Antiamerikanisme hindrer kunnskap om USA

I Norge har vi tatt USA for gitt og glemt å forske på supermaktens indre forhold. Etter 11. september 2001 er behovet blitt akutt, mener tre forskere Uniforum har snakket med.

11. SEPTEMBER: - USAs styrke har tradisjonelt vært landets selvinnsikt, men denne egenskapen er blitt sterkt svekket i kampgnyet etter 11. september, mener forsker ved SUM, Harald Bøckman.
Foto: Lars Hoff

- En kulturelt basert antiamerikanisme hindrer norske akademikere i å forske på verdens eneste gjenværende supermakt. Hvis vi ikke forstår amerikansk innenrikspolitikk, forstår vi heller ikke supermaktens nye atferd i utenrikspolitikken, uttaler professor Bernt Hagtvet ved Institutt for statsvitenskap ved UiO. Han karakteriserer mangelen på et eget lærested i Norge for forskning på USA som skandaløs.

Vietnam-syndromet

Han får delvis støtte fra Ole O. Moen som skylder på det såkalte "Vietnam-syndromet" som har gjort det politisk ukorrekt å studere USA på grunn av Vietnamkrigen.

- Antiamerikanismen bunner dels i en kritisk holdning til amerikansk utenrikspolitikk, men også i en nedlatende holdning overfor amerikansk massekultur. Det som er nytt etter kommunismens fall, er at denne holdningen ikke lenger er forbeholdt venstresiden, men har spredd seg langs hele det politiske spekteret, sier Moen. Han er førsteamanuensis ved Institutt for britiske og amerikanske studier (IBA) ved UiO og for tiden generalsekretær for Europas 4200 amerikanister.

Han mener imidlertid at antiamerikanismen først og fremst er et problem for fagfeltene statsvitenskap og historie. - På mitt institutt har vi siden 1989 hatt et eget studium i Nord-Amerika-kunnskap med 80 prosent vekt på USA og 20 prosent på Canada. Og disiplinen kulturkunnskap innenfor engelskfaget har drevet USA-studier i førti år, og resultatet er blitt over hundre hovedoppgaver om USA, i tillegg til individuell forskning og publisering. Det er videre blitt produsert hundrevis av oppgaver i amerikansk litteratur, som også gir innsikt i amerikansk kultur, forteller Moen.

- En nasjonal besynderlighet

- Universitetet i Oslo prøver å være et heldekkende universitet. Da er det en nasjonal besynderlighet at vi ikke har mer forskning på USA, fortsetter Hagtvet. - På mitt institutt forskes det mer på Mosambik og norsk lokalpolitikk enn på USA. På Historisk institutt har de ennå ikke greid å fylle opp et professorat i amerikansk historie. Spesielt etter 11. september er det oppstått et akutt behov for å forstå supermaktens innenrikspolitikk, historie, kultur og økonomi. Trenger vi en amerikansk millionær til å finansiere et professorat i amerikansk politikk? spør han retorisk og beklager at vi i Norge mangler tradisjonen med at rikfolk donerer penger til forskning.

Harald Bøckman, koordinator for Asia-studier ved Senter for utvikling og miljø ved UiO, er også forundret over den manglende interessen for USA i forsknings-Norge.

- Da jeg søkte på Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes database nylig, fant jeg kun ett pågående norsk forskningsprosjekt som dreier seg om USA, og det var om den amerikansk poeten Raymond Carver, forteller han.

Før og etter 11. september

USA har vært premissleverandør for mye av forskningen i Norge, særlig den samfunnsvitenskapelige, men landet har ikke selv vært et forskningsobjekt, mener Bøckman. I likhet med Hagtvet og Moen kom han første gang til USA i de skjellsettende 60-årene, først som elev på high school og senere som Fulbright-stipendiat, og har også siden hatt lengre opphold i landet.

- Vi har tatt USA for gitt i Norge. Men terrorangrepet 11. september 2001 rystet landet i dets grunnvoller. Det medførte en dramatisk endring i amerikanernes forhold til resten av verden. Det har skapt en stor usikkerhet i det amerikanske samfunnet og en følelse av å være truet fra alle kanter, sier Bøckman.

- USAs styrke har tradisjonelt vært landets selvinnsikt, men disse egenskapene er blitt sterkt svekket i kampgnyet etter 11. september. Dagens politiske elite i USA har liten innsikt i tradisjoner og tenkemåter i andre land og regioner. Bøckman betegner krigen mot Irak som et felttog med kristenfundamentalistiske undertoner, et korstog, som kan medføre ustabilitet og økt oppslutning om fundamentalistene i den muslimske verden.

- I Pakistan og Indonesia er faren for oppløsning størst.

- Verdenshistoriens største suksess

- Tross alt er USA den største suksessen i verdenshistorien. Landet har greid å lage ett folk av veldig mange folkeslag. Amerikanerne kan ofte virke hjernevasket i sin tro på at deres land er noe eksepsjonelt i verden, men alternativet ville ha vært balkanisering, tror Moen. Bøckman er ikke uenig og trekker fram de siste tiårenes vellykkede integrering av de spansktalende som nå er blitt en større minoritet enn afro-amerikanerne.

Finn Erhard Johannessen, visebestyrer ved Historisk institutt, og Per Kristen Mydske, bestyrer ved Institutt for statsvitenskap, innrømmer at USA ikke er noe prioritert forskningsfelt på deres institutter.

- Vi har nok lagt langt større vekt på Latin-Amerika og Afrika, sier Johannesen. - At det nå verken undervises om eller forskes på USA hos oss er personbestemt, sier Mydske, men benekter at det skulle ligge noen form for antiamerikanisme bak.

- Heller ikke Norges forskningsråd prioriterer forskning på USA, skyter han inn, noe som også understrekes av Moen.

En rask sjekk i forelesningskatalogen viser at det i inneværende studieår kun fins ett hovedfagsseminar på UiO som handler om amerikansk innenrikspolitikk. Det var på IBA i høstsemesteret og ble ledet av Ole O. Moen. Dette semesteret tilbyr Mark Luccarelli ved IBA et hovedfagskurs om "Globalization and Its Critics" som er vinklet både på innenriks- og utenrikspolitikken. I vårt naboland Sverige har de et eget Nord-Amerika-institutt ved Uppsala universitet.

Emneord: USA, Forskning, Terror i USA Av Lars Hoff
Publisert 3. apr. 2003 10:16 - Sist endret 10. des. 2008 14:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere