Studentenes norskferdigheter radikalt svekket

Uniforum nr. 1 1999

BEKYMET: Jan R. Tislevoll er bekymret over studentenes svekkede ferdigheter i norsk. Til daglig jobber filologen i Norsk språkråd, hvor han vurderer den språklige utformingen av tekster i lærebøker.

Studentene behersker ikke sitt morsmål på langt nær så godt som tidligere. Dette er hovedkonklusjonen i en fersk avhandling. AV TRINE NICKELSEN (TEKST OG FOTO) Cand.philol. Jan R. Tislevoll, har gjort det ingen før ham har maktet å gjøre, nemlig å gjennomføre en bred, kvantitativ undersøkelse av språklige ferdigheter i norsk på universitetsnivå. Resultatene er lagt fram i hovedfagsavhandlingen: Studentnorsk. En språklig undersøkelse av eksamensbesvarelser i norsk og sosiologi. Hovedspørsmålene er om norskstudenters språkpraksis har endret seg i tidsrommet 1965-1980-1993 og om det er store forskjeller på tvers av fakultetene. Svekkelse Tislevoll har brukt rødblyanten på et utvalg eksamensbesvarelser i norsk grunnfag. Han har talt opp feil og plassert dem i kategorier. De fleste kvantifiserbare språklige feiltyper er inkludert i undersøkelsen, altså de feilene som lar seg telle. Og resultatene er utvetydige: Informantenes ferdigheter ble radikalt svekket i perioden fra 1965 til 1980 og også betydelig svekket i perioden 1980 til 1993.

- Jeg fant en nær dobbelt så høy feilfrekvens i eksamensbesvarelsene fra 1993 som i besvarelsene fra 1965, forteller han. Tislevolls prosjekt omfatter også en sammenlikning av norskstudenters og sosiologistudenters språkpraksis. Analysen viser at besvarelsene i sosiologi har betydelig flere feil enn norskbesvarelsene.

Læreplanene

Tislevoll mener å ha sannsynliggjort at de resultatene han er kommet fram til, gjenspeiler en generell tendens, nemlig at allmennhetens nivå i skriftlig norsk er svekket.

- Hovedårsaken til denne negative utviklingen er først og fremst læreplanene, mener han.

- Fra 1970-årene ble læreplanene mildere og mindre konkrete. Timetallet i norsk ble redusert og stadig flere emner trukket inn i norskundervisningen. Tislevoll mener at denne utviklingen også må ha påvirket lærerne. Mange av dem som underviser i norsk, har dessuten mindre enn et halvt års påbygning i norsk etter videregående skole. Svake norskkunnskaper hos lærerne betyr dårligere norskundervisning.

- Vi har vært inne i en ond sirkel, påpeker han. Han tror ikke at Reform 94 for den videregående skole makter å bryte denne sirkelen.- Læreplanverket for grunnskolen (L97) kan derimot bety begynnelsen på et positivt skifte, såfremt den følges opp med en tilsvarende plan for den videregående skolen. Den er mer konkret med hensyn til hva elevene skal lære, mener Tislevoll.

- Om vi skal tilbake til forholdene slik de var i 1965, vil det ta lang tid, tror han.

- Men jeg er optimist. Jeg håper og tror på en positiv utvikling når det gjelder folks grunnferdigheter i norsk språk. I dag ser en knapt et feilfritt skilt, og verre enn dette kan det vel knapt bli, sukker filologen.

Feilkategorier:

Tegnsetting: komma, punktum, spørsmålstegn, bindestrek, apostrof m.m.

Ortografi: sammenskriving, særskriving, forkortelser, stor/liten forbokstav m.m.

Morfologi: bøyningsfeil m.m.

Ordbruk: feil ord/uttrykk, feil preposisjon, ordutelatelse, enda/ennå, da/når, og/å m.m.

Syntaks: samsvar, subjektsregelen, kasus, refleksiver m.m.

I tillegg: slurv og inkonsekvens

Even Hovdhaugen: - Vi er forbi synsestadiet

- Det har lenge pågått en debatt om hvorvidt studenters språkferdigheter er blitt svakere i løpet av de senere år. Med Jan R. Tislevolls undersøkelse er vi kommet ut over synsestadiet, mener Even Hovdhaugen, dekan ved Det historisk-filosofiske fakultet og professor ved Institutt for lingvistiske fag.

Han roser Jan R. Tislevolls arbeid.

- Dette er den mest grundige vitenskapelige avhandlingen som er gjort på dette området. Han leverer en overbevisende analyse, sier Hovdhaugen.

- Resultatene Tislevoll kom fram til, overrasket meg, medgir han.

Hovdhaugen mener at Universitetet i Oslo ikke kan påta seg noe ansvar for denne negative utviklingen. - Det er ikke universitetets oppgave å lære studentene ortografi og tegnsetting. Det må være grenser for hva slags elementærundervisning vi skal gi, mener han.

- Tislevolls arbeid er eksempel på en hovedoppgave som bør ut til det store publikum. Resultatene fra denne undersøkelsen bør være en tankevekker både for lærere, utdanningspolitikere og språkråd.

Skriveferdigheter er mer enn rettskriving og tegnsetting

- Tislevolls undersøkelse bekrefter det inntrykket mange av oss har hatt, at det gjøres flere rettskrivningsfeil nå enn tidligere, sier professor Frøydis Hertzberg ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling. - Jeg ville likevel være forsiktig med å si at nivået i norsk i sin alminnelighet er svekket. Å definere skriveferdighet som rettskriving og tegnsetting er svært snevert i forhold til det som er vanlig i internasjonal skriveforskning, I dag tilegner norske elever seg ferdigheter i et bredt spekter av ulike sjangre, og de lærer seg å skrive tekster som er mer autentiske enn den gammeldagse "stilen". Tar man dette i betraktning, ville jeg heller mene at elevene går ut av skolen med bedre morsmålsferdigheter nå enn tidligere, sier hun.

Hertzberg mener at det ikke er noen direkte sammenheng mellom analytisk og teoretisk kunnskap og evnen til å beherske språket. - Det er først og fremst gjennom lesing elevene lærer seg rettskrivning og tegnsetting, ikke gjennom lærebøkenes rettskrivningsregler eller lærerens rettinger. – Men undersøkelser av nordmenns lesevaner gir ikke grunnlag for å anta at studenter i dag har mindre lesing bak seg enn studenter på 60-tallet, så dette kan ikke brukes som forklaring på Tislevolls resultater. Sannsynligvis må en ty til sammensatte forklaringer, sier hun. - En ting er at studenter ikke lenger rekrutteres fra et snevert lag av befolkningen, slik det var på sektitallet. En annen ting er tendensen til at skriftspråket ikke lenger betraktes som noe eksklusivt. I min barndom var det slik at vanlige folk ofte engstet seg for å skrive noe som skulle leses av andre, og rettskrivningsfeil var forbundet med skam. I dag ser holdningen ut til å være "så lenge det blir forstått, er det OK". Denne mer demokratiske holdningen er et gode, men baksiden ser ut til å være større likegyldighet med det formelle.

Hertzberg er enig med Tislevoll i at lærere er dårlig forberedt på arbeidet med å utvikle elevenes skriveferdigheter. - Men det løses ikke først og fremst ved et krav om lengre fagutdanning, men ved at kunnskap om skriftspråksutvikling og vurdering av elevtekster blir tatt alvorlig som faglige disipliner, sier hun til slutt.

Uniforum nr. 1 1999