Diskriminering eller god likestillingspolitikk?

I et brev til EFTAs overvåkningsorgan ESA argumenterer norske myndigheter for at universitetets vedtak om å øremerke et visst antall akademiske stillinger for kvinner, er i overensstemmelse med de lover og regler som gjelder innenfor EØS-området. Myndighetene viser blant annet til at EFTA og EUs medlemsstater har ratifisert FN-konvensjonen og trekker fram konvensjonens artikkel 4 1):

"Adoption by state Parties of temporary special measures aimed at accelerating de facto equality between men and women shall not be considered discriminatory as defined in the present Convention, but shall in no way entail as a consequence the maintainance of unequal or separate standards; these measures shall be discontinued when the objectives of equal opportunity and treatment have been achieved."

Denne artikkelen innebærer ifølge myndighetene en eksplisitt anerkjennelse av kjønnskvotering og en oppfordring til å benytte slike tiltak for å oppnå større likestilling mellom kvinner og menn. I brevet argumenterer myndighetene også for at norsk politikk må sees i sammenheng med de tiltak som er blitt iverksatt tidligere. Det påpekes at man i årevis har forsøkt å løse problemet ved hjelp av andre midler enn øremerking, uten å lykkes.

Diskriminering er ikke påvist

Dag Øistein Endsjø lar seg ikke overbevise av myndighetenes argumenter. - Det er tydelig at norske myndigheter har valgt å kaste inn håndkleet i forhold til EFTAs regelverk, sier han. - Myndighetenes hovedargument er at FN-konvensjonen tillater forskjellsbehandling dersom kjønnene ikke er likestilte. Men når Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ikke kan vise til eventuelle misforhold mellom kjønnsfordeling i søkermassen og blant dem som ansettes, har de ikke påvist at diskriminering foregår. Norske myndigheter tar det for gitt at et misforhold mellom kvinnenes utdanningsprosent og ansettelsesprosent skyldes diskriminering, mener Endsjø.

- Hvorfor er kvinnene underrepresentert i høyere akademiske stillinger ved UiO?

- Vi må spørre oss hvorvidt dette er et diskriminerings- eller rekrutteringsspørsmål, sier Endsjø. - Et annet spørsmål vi bør stille oss, er årsaken til at så mange utdannede kvinner forsvinner ut av universitetssystemet etter ferdig utdanning, legger han til. Endsjø mener en årsak kan være at kvinner i større grad enn menn påtar seg omsorgsansvar for barn. - Kanskje er løsningen bedre ordninger for småbarnsforeldre? foreslår han, og understreker at dette må være ordninger som gjelder begge kjønn. - Det kan jo også vise seg at kvinner i større grad enn menn synes de finner mer spennende jobber utenfor universitetssystemet, tilføyer han.

- Det dreier seg om kun tre stillinger hvert år. Er dette så mye å bråke om?

- På mitt fag er to av seks faste vitenskapelig ansatte kvinner. Ingen faste stillinger er blitt utlyst på sju år, og vi trenger sårt en ny stilling. Når kvoteringshensyn bestemmer hvilke fag som skal få nye midler, blir fag hvor kvinnene er godt representert straffet, sier Endsjø. - Ved bare å problematisere kjønnsfordelingen blant de ansatte, overser departementet også tregheten i et system der folk gjerne blir sittende i samme stilling i tretti år. Mange fag er så små og utlysningene så sjeldne at en slik øremerkingspolitikk blir helt absurd, hevder han.

Endsjø har heller ingen forståelse for argumentet om at kvinnelige studenter trenger kvinnelige rollemodeller. Han peker på at hans egne faglige rollemodeller stort sett har vært kvinnelig ansatte. - Om man er en god faglig rollemodell, har ingenting med kjønn å gjøre, sier han.

Dobbeltmoral

Han utelukker ikke at kvinner diskrimineres. - Jeg synes imidlertid handlingsplanen for likestilling vitner om dobbeltmoral fordi man systematisk overser andre grupper som diskrimineres i samfunnet, sier han. Endsjø trekker fram etniske og seksuelle minoriteter og handikappede. - I mange tilfeller blir overkvalifiserte personer av ikke-vestlig opprinnelse, ikke engang innkalt til intervju. En undersøkelse viser at 50 prosent av svenske homofile føler seg diskriminert i sin arbeidssituasjon, forteller han. - Det er ingenting som tilsier at slik diskriminering ikke også foregår på universitetet, sier han.

- Men er det riktig å sette diskriminerte grupper opp mot hverandre?
- Jeg setter ikke diskriminerte grupper opp mot hverandre. Det er dette universitetet gjør ved å systematisk å utelukke andre grupper enn kvinner, sier Endsjø. Han berømmer studentparlamentet som i samarbeid med UiO har opprettet en generell diskrimineringskontakt. - Men denne ordningen omfatter kun studenter. For de ansatte eksisterer ingen slik ordning, sier han.

Dag Øystein Endsjø oppfordrer de to rektorkandidatene til å komme opp med en helhetlig antidiskrimineringspolitikk. - Vi må arbeide for et system som er villig til å slå ned på alle former for diskriminering. Det vi i dag opplever, er en diskriminerende forskjellsbehandling av diskriminerte grupper, sier han.

Dette er saken:

Kvinnene har i de siste tjue årene utgjort halvparten av studentene ved Universitetet i Oslo, og antall kvinner med doktorgrad har økt betydelig.
Likevel er kvinneandelen i høyere akademiske stillinger fortsatt lav. Kun 13 prosent av professorene og 29 prosent av førsteamanuensene er kvinner. Universitetets kollegium vedtok i februar i fjor Handlingsplan for likestilling 2000-2004. Denne handlingsplanen øremerker et nytt professorat og to nye førsteamanuensisstillinger for kvinner hvert år i denne perioden, i tillegg til ti løpende postdoc.-stillinger.

Dag Øistein Endsjø og fem andre stipendiater arrangerte våren 2000 en underskriftskampanje ved Det historisk-filosofiske fakultet mot øremerking, men for tiltak mot alle former for diskriminering. 25 prosent av de ansatte skrev under. Stipendiatene klagde også UiOs øremerking av stillinger inn for Likestillingsombudet, men klagen ble ikke behandlet, ut ifra den begrunnelse at dette var en sak som berørte universitetsloven og ikke likestillingsloven.

Dag Øistein Endsjø valgte å føre saken videre, og sendte en klage til EFTAs overvåkningsorgan ESA. 6. juni i år gav ESA Endsjø medhold i at øremerking av stillinger for det ene kjønn er i strid med gjeldende EØS-regler, og norske myndigheter fikk en frist til å svare på kjennelsen. I et svarbrev datert 9. september forsvarer norske myndigheter retten til å reservere et vist antall akademiske stillinger for kvinner. I siste instans kan dette bli en sak for EFTA-domstolen.

Dag Øistein Endsjø er doktorgradsstipendiat i religionsvitenskap ved Institutt for kulturstudier. Han er medlem av Kollegierådet og tidligere leder av studentgruppa Homoversitas. Endsjø er også medredaktør av boken Lei av kjønn? Nær-kjønn-opplevelser og andre beretninger fra virkeligheten.