Seinsommerdag i Botanisk hage

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1999


{short description of image}

Om kalenderen sier høst, blomstrer det ennå sommerlig vakkert i Botanisk hage. En søndag for ikke lenge siden gikk det årlige høsttreffet av stabelen.

Av Trine Nickelsen (tekst og foto)

Det er Botanisk hage i samarbeid med Venneforeningen som arrangerer "Høsttreff", en tradisjon på fire unge år. Både barnefamilier og pensjonister, ung og gammel, leg og lærd la turen til den botanisk mangfoldige hagen på Tøyen denne søndagen, for å se, nyte og lære. Septembersola varmet som en dag i den heteste fellesferien. Godt var det da å få servert forfriskende mjødurtsaft med små, søte karvekaker attåt.

Nyttige vekster

En gruppe nysgjerrige lot seg lede av en av hagens "venner", Solveig Slaatta, bort til Nytteveksthagen. Denne hagen er på sitt aller, aller beste nå på sensommeren. Her finnes medisinplanter, kryddervekster, oljeplanter, duftplanter, fargeplanter, grønnsaker, frukt og bær og mer til, 300 arter i alt.

Visste du at sikkori kan brukes som kaffetilsetning? Eller at du med ringblomster kan farge risen gul og gjøre salaten fargesprakende velsmakende. Om du vil, kan du ha malurt i begeret med brennevin, eller du kan tørke timian og lage deg en kopp te, en drikk som etter sigende hjelper mot det meste. Oregano smaker godt i sylte og rull, og blomsten farger ulla rød og vakker. Visste du at rosmarin eller "havdugg" ikke har noe med roser å gjøre, at løpstikke smaker som selleri, at bjønnrot kan brukes istedenfor karri eller at kjørvel er godt i supper og salater?

Lin er "in"

På årets høsttreff fikk publikum demonstrert hvordan lin beredes og spinnes. - Det er viktig å ta vare på en gammel tradisjon. Vi dyrker lin på gården vår i Årnes i Akershus og ønsker å spre kunnskap om et gammelt håndverk. Interessen for lin er økende både i Norge og i Europa for øvrig, sier Børge Thinn. Lin har vært brukt i uminnelige tider. I egyptiske graver er det funnet 5000 år gamle mumier som er svøpt i linremser. I Norge har lin vært dyrket siden jernalderen.

Linberedning

- Det jeg gjør nå, kalles å "bråke", demonstrerer Thinn. Med en linbråke knekkes strået opp, og linfibrene som befinner seg mellom margen og barken, blottlegges. Den påfølgende skakingen fjerner vedbiter og flis fra fibrene.

Så skal linet "hekles". Kristina Bjureke, universitetslektor ved Botanisk hage, viser hvordan en linhekle håndteres, en trefjøl med en spikermatte. - Denne prosessen gjør linet mjukt og blankt. Bare det fine spinnelinet er nå tilbake som utgjør om lag 10 prosent av den opprinnelige planten, forteller hun.

Inger Fladby Thinn spinner lintråden. - Jeg fukter litt mens jeg spinner. Et limstoff i fiberen gjør tråden rund og glatt og jevn, forklarer hun. - Garnet blir farget med plantefarger og vevet. Den fineste og tynneste tråden veves til de lekreste skjorter og kjoler.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1999

Publisert 6. okt. 1999 13:48 - Sist endra 1. sep. 2014 13:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere