Presenterer unike opptak fra den burmesiske motstandskampen

– Dette er et enestående materiale som vi ikke visste eksisterte, erklærer lederen for radio- og tv-kanalen Democratic Voice of Burma, Aye Chan Naing.

Sammen med kanalens nestleder, Khin Maung Win og leder for Den norske Burmakomité, professor Harald Bøckman, er han invitert til Universitetet i Oslo for å få se opptak fra den burmesiske motstandskampen tidlig på 1990-tallet.

De ansvarlige for visningen er Arild Boman, leder for UiOs Kunnskapskanalen som på begynnelsen av 90-tallet het Mediekultur, og produsenten Arve Nordland.

Studentledere

Dette er materiale som vekker mange minner hos de to burmesiske gjestene. Som medlemmer av motstandsorganisasjonen All Burma Students Democratic Front deltok de begge aktivt i opprøret mot militærregimet i 1988. Begge ble også tvunget til å forlate Burma da regimet slo hardt tilbake.

Aye Chan Naing dro til Sverige som representant for studentorganisasjonen. Der ble han til han i 1992 fikk i oppdrag av eksilregjeringen å være med på å etablere en motstandsradio i Oslo.

Eksilregjeringen var blitt dannet da militærregimet til tross for et massivt nederlag i flerpartivalget i 1990, nektet å overlate makten til opposisjonen.

Ledet jungelradio

Khin Maung Win reiste først til Thailand og deretter videre til byen Manerplaw i et område i den sørøstlige delen av Burma kontrollert av Karen- minoriteten.

Der hadde eksilregjeringen etablert et hovedkvarter, og Khin Maung Win fikk i oppdrag å lede studentbevegelsens informasjonskontor. Et av tiltakene han stod bak, var å etablere et radiostudio i byen. Utstyret ble senere flyttet ut i jungelen, hvor sendingene fortsatte til militærregimet vant kontrollen over området i 1994.

Men før dette var også Khin Maung Win blitt bedt om å reise til Norge for å være med på å bygge opp en motstandsradio.

Burmaradioens opprinnelse

– Disse opptakene belyser også litt av historien til oppstarten av Democratic Voice of Burma, opplyser Arild Boman på presentasjonen som finner sted i InterMedias lokaler i Forskningsparken.

For ham startet det hele da han våren 1991 tok imot en burmesisk delegasjon ledet av statsministeren for Burmas eksilregjering Sein Win.

Delegasjonen som var kommet til Norge i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris til motstandsbevegelsens samlende lederskikkelse Aung San Suu Kyi, benyttet samtidig anledningen til å be om hjelp til å etablere en burmesisk motstandsradio.

En rekke aktører, blant dem lederen for den nyopprettede Burmakomiteen Hallvard Kåre Kuløy og journalist og bistandsarbeider Arne Fjørtoft bidro i prosessen, som involverte både Utenriksdepartementet, NRK, Kulturdepartementet og Universitetet i Oslo.

– Burmaradioen har på mange måter vært et særlig dristig prosjekt, hvor burmesernes egen innsats har vært avgjørende for etableringen av en uavhengig kringkasting, understreker Boman.

Intervju med statsministeren

På universitetet fikk delegasjonen blant annet en praktisk innføring i Mediekulturs utstyr for produksjon av radio- og tv-sendinger.

Materialet Aril Boman og Arve Nordland presenterer over tjue år senere, inneholder blant annet TV-opptak med eksilstatsministeren i Mediekulturs eget studio. 

– Disse opptakene i Oslo var burmeserne med på å spille inn, opplyser Boman.

Størstedelen av opptakene er imidlertid tatt i Asia i 1992.

– Under besøket hos oss la burmeserne vekt på behovet for å spre informasjon fra Burma og i Burma. Da en norsk delegasjon i mars reiste for å bistå eksilregjeringen, ble det bestemt å sende en produsent til området for å dokumentere motstandsarbeidet, forteller Boman.

Produsenten som fikk oppdraget, var Arve Nordland.

Intervjuer med moststandsledere

I Thailand får Nordland et nytt møte med statsministeren for eksilregjeringen. Materialet som gjestene får se, inneholder også opptak med en rekke andre sentrale aktører i motstandskampen, blant disse fagforeningsledere og ledere for Karen-geriljaen.

Aye Chan Naing og Khin Maung Win kjenner igjen mange av ansiktene.

– Aung San Suu Kyi vil ha stor interesse av disse opptakene, mener Khin Maung Win.

Også opptakene Nordland gjorde i burmesiske flyktningeleirer i Thailand, vekker hans interesse.

– Mange burmesere kjenner ikke til at disse leirene eksisterer, sier han.

Materialet fra Thailand viser også Hallvard Kåre Kuløy under et seminar om menneskerettigheter for burmesiske motstandssoldater, og den norske legen Hans Husum i samtale med krigsskadede flyktninger.

Inn i kampsonen

Husum er også med når Nordland reiser videre inn i Burma. På opptakene får gjestene se geriljasoldatene som hjelper Nordland og Husum inn i det Karen-kontrollerte området. De får også se opptak fra båtreisen gjennom jungelen til Manerplaw.

Materialet fra Manerplaw gir Khin Maung Win et gjensyn med flere av kollegaene i det provisoriske radiostudioet han var med på å sette opp i byen. 

I det siste opptaket fra eksilregjeringens base rapporterer Nordland om et massivt luftangrep, som tvinger han til å forlate området.

De aller siste opptakene Nordland og Boman presenterer, er tatt av burmeserne selv, med videoutstyr fra Mediekultur som Nordland overlot til burmeserne da han reiste ut av landet.

– Disse opptakene ble sendt til Norge og kringkastet på tv og satellitt fra Blindern tidlig på 90-tallet.  Dermed kunne vi undersøke noen muligheter for å spre informasjon via tv, også internasjonalt utenfor regimets kontroll, bemerker Boman og legger til at også forskningsmessig var dette interessant.

– Men video- og satellitt-teknologien var ennå tilgjengelig i Burma.  Fra 2005 bygde burmeserne selv ut et slikt kretsløp, med lokale reportere som har arbeidet under meget vanskelige forhold og med sendinger fra Norge. Dette kretsløpet har hatt stor betydning for informasjonstilgangen ikke bare i Burma, men også i verdenssamfunnet i de siste årene, påpeker han.

Historisk verdi

Arild Boman forteller at årsaken til at det har tatt så mange år fra opptakene på UiO i 1991 og fra Thailand og Burma i 1992 ble gjort, til Kunnskapskanalen og InterMedia nå kan presenteres dem samlet, er at viktige deler av materialet fikk tekniske skader i jungelen.

– Nå har vi ved hjelp av nye teknologiske metoder lykkes i å rense det skadede materialet for støy. Kvaliteten bærer selvfølgelig preg av at opptakene er gamle, men dette er likevel et materiale som har burmeserne tillegger historisk verdi, sier han.

At materialet presenteres på et tidspunkt hvor utviklingen i Myanmar bærer et håp om at militærdiktaturets æra går mot slutten, ser han på som et lykkelig sammentreff.

Veien videre

– Kanskje kan dette materialet være et tilskudd til å vise situasjonen og motstanden i Burma i tiden etter valget i 1990 da det var lite uavhengig dokumentasjon, sier han.

– Nå er tiden inne til å gå inn i nye praktiske forsknings- og utviklingsprosjekter hvor nye muligheter og problemer på kommunikasjonsområdet kan undersøkes konkret. Dette feltet er så viktig at forskningen ikke kan la det ligge, avslutter han.