Russisk mangler rekrutter på landsbasis

Innhold Neste Uniforum nr. 4 1999


INITIATIV: Kompetanse i russisk er avgjørende for Norge. Professor i slaviske språk, Jan Ivar Bjørnflaten, etterlyser et initiativ for å sikre rekruttering i russisk. (Foto: Marit Schulstok)

Det finnes på landsbasis ingen stipendiater i russisk språk, og om få år vil flere vitenskapelige ansatte i russisk gå av med pensjon.

Av Marit Schulstok

Professor i slaviske språk, Jan Ivar Bjørnflaten, karakteriserer situasjonen som svært kritisk:
- Hvis det ikke gjøres noe snart, vil man kunne stå uten russisklærere ved universitetene. Og kompetanse i russisk er avgjørende for både statsadministrasjonen og næringslivet i Norge. Jeg er redd fakultetsledelsen og Norges forskningsråd ikke er tilstrekkelig klar over problemet, sier han.

Kontakt russisk og norsk

Til sammen 25 - 30 mennesker i landet underviser i russisk språk, kultur og litteratur ved høyere undervisningsinstitusjoner, fordelt på Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Forsvaret og høgskolene i Alta og Bodø. Bjørnflaten anslår at det innen tre år vil være fire ledige stillinger i russisk. Om fem - ti år vil det være langt flere.
- Vi har fått en som søker om stipend nå, med glimrende karakter. Nå krysser vi fingrene for at han får innvilget stipend.

Men det vil ta over tre år før han er ferdig utdannet, og innen den tid er det langt flere stillinger som trenger å besettes.
- Løsningen vil bli å rekruttere lærere fra utlandet. Det kan være en utmerket løsning det, men vi må sikre oss slik at vi har direkte kontakt mellom norsk og russisk språk, i oversetting og undervisning. Studentene trenger også lærere som har norsk som morsmål, mener Bjørnflaten.

Stillingsstopp lite stimulerende

Det kan være flere grunner til at så få av hovedfagsstudentene i russisk velger en akademisk karriere, tror Bjørnflaten. Han mener pensumet i russisk må ta sin del av skylden. Litteratur og samfunnskunnskap er tradisjonelt blitt sterkt vektlagt, men dette er endret i senere tid.

En annen årsak tror Bjørnflaten er det rent allmenne problemet med at det ikke lenger er så attraktivt å være ansatt ved universitetet.
- Hovedfagsstudentene i russisk har uten unntak fått svært gode jobber i statsadministrasjonen og næringslivet. Men vi trenger jo noen til å lære opp hovedfagsstudentene også, sier russiskprofessoren.

I løpet av hele 80-tallet var det stillingsstopp, og ikke en eneste stilling i russisk ble utlyst.
- Det virker ikke særlig stimulerende på rekrutteringen. Det samme kan man si om rektors nye utspill om neddimensjonering.


Dekan ved HF, Even Hovdhaugen. (Foto: Marit Schulstok)

Det historisk-filosofiske fakultet:

På slankekur fram til år 2005


Fakultetsstyret ved HF vedtok like før jul å ta en gjennomgang av fakultetets fagportefølje med sikte på å redusere arbeidsstokken med 10 prosent innen år 2005.

- Vedtaket betyr ikke at det nødvendigvis må bli 10 prosent færre stillinger i alle fag i år 2005. Det kan bli mer eller mindre. Poenget er at vi vil lage en gjennomtenkt plan for hvordan vi skal bruke midlene våre, poengterer dekan ved HF, Even Hovdhaugen.

Han sier at det per i dag mangler 13,5 millioner kroner på å holde alle stillingene ved fakultetet besatt.
- Denne nedskjæringen i antall stillinger, betyr forhåpentligvis ikke mindre penger i potten. Vi vil snarere frigjøre midler til drift og andre tiltak.

Kimen til denne prosessen ble lagt da fakultetet møtte de første budsjettkuttene høsten 1997. Nå er instituttene i gang med prosessarbeidet.
- Vi hadde et møte med alle instituttene for noen uker siden, og jeg er imponert over hvor grundig de har arbeidet med saken. Dette er en nyttig prosess, som får enhetene til å tenke gjennom hvordan de vil disponere midlene sine.

Dimensjoneringsplanen vil være ferdig i løpet av høsten, før fakultetet skal utarbeide en langtidsplan for de neste tre årene.

Forstår du problemet for alle en-personsfagene ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier som UiO er alene i landet om å ha?
- Ja, alle en-personsfagene våre er et problem. Men vi har ikke ressurser til å opprettholde alle fagene på en forsvarlig måte. Vi håper også at noen av fagene kan opprettes ved andre undervisningsinstitusjoner i Norge. Nå må vi diskutere hvorfor vi skal ha akkurat disse 20 språkfagene og ikke 20 andre. Noen av fagene kan jo ha mistet sin aktualitet.

Hovdhaugen sier at fakultetet vil oppleve masseavgang etter år 2005, da flesteparten av dem som ble ansatt før stillingsstoppen på midten av 70-tallet, går av med pensjon.
- Rekruttering er hele tiden et sjansespill, siden vi ikke kan forutse eventuelle kutt eller økninger av bevilgningene. Vi kan heller ikke forutse hvor mange kvalifiserte rekrutter vi får eller hvilke fag de vil søke.

Hovdhaugen karakteriserer det som relativt viktig å få yngre folk inn i vitenskapelige stillinger ved fakultetet. Problemet med den lave kvinneandelen i høyere vitenskapelige stillinger har foreløpig ikke vært diskutert i fakultetsstyret. Hovdhaugen mener dette spørsmålet vil komme inn i neste trinn, når dimensjoneringsplanen er lagt og langtidsplanen skal ta for seg hvordan de gjenværende stillingene skal fylles.


Bestyrer på IØO, Halvor Eifring. (Foto: Ida Myhre-Nielsen)

Institutt for østeuropeiske og orientalske studier:

Truede en-personsfag


Et stillingskutt på 10 prosent betyr at hele fag ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier (IØO) må legges ned. 15 av instituttets 20 språkfag er en-personsfag.

IØO har opplevd flere innstramminger allerede. Fagene nygresk, latvisk og litauisk er midlertidig lagt ned. Dessuten er den ene stillingen innen hindi ikke blitt besatt siden den forrige stillingsinnehaveren gikk av med pensjon. Det samme gjelder semittisk.

Bestyrer Halvor Eifring mener at instituttet er spesielt sterkt rammet av innstramminger og neddimensjonering:
- Vi har nå sju årsverk ledige. Det gjør at vi som har blitt igjen klarer oss litt bedre. Men vi håper å slippe å legge disse fagene permanent ned, sier han.

Eifring viser til at Det norske institutt i Roma og Middelaldersenteret i stor grad blir skjermet fra en nedskjæring, fordi de er så små at et kutt i stillingene ville bety å kutte over livsnerven.
- Våre små fag er derimot organisert i en stor administrativ enhet med 31 vitenskapelige stllinger. En 10 prosents nedskjæring kan i verste fall bety at fag vil forsvinne. Faglig sett blir konsekvensene for oss enda verre.

Nesten alle de 20 fagene ved instituttet, bortsett fra russisk, arabisk, japansk og finsk, er Universitetet i Oslo alene om å tilby i Norge.
- Vi er forvaltere av noe som er særegent i Norge. Det er et problem at UiO er så eurosentrisk og at alt som ligger utenfor vår egen kulturelle navle, blir sett på som perifert. I dagens globaliserte samfunn er det en provinsiell tankegang, mener bestyreren ved IØO.


HF på skafottet?

På fagkritisk dag den 17. mars arrangerer Studentutvalget på HF en paneldebatt om fagdimensjonering og budsjettkutt på fakultetet, kalt "HF på skafottet - nedlegges faget ditt?". Innlegg holdes av rektor Kaare R. Norum, dekan ved HF Even Hovdhaugen og SV-politiker Rolf Reikvam. Debatten vil finne sted klokken 12.00, aud. 1, Sophus Bugges hus.


Innhold Neste Uniforum nr. 4 1999

Publisert 11. mars 1999 15:30 - Sist endret 1. sep. 2014 13:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere