De ansatte på UiO ble i mars bedt om å fylle ut spørreskjemaene i Arbeidsmiljøundersøkelsen ARK. Da tallene til UiO ble lagt ut like før påske, kunne ARK-koordinator Linn Grimstad-Nielsen og hovedverneombud Thomas Aulin konstatere at UiO jevnt over skårer likt eller litt bedre på de fleste måleparametere enn snittet i den norske universitets- og høgskolesektoren.
Men bak de samlede tallene kan det skjule seg store lokale variasjoner. Denne måneden ble også resultatene for nivå 2. lagt fram. Dette nivået omfatter i tillegg til UiOs Fellesadministrasjon, Universitetsbiblioteket, fakultetene og museene.
Den laveste svarprosenten
I alt svarte 70,9 prosent av de UiO-ansatte på spørsmålene. På nivå 2 leder Det teologiske fakultet med en deltakelse på 83,9 prosent. Deretter følger Fellesadministrasjonen en svarporsent på 80,1. I motsatt ende av skalaen finner du Det odontologiske fakultet med 50,3 prosent deltakelse, men også Det juridiske fakultet har en deltakelse godt under snittet. Her har 57 prosent av de ansatte fylt ut spørreskjemaene.
Ser man på skårene på de ulike måleparameterne, er forskjellene mellom de ulike fakultetene relativt små, med ett tydelig unntak. De ansatte på Det odontologiske fakultet gir i snitt lavere skår enn øvrige UiO-ansatte på en stor andel av spørsmålene i arbeidsmiljøundersøkelsen. Dette til tross for at OD-fakultetet kan skilte med en viss framgang siden fakultetets forrige arbeidsmiljøundersøkelse i 2015.
Les mer i Uniforum: * ARK: – Det er nå moroa begynner
Mindre informasjon og mer konflikt
Innenfor kategorien «Medvirkning og informasjonsflyt» gir de ansatte på OD-fakultetet klart lavere skår på parameterne «Tilgjengelig informasjon om beslutninger», «Fungerende medvirkningsarenaer», «Medvirkning og involvering» og «Intern informasjonsflyt».
Svarene i kategorien «Samspill og støtte» avslører at de ansatte på OD i litt mindre grad enn andre UiO-ansatte, vet hvor de skal gå for å få det de trenger. De gir lavere skår på «Vi har tilgang til det vi trenger», «Støtte til å gjøre jobben» og «Samspill på tvers».
Svarene i kategorien «Arbeidsklima» kan også tyde på at Det odontologiske fakultet har litt større utfordringer knyttet til arbeidsmiljø enn de øvrige fakultetene. Riktignok gir de ansatte på dette fakultetet en relativt høy skår på spørsmålet «Brukes kunnskap og ferdigheter», men avstanden til de øvrige UiO-ansatte er større på andre måleparametere i denne kategorien. De OD-ansatte opplever at de har litt mindre mulighet for faglig utvikling. De gir også lavere skår på spørsmål om hvorvidt enheten de arbeider ved har «Innovasjonsklima», «Mestringsklima», «Konflikthåndteringsklima» og «Konfliktklima». Mens skåren for «Konfliktklima» på UiO sett under ett er 4,2, er den tilsvarende skåren for de OD-ansatte 3,6.
Mindre støtte fra ledelsen
De ansatte ved OD gir en klart lavere skår enn andre UiO-ansatte på spørsmålet om autonomi i kategorien «Oss og arbeidet vårt». På de øvrige parameterne i denne kategorien er de OD-ansatte på linje med flertallet. De utfører sjelden arbeidsoppgaver i strid med egne forventninger, de opplever at det er tydelige forventninger til arbeidet og de gir den samme lave skåren på spørsmålet om overbelastning.
Også på spørsmål om i hvilken grad ansatte opplever anerkjennelse, aksept og verdsettelse fra ledelsen ved egen enhet, gir de ansatte ved OD-fakultetet lavere skår enn snittet for UiO samlet.
På spørsmål som handler om forholdet til kolleger, er skårene de OD-ansatte gir, derimot nesten på høyde med snittet på UiO. De ansatte på OD-fakultetet opplever at de gir og får støtte fra kolleger på lik linje med UiO-ansatte flest.
Også i kategorien «Arbeidet vårt i hverdagen» er forskjellene mellom de ansatte på OD-fakultetet og snittet for ansatte ved UiO relativt små. I tråd med snittet for de UiO ansatte, gir de ansatte på OD-fakultetet en relativt lav skår på måleparameteren «Arbeid-hjemkonflikt». De ansatte på OD gir relativt høye skår på måleparameterne «Mening og motivasjon i arbeidet», «Usikkerhet i ansettelsesforholdet» og «Turnoverintensjon».
På spørsmål om tilknytning til arbeidsplassen og hvorvidt den ansatte opplever stagnasjon i jobben, gir de ansatte på OD-fakultetet derimot en litt lavere skår enn snittet.
Skyldes i hovedsak tre ting
Dekan Tiril Willumsen er ikke overrasket over resultatene av spørreundersøkelsen. At fakultetet skårer lavere enn snittet, skyldes i hovedsak tre ting, mener hun.
Den ene er virksomheten ved Institutt for klinisk odontologi (IKO), det største av fakultetets to institutter, er veldig annerledes enn virksomheten ved andre institutter .
– IKOs egenart kan også til en viss grad forklare den lave svarprosenten, opplyser hun.
Institutt for klinisk odontologi (IKO) er det klart største instituttet på fakultetet med i overkant av 300 ansatte. Institutt for oralbiologi (IOB) har rundt 44 ansatte og fakultetsadministrasjonen 21 har ansatte. Mens fakultetsadministrasjonen kan vise til en svarandel på ca. 85 prosent, ligger IOB omtrent på UiO-snittet med en svarprosent på ca. 70. På IKO har imidlertid kun 44,5 prosent av de ansatte svart på spørreskjemaene.
Det andre forholdet som spiller inn, mener hun, er den vanskelige økonomiske situasjonen fakultetet har stått i de siste årene.
Tiril Willumsen tror dessuten at prosessen som er satt i gang rundt spørsmålet om en eventuell sammenslåing med Det medisinske fakultet, virker negativt inn på arbeidsmiljøet.
Kanskje er det de mest misfornøyde som har svart
– I en vitenskapelig artikkel er 45 prosent for lav svarprosent for å generalisere funn, bemerker dekanen. Hun mener man kan spekulere i om det er de mest misfornøyde på IKO som har svart på undersøkelsen.
Dette instituttet skiller seg på flere måter fra UiOs øvrige institutter, ifølge dekanen.
– IKO er det eneste instituttet på UiO som har en så stor del som klinikkvirksomhet. Et annet særtrekk ved instituttet er et stort antall kliniske lærere i 20-prosentstillinger, påpeker hun.
Willumsen tror det er denne gruppen som trekker ned svarprosenten.
– Vi er opptatt av at de kliniske lærerne skal trives hos oss, og vi valgte derfor å ta dem med i spørreundersøkelsen, kommenterer hun.
I ettertid skulle hun imidlertid helst sett at de ansatte i små stillinger hadde blitt skilt ut og vurdert som en separat gruppe.
At mange av de som jobber på klinikken, ikke har PC lett tilgjengelig, har nok også gjort terskelen for å delta i spørreundersøkelsen større, tror hun.
– Når man skal drifte en klinikk, har man også mindre autonomi enn hvis man har for eksempel en vitenskapelig stilling eller en kontorplass med mulighet til å jobbe på hjemmekontor, legger hun til.
Tiril Willumsen beskriver virksomheten ved Institutt for Oralbiologi og i fakultetsadministrasjonen som mer lik virksomheten ved andre enheter på UiO.
Skåret ned til et minimum
Tiril Willumsen tror de stramme økonomiske rammene fakultetet har hatt de siste årene, kan ha påvirket arbeidsmiljøet.
– I motsetning til de fleste andre fakulteter som i de senere år har hatt økonomisk overskudd, har vi måttet nedbetale mange millioner kroner i gammel gjeld. Det betyr at vi har levd på mindre enn budsjett, samtidig som vi har fått flere studenter, påpeker hun.
– Dette ser fint ut i regnskapene, men det koster. Det er mange som har gjort en ekstraordinær innsats, slår hun fast.
En rekke aktiviteter har de siste årene blitt skåret ned til et minimum, kan dekanen fortelle. De ansatte har i liten grad fått delta på kurs, reise på konferanser og kongresser eller bruke ressurser på teambuilding-aktiviteter.
– I denne situasjonen har vi vært nødt til å prioritere samfunnsoppdraget med å levere best mulig utdannede tannlege- og tannpleiere. Vi har også lagt vekt på å sikre god oppfølging av ph.d.-studentene våre, opplyser Willumsen.
Hun forteller at undervisningsregnskapene viser at fakultetets vitenskapelige tilsatte underviser mer enn de skal. Dette er en konsekvens av den nedbemanningen fakultetet har måttet gjøre.
– Å nedbemanne gjennom naturlig avgang som vi har måttet gjøre, gir mer arbeid for de som blir igjen, poengterer hun.
– Når krybben er tom bites hestene
At fakultetet de siste årene har levd på sparebluss er trolig en medvirkende årsak til lave skår på måleparametere som «Innovasjonsklima», «Mulighet for faglig utvikling» og «Stagnasjon i jobben», tror hun.
De økonomiske utfordringene kan også være en av grunnene til at fakultetets ansatte gir en mer negativt skår på «Konfliktklima».
– Når krybben er tom, bites hestene, bemerker Willumsen.
Hun trekker også fram lokalenes betydning.
– Vi er en kompleks organisasjon med lærere, pasienter og studenter i gammeldagse og umoderne lokaler, med få rom hvor det er mulighet til å snakke uforstyrret sammen, påpeker hun.
Willumsen viser også til utfordringer knyttet til lønn.
– Tannleger i både privat og offentlig sektor har høyere lønn enn våre ansatte, konstaterer hun.
Når det gjelder økonomi, er det lys i tunellen, kan dekanen røpe.
– Vi er på slutten av innsatsmålet. Men det vil fortsatt være utfordringer de neste årene knyttet til omlegging til en mer bærekraftig drift, understreker hun, og legger til at dette er utfordringer for tannlegeutdanninger over hele Norden.
– Prosessen opptar og stresser mange
Diskusjon om eventuell sammenslåing med Det medisinske fakultet kan også ha bidratt til å trekke ned skårene i arbeidsmiljøundersøkelsen, tror dekanen.
– Denne prosessen kom brått på, og mange ansatte uttrykker at de lurer på hvorfor denne evalueringen skal gjøres og hvorfor akkurat nå, forteller Willumsen.
– Prosessen opptar og stresser mange av de ansatte. Når vi har lagt den bak oss, vil det ta vekk litt av usikkerheten og uroen for framtiden, legger hun til.
Når det vil bli, kan dekanen ikke svare på.
– Vi vet at arbeidsgruppen som jobber med dette, skal legge fram en evaluering i midten av mai, sier hun.
– Jeg er ikke så opptatt av å sammenlikne oss
– Nå skal vi ta resultatene på alvor og jobbe med dem på enhetene. Vi skal gå i dybden og finne ut hva som er viktig for våre ansatte, sier Willumsen.
Hva de ansatte legger i begreper som mestringsklima, innovasjonsklima og autonomi, er hun litt usikker på.
– ARK-undersøkelsen er et godt redskap og en fin innledning på en diskusjon om arbeidsmiljø generelt, sier hun og legger til at denne diskusjonen ikke nødvendigvis trenger å begrense seg til funnene i arbeidsmiljøundersøkelsen.
Willumsen forteller at enhetene er i gang med møter og workshops, på instituttnivå og i fakultetsadministrasjonen, men også ved mindre enheter som på barneavdelingen hvor hun selv arbeidet før hun gikk inn i dekanvervet.
– Nå skal vi sammen se på resultatene, definere satsingsområder og utforme strategier og tiltak. Jeg er ikke så opptatt av å sammenlikne oss med andre. Det viktigste er å gjøre en god jobb hos oss, sier hun.
– Kanskje er dette et tegn på at vi trenger klarere linjer
Dekanen ser at det er mye å gripe fatt i. Hun har allerede satt i gang tiltak for å sikre de ansatte bedre informasjon, et ukentlig nyhetsbrev fra dekanen er ett slikt tiltak.
– Vi er i gang med et arbeid som skal bidra til å gi de vitenskapelig ansatte mer tid til forskning. Vi må også finne ut hvordan vi kan undervise smartere slik at belastningen blir mindre både på studentene og de ansatte, sier hun.
De ansatte ved fakultetet etterlyser i større grad enn andre UiO-ansatte, støtte til å gjøre jobben.
– Kanskje er dette et tegn på at vi trenger klarere linjer, spekulerer Willumsen.
Hun tror innkjøringsproblemer med fakultetets nye elektroniske pasientjournalsystem også kan være en grunn til at de ansatte ikke gir full skår på dette punktet.
– Det er alltid krevende å innføre nye systemer, slår hun fast.
Også på spørsmål om i hvilken grad ansatte opplever anerkjennelse, aksept og verdsettelse fra ledelsen ved egen enhet, gir de ansatte ved OD-fakultetet i snitt litt lavere skår enn snittet for UiO samlet. Dette bekymrer dekanen.
– Som leder er jeg opptatt av at det skal være trygt å si fra. Dette har vi jobbet mye med, men kanskje ikke systematisk nok, sier hun.
Et godt utgangspunkt for det videre arbeidet
Tiril Willumsen ser også noen lyspunkter i undersøkelsen. Fakultetet er på linje med resten av universitetet på spørsmål om kollegiefelleskap, usikkerhet i arbeidssituasjon og turnover-intensjon.
– Vi er i gang med en endringsprosess som er krevende. Det at folk opp i alt dette, ønsker å være hos oss er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet, sier hun.
– Hvilket funn er du mest overrasket over i undersøkelsen?
Svaret kommer umiddelbart.
– Jeg er helt ærlig gledelig overrasket over at vi tross alt har gjort det såpass bra. Vi har hatt noen tøffe år. Likevel viser tallene at vi har bedre resultater nå enn vi fikk på spørreundersøkelsen i 2015 på alle parametere som ble målt den gangen. Det er en oppmuntring at vi til tross for alle utfordringene de siste årene, faktisk har en liten framgang.
Les mer i Uniforum:
* UiO glemte å fortelle at Agenda Kaupang hjelper til i fusjonsprosessen
* UiO skal ikke lenger utrede en «sammenslåing» av OD og medisin
* OD-dekanen: – Med tanke på hvor lite involvert vi har vært, synes vi dette går veldig fort
* Tiril Willumsen: Suveren vinner med omsorg for de utsatte
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere