styrke Tøyen som et senter for naturvitenskap, og ser mange tegn til at det kan skje:

– Oslo kommune satser nå på at Hersleb videregående skole skal spesialisere seg på biofag og geofag, noe som åpner for et tettere samarbeid med oss. Vi er også i dialog med Naturfagsenteret på UiO i forbindelse med at de kanskje skal flytte inn i det gamle Munch-museet, forteller han.

At den rødgrønne regjeringen, gjennom fraværet av veksthusbevilgning signaliserer at den ikke ønsker å være med på denne videreutviklingen av Tøyen, synes direktøren er merkelig.

– De gråter over flyttingen av Munch, men hvis de ønsker å utvikle Tøyen for å få en ny dynamikk på Oslo øst, bør de merke seg at det nesten ikke har vært bevilget penger til museene her på 100 år.

Private gaver glipper

Flere private givere har tidligere donert penger til det nye veksthuset.

I 2007 sponset Jens Ulltveit-Moe prosjektet med 50 millioner kroner. Samme år ga selskapet Yara 10 millioner, mens Sparebankstiftelsen DnB Nor donerte tre millioner til veksthusets arktiske utstilling i 2010. I tillegg kommer flere andre private bidrag.

– Hva skjer med de private gavene veksthuset alt har fått? Står de i banken?

– Pengene fra Jens Ulltveit-Moe får vi når vi starter å bygge. Til tross for at ventetiden er lang, ønsker han fremdeles å støtte oss. Yara derimot, har trukket sin bevilgning. De hadde satt en tidsfrist ut 2011, forteller Bjørlykke.

– Kan det være aktuelt å finansiere hele museet med private gaver?

– Det er ikke så veldig sannsynlig at vi kan få til det. Med en kostnadsramme på 400 millioner blir det for vanskelig.