Statlig løft for Urbygningen i år 2000?

Innhold Neste Uniforum nr. 3 1999


ENDELIG?: Inspirert av italienernes spesielle kulturansvar, ga Lilletun uttrykk for at han vil ta et løft for våre nasjonale klenodier; Urbygningen og Aulaen. Her sammen med universitetsdirektør Tor Saglie under feiringen av 40-årsjubillet til Det norske institutt i Roma. (Foto: Marit Schulstok)

Statsråd Jon Lilletun lover å arbeide for en renovering av Urbygningen og Aulaen i sentrum.
Konflikten mellom UiOs behov for nybygg og restaurering av en stadig mer forfallen bygningsmasse vil bare øke i tiden framover.

Av Marit Schulstok

Det var under 40-årsjubileet for Det norske institutt i Roma at Lilletun ga første signal om at han tar på alvor det statlige ansvaret for å renovere bygningene i sentrum.
– Når en ser det historiske ansvaret italienerne har for sitt store antall historiske bygninger, er det et tankekors at vi ikke har klart å ta et løft for Urbygningen, sier Kirke-, utdannings- og forskningsministeren til Uniforum.

Han mener at en restaurering av de verneverdige og historiske bygningene i sentrum nå må ses uavhengig av de utdanningspolitiske prioriteringene som har blitt tatt, blant annet for å utvide antall lesesalsplasser. Men han er foreløpig bundet av Stortingets vedtak om ikke å sette i gang med nye offentlige byggeprosjekter i 1999.
– Jeg erkjenner at en renovering er viktig, og dette akter jeg å følge opp. Jeg vil arbeide med sikte på neste år og se om vi kan få til en løsning på tvers av departementene, lover Lilletun.

Pris? 100 millioner

SKEPSIS: Teknisk direktør Tore Christoffersen stiller seg avventende til signalene fra Lilletun, siden UiO har fått mange fagre løfter før. (Foto: Ståle Skogstad)

Teknisk direktør, Tore Christoffersen, er skeptisk til utspillet:
– Vi har fått fagre løfter før, men det er pengene som teller, sier han.

I UiOs forslag til nye, store byggeprosjekter er det antatt at en oppussing av Urbygningen og Aulaen vil beløpe seg til 62 millioner. Christoffersen tror dette tallet trygt kan økes med 50 prosent, til rundt 100 millioner.

– Vi kan ikke vente på at løftene skal innfris. Da får vi i Teknisk avdeling bare kritikk fra publikum, som ikke forstår at vi mangler penger. Vi fortsetter med de små forbedringene og den småflikkingen som vi er involvert i over hele universitetsområdet, sier Christoffersen. I fjor sommer ble Urbygningen brannsikret for 4 millioner. Til sommeren skal nye toaletter for studentene i Aulabygningen bygges, og trappene renoveres.

Økende konflikt

Det er nettopp behovet for å bedre forsknings- og undervisningssituasjonen og behovet for å restaurere et økende antall kvadratmetre med nedslitt universitetsareal som settes opp mot hverandre i dagens situasjon. Foruten UiOs egne beskjedne pott til oppussing og vedlikehold, blir de pengene til byggeprosjekter som virkelig monner, bevilget over det samme budsjettet fra KUF. Og hittil har forskningen og undervisningen blitt prioritert.

UiO leier i dag 90 000 kvadratmeter, noe som koster 93 millioner kroner i året. Når arealene i Forskningsparken byggetrinn II og Forskningsveien 3 skal tas i bruk, vil leiebudsjettet bare øke ytterligere.

På samme tid er det anslått at cirka 70 prosent av UiOs bygningsmasse vil trenge renovering. En samlet investering over 20 år tilsvarer 1,5 milliarder kroner, noe som tilsvarer 75 millioner kroner per år utover tildeling til nye bygg.


Innhold Neste Uniforum nr. 3 1999

Publisert 25. feb. 1999 12:03 - Sist endra 1. sep. 2014 13:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere