- Organiseringen av universitetets museumsstruktur åpner for en utvikling mot rene opplevelsesmuseer, hevder professor Rune Halvorsen Økland ved Botanisk hage, som frykter at forskningen blir skadelidende.
![]() |
|
FRYKTER FOR FORSKNINGEN: - Mosesamlingene blir ikke mer enn et lager tørre, gamle planter om fagkompetansen ved museene svekkes, hevder professor Rune Halvorsen Økland ved Botanisk hage. (Foto: Helle Bakke) |
Av Marit Schulstok
- Hvis museene blir tappet for forskningskrefter, blir samlingene skadelidende, mener Halvorsen Økland. Han tar eksempel fra sitt eget fagfelt, moser, og framhever at museenes oppgave innebærer mer enn en ren bevaring av samlinger som allerede eksisterer.
- Hvis museene mister kompetanse på for eksempel identifisering av materialet, vil det ikke være mulig å kartlegge artenes forekomst. Uten fagkompetanse blir mosesamlingene ikke mer enn et lager av gamle, tørre planter.
Burde hatt enhetsstatus
Han kan ikke forstå hvorfor universitetsmuseene ikke fikk status som
grunnenheter, da en ny styringsstruktur ble vedtatt av Kollegiet den 15.
desember i fjor.
- Jeg er misfornøyd med vedtaket. Det er mulig jeg er radikal, men
endringene i vedtaksforslaget var ikke tilfredsstillende, mener Halvorsen
Økland.
Grunnenheter eller avdelinger skal etter universitets- og høgskoleloven ha 51 - 60 prosent representasjon av fast vitenskapelig ansatte ved enheten i sitt styre. Vedtaket som ble fattet i Kollegiet i desember, innebærer at tre av de ni styremedlemmene ved de omorganiserte museumsenhetene skal være fast vitenskapelig ansatte ved museet. Dessuten skal Kollegiet peke ut styrelederen fra tilhørende fakultet, istedenfor å velges blant de ansatte som i dag.
- At det blir oppnevnt en ekstern representant i styret for museet, er i seg selv et signal om at man ønsker en dreining mot den mer publikumsrettede delen av museumsvirksomheten. Jeg har ikke i og for seg noe imot en styrking av den virksomheten, men hvis det ikke blir tilført friske midler, vil en slik styrking nødvendigvis bety en nedprioritering av noe annet. Jeg frykter at dette andre vil være museumspersonalets engasjement i undervisning og veiledning, som er så utrolig viktig for forskningsvirksomheten, i dag så vel som i framtida.
eller fakultetstilknytning
Halvorsen Økland har hele tiden vært negativ til en
løsrivelse fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
- Løsrivelsen innebærer at museumspersonalet mister innflytelse
over styringen av eget fag. Det ser dessuten ut til at vi vil få
reduserte undervisningsoppgaver, og det er uklart hvordan det vil gå med
rekrutteringen av hovedfags- og doktorgradsstudenter. Vi får mindre
anledning til å bli kjent med studentene i den tiden de spesialiserer
seg. Jeg tror dette på sikt vil bli et kjempeproblem for samlingene
våre siden omtrent all forskning i dag skjer i grupper. Svekker man
forskningen, svekker man til slutt all virksomheten ved museet, avslutter
Halvorsen Økland.
Bestyrermøteleder for museene på Tøyen, Hans Arne
Nakrem, er enig i at den nye organiseringen legger føringer for en mer
publikumsrettet museumsmodell og at dette vil måtte gå ut over den
samlingsrelaterte forskningen om ikke friske midler tilføres.
- Men jeg deler ikke frykten for at vi skal bli rene opplevelsesmuseer.
Kollegievedtaket i desember ble ikke slik vi hadde håpet. Men det var et
kompromiss vi kan leve med, mener møtelederen for det overordnete
organet for museene på Tøyen.

Logg inn for å kommentere