Debatt: Skadelig å gjøre om vedtaket i Observatoriesaken

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 6 1999


Observatoriet:

Skadelig å gjøre om vedtaket

En vedtaksendring kan neppe øke lysten blant framtidige sponsorer til å gi oss donasjoner, skriver Even Hovdhaugen, dekan ved Det historisk-filosofiske fakultet blant annet i et innlegg om Observatoriet.

Framtidig bruk av den gamle Observatoriebygningen ser ut til å skulle bli årets mest følelsesladete sak ved vårt universitet, ikke minst om man skal dømme ut fra leserinnleggene i Uniforum. Engasjementet som vi møter, skyldes ikke minst at det her er flere velbegrunnede ønsker som ikke helt ut er forenlige, og som er vevd inn i en konflikt mellom faglige, historiske og administrative hensyn.

Det er tre interessenter til bygningen. Norsk Musikksamling er nå plassert i Observatoriebygningen og har selvsagt ikke lyst på ubehaget ved å flytte til andre lokaler. Men noen annen bestemt grunn til å bli i nettopp dette huset, har samlingen ikke, forutsatt at den får gode alternative lokaler.

Videre har vi ønsket om å få et (natur)vitenskapshistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Behovet for og verdien av et slik museum er udiskuterbar, og dets verdi gjelder alle fakulteter. Det vil være en viktig dokumentasjon av et sentralt kulturelement og en essensiell del av vår universitets- og forskningshistorie. Et slikt museum kunne passe godt inn i Observatoriebygningen og vil med rette kunne påberope seg en fagtradisjonsbasert førsterett til huset, men er selvsagt ikke avhengig av den bygningen for å kunne realiseres. Et problem er at planleggingen av et slikt museum - inkludert finansieringen av det - er kommet svært kort.

Senter for Ibsenstudier er et forskningsmessig spissmiljø ved HF, og prosjektet Henrik Ibsens skrifter (hovedsakelig finansiert av Norges forskningsråd) er i dag et av de største og mest langsiktige humanistiske forskningsprosjekter i Norge. Sentret og Prosjektet er helt avhengige av å være lokalisert nær Nasjonalbiblioteket og dets håndskriftsamlinger på Drammensveien og i lokaler godkjent av dette, blant annet for oppbevaring av uvurderlige bøker. Her er Observatoriebygningen et svært godt alternativ, men verken Sentret eller Prosjektet er selvsagt avhengige av å være i Observatoriebygningen.

I tillegg til det som er anført ovenfor, er det to faktiske forhold som bør tillegges stor vekt ved en eventuell ny vurdering av saken og som sterkt taler mot en revurdering av tidligere vedtak:

  1. Gjennom Jahrestiftelsens gave på 8 millioner kroner til renovering av Obsevatoriebygningen - en donasjon som er knyttet til at bygningen skal brukes av Sentret for Ibsenstudier - har man her sikret seg en mulighet til økonomisk å klare denne renoveringen. Og om man ikke er enig om noe annet i denne saken, synes alle å være enige om at Observatoriebygningen trenger betydelig renovering. UiO er i dag neppe i den økonomiske situasjon at det kan si nei til 8 mill. Og for i det hele tatt å vurdere noe slikt måtte museumsalternativet ha andre klare finansieringsplaner for en renovering.
  2. Kollegiet vedtok i møte 30. september 1997 at Senter for Ibsenstudier skulle lokaliseres i Observatoriebygningen. I møte 1. desember 1998 ble det videre gitt fullmakt til å undertegne kontrakt med Jahrestiftelsen om midler til renovering av Observatoriebygningen. Senter for Ibsenforskning har basert sin framtid på de vedtak Kollegiet har fattet og HF mottok og gikk inn med betydelig finansiering i prosjektet Henrik Ibsens skrifter i den tro at de lokalmessige forhold var i orden.

Nå er diskusjon av fattede vedtak med det mål å omgjøre dem en populær og tradisjonell universitetssport. Men den er tidkrevende og har sjelden positive effekter. Den usikkerhet og delvis forvirring som diskusjonen om bruken av Observatoriebygningen har reist, har klare negative følger. For det første kan den neppe øke lysten blant framtidige sponsorer til å gi oss donasjoner. De vil med en viss grunn spørre om UiO er modne nok til å ta imot donasjoner og om vi egentlig vet hva vi vil.

For det andre, den usikkerhet som har oppstått, har vært til hinder for planleggingen av forskningen og den faglige aktiviteten ved Senter for Ibsenstudier og prosjektet Henrik Ibsens skrifter. Det siste er et omfattende prosjekt som går over ti år og som er av stor nasjonal interesse. Kollegiet bør være oppmerksom på at ytterligere usikkerhet eller omgjøring av tidligere vedtak vil virke sterkt negativt inn på et toppmiljø og et topp-prosjekt i vårt universitets humanistiske forskning.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 6 1999

Publisert 15. apr. 1999 10:48 - Sist endra 1. sep. 2014 13:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere