Kunnskapens tempel og universitetets hjerte

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 6 1999


Georg Sverdrups hus:






RØDT: De dyprøde veggene gir øyet noe å hvile på og det lyse trematerialet og de hvitmalte veggene et varmt rosa skjær. Inngangshallen er universitetets nye storstue. TIDEN GÅR: 2. september åpnes biblioteket. - Det er litt vemodig å avslutte et prosjekt som det har vært lagt ned så mye engasjement og arbeid i, medgir Eirin Haugen INNTRYKK: En vandring rundt i vårt nye bibliotek appellerer til vår estetiske sans: Her er det rikt med fine linjer og spennende detaljer.

Den siste håndverkeren har ennå ikke forlatt bygningen. Utenfor legger flittige hender stein på stein, og et lite amfi blir til under de svarte søylene. Og dette mens kunnskapen flommer inn: Lass på lass med boklige skatter ankommer daglig det store, nye biblioteket på Blindern. UBs personale har så smått begynt å bli husvarme i sine nye kontorer.

Av Trine Nickelsen (tekst) og Hanne Buxrud (foto)

LYSET: - Jeg er imponert over hvordan arkitektene har klart å dra lyset inn i bygningen. Den åpne og gjennomskinnelige følelsen i en såpass kompakt bygning er flott, mener Eirin Haugen.


SKATTKAMMER: Mange spennende, gamle bøker tilhører Universitetsbibliotekets samlinger.


MAGASIN: 1 ½ million bøker er på vei ned i de store magasinene i kjelleren. Leder for flytteprosessen, Svein Engelstad, har her funnet fram en gammel bibel i hebraisk, gresk og latinsk språkdrakt.


- Det er veldig godt å komme inn. Samtidig er det fryktelig rart å skulle avslutte et prosjekt som har vært forbundet med så mye oppmerksomhet og prestisje. Det er egentlig litt vemodig, medgir Eirin Haugen. Hun har representert UB i universitetets prosjektadministrasjon og har siden høsten 1993 hatt ansvar for UBs planlegging og koordinering. - Vi følte at vi fikk et prosjekt som var veldig godt og enkelt å bearbeide, og som tok opp i seg det vi hadde behov for å få løst. Store, åpne rom gir fleksibilitet i bygningen. Vi kan flytte på ting innenfor de rammene som bygningen gir - uten at det skaper problemer. Jeg synes vi langt på vei har greid å forklare våre behov slik at de løsningene som er valgt, ivaretar våre krav til en bibliotekbygning som denne.

Menneskekraft

- Blant de tingene vi har fått gjennomslag for, er større magasiner, flere heiser og spredenett for data i gulvene. Vi valgte ikke å be om et mekanisk boktransportsystem. Vi så oss mer tjent med å beholde bokhentere som frakter bøker på traller med store hjul. Kanskje er det gammeldags å tenke sånn, men vi føler at vi blir mer fleksible med en slik løsning. Da unngår vi at alt stopper opp når strømmen går eller dataanlegget svikter, sier Haugen.

Shoppe

- Tilgjengeligheten til kunnskapen som Universitetsbiblioteket forvalter blir så mye, mye større enn før. Bibliotekets plassering i sentrum av universitetssamfunnet gjør at flere vil bruke det. Biblioteket dekker svært mange fagområder, og langt flere bøker blir nå tilgjengelig for publikum i åpne samlinger. I løpet av noen måneder skal 500 000 bind plasseres i åpne samlinger. 1½ million bøker får sin plass i magasinene. Jeg tror at langt flere studenter og forskere vil komme hit til Georg Sverdrups hus uten å ha et klart biblioteksbehov, sier Eirin Haugen. - Folk vil skli innom her, vandre langs bokhyllene og ”shoppe”. Når du handler på Rimi, lar du deg kanskje friste til noen små impulskjøp, som ett par sjokolader. I det nye Universitetsbiblioteket vil det saktens være mange fristelser, garantert noe for enhver smak. Bare tenk på vårt store, åpne tidsskriftsmagasin. Her kan du velge blant 7000 ulike titler. Alle er velkomne til å sitte ned og slappe av med et tidsskrift utover ettermiddagen. Jeg tror at dette blir et trekkplaster. Vi må regne med at det nye bibliotekets sentrale plassering kan føre til stor økning i antall utlån.

UiOs vindu utad

Georg Sverdrups hus er også så mye mer enn et bibliotek. Huset rommer blant annet et stort auditorium med plass til 450 mennesker. Det er et kjempeflott rom og gir universitetet åpning for mer kulturelle tilbud på campus. Pågangen for å få bruke Georg Sverdrups hus i konferansesammenheng, er allerede betydelig. I juni skal det arrangeres en stor biomedisinkonferanse her. Fram til nå har universitetet ikke hatt mulighet til å arrangere slike store konferanser på campus, sier Eirin Haugen.

I den nye biblioteksbygningen finner vi også utstillingsrom. - Tidligere har en gjerne måttet plassere utstillinger i en foajé eller i en gang. Spennende samlinger som i årevis har fristet en anonym tilværelse omkring i våre museers kjellere, får nå mulighet til å børste støv av seg og komme fram i lyset. Universitetsbiblioteket har spesielle samlinger som skal stå framme permanent, som papyrussamlingen, kinesiske silketrykk og tibetanske skrifter, såkalte blokktrykk som er løse ark mellom stive permer, pakket inn i stoff. I inngangshallen skal det monteres en permanent utstilling av tre runesteiner som nå ligger i kjelleren på Vikingskiphuset. Den ene er 2,7 meter høy. Disse blir stående i et ”basseng” ved inngangspartiet. Skriftkultur har definitivt mye med oss å gjøre. Da kommer vil hele veien fra papyrus, runesteiner, trykte bøker og fram til den moderne datateknologien.

”De to kulturer”

Det nye biblioteket skal være et forskningsbibliotek med humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagsamlinger. - Endelig har vi fått et stort bibliotek på campus. Georg Sverdrups hus er en sentral bygning hvor alle fakulteter kan møtes og som alle kan bruke. Vårt store, nye bibliotek er tenkt som et møtested mellom fakultetene. De to delene av campus bindes sammen. Nå planlegges en åpen forelesningsrekke i forbindelse med åpningen av biblioteket 2. september, og den har fått tittelen: ”De to kulturer”. Hensikten er å få humaniora og naturfagene inn på samme arena.

Symbol

- En biblioteksbygning som denne er noe mye mer enn et hus, den er et symbol. Georg Sverdrups hus framstår som veldig moderne i uttrykket samtidig som den tar med seg de elementene som en forbinder med bibliotek. Det er litt vanskelig å si helt konkret hva disse elementene består i. Kanskje søylene, trappene …

- Det er morsomt at det reises en bygning med så gode kvaliteter som denne. Universitetet trenger det! I disse vakre omgivelsene tror jeg studenter og forskere blir mer ydmyke i forhold til de fagene de leser.

Seksti kilometer bøker

- Nå er det snart to måneder siden startskuddet gikk for bokflyttingen. Hvordan går det?

- Nå er vi snart ferdige med å flytte boksamlingene fra de trange magasinene i gamle UB på Drammensveien og inn i de store, moderne magasinene i underetasjene her i Georg Sverdrups hus, forteller Svein Engelstad. Han leder den omfattende flytteprosessen. - I disse dager tar vi fatt på neste etappe, nemlig bøkene som skal inn i de åpne samlingene. Bokflyttingen fra gamle UB skal være ferdig i løpet av april. Samlingene fra HF-, SV- og UV-fakultetene flyttes inn i juni og juli.

Mange samlinger

- Tre flyttelag, hver på 24 personer, er engasjert i flytteprosessen. I tillegg kommer våre egne folk som er med på å kvalitetssikre arbeidet. Flyttemannskapene henter bøkene ut av magasinene og hyllene. For å unngå å flytte for mye støv og skitt, blir bøkene støvsuget før de ankommer biblioteket på Blindern, forteller Engelstad.

Flyttingen av bøker er planlagt til minste detalj. Det er en spesiell flytteprosess med et enormt antall enheter. Bøkene skal omklassifiseres fra gammelt til nytt klassifiseringssystem, noe som skal gjøre det enklere for publikum å finne fram i de åpne samlingene.

- Her i magasinene skal det inn 1½ million bind. Disse tilhører svært mange ulike samlinger. På grunn av plassmangel på gamle UB, er gjerne en samling plassert på ulike steder. Jeg leser stadig henvisninger av typen: ”Resten av samlingen befinner seg bak 15 kasser innerst i magasinet ved siden av …” Vi lager nå en detaljert oversikt over boksamlingene, sier Engelstad.

Én ukes forsinkelse

- Fram til nå har flytteprosessen gått helt etter planen. Vannlekkasjen i bygningen forrige uke har heldigvis ikke skadet noen av bøkene. Vi regner med at flyttingen fra UB på Drammensveien blir forsinket med én uke på grunn av dette. Etter planene skal vi ha flyttepause i mai. Det er vi glad for nå, ikke minst med tanke på lekkasjen, medgir Svein Engelstad.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 6 1999

Publisert 15. apr. 1999 10:48 - Sist endra 1. sep. 2014 13:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere