Pressebiter

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 1 1999


Høyere timebetaling

- Hvis du skal sette opp et mål, er det alltid greit med noe som du kan telle! Men jeg er ikke glad for det hvis effektivitet bare brukes om antall artikler eller kandidater. Jeg vil heller se på det som god ressursutnyttelse og tilrettelegging. Jeg tror ikke vi kan organisere oss frem til god undervisning eller forskning, men vi kan veldig lett organisere oss vekk fra det! Et eksempel på ineffektivitet er når vitenskapelig ansatte må gjøre teknikeres arbeid: De er dårligere til å gjøre det, og har mye høyere timebetaling.

Kirsti Koch Christensen, Forskning nr. 7/99

Kvinner ekskludert?

- Det er grunn til å tru at leiarskapet sin reproduksjon av seg sjølv og sine,bidreg til den skeive kjønnsbalansen i toppen. Det faktum at UiB sjølv i 1998 ikkje hadde ein einaste kvinneleg dekanus og at kun éin av sju fakultetsdirektørar er kvinne, gir oss grunn til å spørja kva mekanismar som gjer seg gjeldande når leiarar blir valde ut. Er det framleis slik at få kvalifiserte kvinner søker leiarstillingar? Om det er tilfelle, kvifor? Virkar leiarkulturen ved UiB ekskluderande overfor kvinner, både i forkant av og undervegs i dei formelle og uformelle utvelgingsprosessane?

Ingvild Strømsnes, Forskerforum nr. 1/99

Hele folket som lærere

Hvorfor skulle ikke for eksempel en grunnskole tilby praktiske eller teoretiske kurs av relevans for lærerfaget? Hvorfor ikke Folkemuseet? Hvorfor ikke Hålogaland Teater? Hvorfor ikke Statoil? Hvorfor ikke Norges Bank, Kreditkassen eller Storebrand? Hvorfor ikke Hydro eller Veritas? Hvorfor ikke en industribedrift? Hvorfor ikke et konsulentfirma? Hvorfor skulle ikke et konsern med forskningsavdeling kunne tilby kurs på doktorgradsnivå? Hvorfor skulle ikke en enkeltperson med verdifull kompetanse kunne tilby kurs, f.eks en erfaren kunstner eller en planlegger i et departement? Skal hele folket på skolebenken, må også hele folket være lærere.

Stein Ringen, Aftenposten, 4. januar

Universitetet som kraftsentrum

Jeg er tilhenger av et mest mulig ubyråkratisk universitet. Jeg kan derfor levende forestille meg størrelsen på det byråkrati som skal til for å se til at kriteriene blir oppfylt i godkjenningen av hvem som skal kunne undervise hvem når hele folket både skal være på skolebenken og utgjøre lærerstaben nesten i hver eneste bygd og by.

Det er helt riktig at Universitetet i Oslo er blitt stort. Studenttallet har eksplodert fra under 20 000 til nesten

40 000 på under ti år, og arbeidet med å mestre denne utviklingen har stilt universitetet overfor større utfordringer enn godt er. Men svaret på den situasjonen som er oppstått, er snarere konsolidering og videreutvikling av en slitesterk idé om universitetet enn å legge høyere undervisning ut til salgs på et gedigent supermarked.

Kaare R. Norum, Aftenposten, 9. januar


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 1 1999

Publisert 23. feb. 1999 14:48 - Sist endra 1. sep. 2014 13:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere