Superdatamaskinen Abel er på topp 100-listen i verden

Anlegget, som drives av Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT) vil gi norske forskere en svært etterlengtet økning i beregningskapasitet og gi nye muligheter for beregningsorientert forskning, skriver UiO i en pressemelding.

Internasjonalt samarbeid

Kraftpluggen har fått navnet Abel, etter  den berømte norske matematikeren Niels Henrik Abel,  og den vil ta over for dagens regneanlegg, Titan, tidlig på høsten 2012. Det er Norges forskningsråd (NFR) og Universitetet i Oslo som sammen har finansiert største delen av anlegget, og vil inngå i den norske infrastrukturen for beregningsbasert forskning, NOTUR.

I tillegg skal Abel etter planen inngå i flere internasjonale samarbeidsprosjekt, for eksempel det europeiske forskningssamarbeidet PRACE, Partnership for Advanced Computation in Europe. Anlegget vil således tilby regnekraft og tilhørende støttetjenester for et stort antall forskere. IT-direktør ved UiO, Lars Oftedal er svært begeistret.

– Ikke bare vil Abel være en etterlengtet og nødvendig ressurs for våre egne forskere og studenter, men siden anlegget inngår som del av et større europeisk samarbeid, kan vi også bidra direkte til å styrke Universitetet i Oslos posisjon som et ledende internasjonalt forskningsuniversitet.

To ganger i året publiseres en liste over de 500 kraftigste superdatamaskiner i verden. Rangeringen er basert på faktisk målt ytelse, og når flere av de kraftigste superdatamaskinene er spesialkonstruerte maskiner med enorme budsjett, er det svært prestisjetungt for et universitet å ha en superdatamaskin innenfor de 100 kraftigste

Viktig forskningsressurs

Abel er en allround ressurs konstruert for å kunne kjøre et stort antall samtidige oppgaver med store datasett og  krav til minne. Det er et økende behov for slike oppgaver  innenfor blant annet livsvitenskap, bioinformatikk, klimaforskning og høyenergifysikk.

 – Utfordringen har vært å komme fram til en type beregningsressurs som kan støtte flest mulig av våre forskere, noen med svært avanserte behov, sier Hans Eide, som er  gruppeleder for vitenskapelig databehandling ved USIT.