Vi er ikke attraktive nok

Innhold Neste Uniforum nr. 16 1999


- UiO har langt igjen for å nå den kvalitet på forskning og undervisning som tilbys på universiteter vi sammenlikner oss med. Vi blir ikke vurdert som attraktive nok av studentene. Det bør bekymre oss i betydelig grad, sier universitetsdirektør Tor Saglie.

Av Trine Nickelsen

- La meg ta et eksempel: På London School of Economics er det dette semesteret 120-130 norske studenter. Hovedtyngden av disse studentene kommer fra Blindern. Dette er studenter som bevisst har valgt å ta mastergraden ved en engelsk utdanningsinstitusjon framfor å ta et hovedfag hos oss. Det gjør sterkt inntrykk på meg at Universitetet i Oslo ikke lenger er det selvsagte valget for mange av våre beste studenter. På sikt kan dette føre til en tapping av fagmiljøene ved UiO. Om for eksempel SV-fakultetet skulle utvikle seg til å bli en utdanningsinstitusjon for laveregradsstudenter, er det svært uheldig. For å sikre nødvendig rekruttering til våre forskningsmiljøer, er det nødvendig å knytte studentene til oss tidlig, understreker Saglie.

Etterlyser nytenkning

Han mener UiO er nødt til å sammenlikne seg med de fremste europeiske universiteter. - Det er der vi måles, både som forskningsinstitusjon og som undervisningsinstitusjon. Mange av de utenlandske universitetene vi har snakket med, har gjennomgått en omstillingsprosess som er direkte imponerende. Vi på vår side driver stort sett på samme måte som før, uten noen radikal gjennomtenkning av vår virksomhet. Jeg tror tiden for det er fullmoden. Ikke minst viktig er det å drøfte grundig den måten vi tilbyr undervisning på, mener Saglie. Han understreker at om UiO ikke forholder seg aktivt til denne situasjonen, vil institusjonen tape konkurransen både om egne og utenlandske studenter.

Bedre læringsmiljøet

- Det interessante er at når våre studenter bevisst velger å studere i utlandet, så gjør de det ikke bare for å få en spennende og eksotisk opplevelse, men kanskje først og fremst for å møte en helt annen type undervisningskultur og undervisningsintensitet. At en del av våre studieopplegg ikke oppleves som tilstrekkelig utfordrende, bør vi ta innover oss, sier Saglie. Han mener universitetets profesjonsstudier er svært gode, men savner nytenkning når det gjelder allmennfagene. - På en del fag er det slik at en kan studere et helt år uten å ha hatt en eneste veiledningssamtale med en lærer. Nettopp i forhold til den konkurransesituasjonen vi er midt oppe i, bør vi vurdere om ikke UiO bør tilpasse seg det som er undervisnings- og studiekulturen i andre land. Han påpeker imidlertid at finansieringsgrunnlaget for en slik reform mangler i dag. - Min drøm er å kunne tilby våre studenter mer gruppebasert undervisning. Jeg ønsker at studentene skal kunne levere inn oppgaver gjennom hele semesteret og få disse fortløpende vurdert, og at de skal ha ukentlige samtaler med en lærer. Jeg tror nok at dette er en drøm jeg må leve lenge med. Imidlertid er jeg nokså sikker på at dette er retningen å gå for UiO.

Stykkprisfinansiering

Når en student ved UiO avlegger en eksamen etter normert tid i løpet av et år, betyr det at UiO, under visse forutsetninger, får 16 000 kroner i kassa. - Vi er i dag stykkprisfinansiert og resultatstyrt. Dette er elementer som har kommet sterkere og sterkere de siste årene. De signalene vi har mottatt, tyder på at dette er en utvikling som bare vil fortsette, sier Saglie.

- I vårsemesteret kunne vi konstatere en fortsatt nedgang i universitetets vekttallsproduksjon. Nedgangen er sterkere enn ved andre utdanningsinstitusjoner. Jeg vet at dette med sikkerhet betyr at vi får mindre penger å rutte med når midler på nytt skal fordeles.

Saglie mener at når denne typen resultatindikatorer inngår i planlegging og økonomistyring, innebærer det også utfordringer og muligheter. - Om vi med en begrenset ressursinnsats kan bringe flere studenter gjennom en eksamen, vil det kunne være direkte lønnsomt, selvfølgelig for den enkelte student, men også for universitetet. Vi kan bruke betydelige midler til å forbedre læringsmiljøet, og dermed øke sjansene for at studier fullføres innen normert tid. Faktisk kan UiO bruke inntil 16 000 kroner per student og likevel ikke tape på det, hvis det bringer studenten gjennom eksamen, påpeker Saglie.

Bevisstgjøring

- UiO er en hjørnestein i norsk høyere utdanning og forskning. Det vil derfor være et stort nederlag for oss selv og for det norske samfunn om vi skulle stille oss slik at vi ikke hevdet oss i toppsjiktet blant europeiske universiteter. Det må være et klart mål å forhindre at vi gradvis degenererer til å bli et middelmådig universitet, underfinansiert og med store problemer. Det krever en aktiv holdning til og en bevisstgjøring om at vi er i en konkurransesituasjon, understreker Saglie.


Innhold Neste Uniforum nr. 16 1999

Publisert 13. mars 2000 11:27 - Sist endra 1. sep. 2014 13:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere