Da universitetsstyret i februar i år vedtok Regler for ansettelse og opprykk i professor- og førsteamanuensisstillinger, var vedtaket utstyrt med et lite tillegg.
Professor Finn-Eirik Johansen ønsket nemlig å fjerne fakultetnivås mulighet til å omrokere på innstillinger fra instituttnivå. Administrasjonen var ikke forberedt på et slikt innspill, og det ble derfor vedtatt at en egen sak om ansettelsesorganets myndighet skulle komme tilbake til styret.
Konklusjonen som ble framført for styret denne uka, var at det ikke lar seg gjøre å endre dagens ordning. Argumentasjonen var overbevisende nok til at Johansen lot det hele ligge, og han støttet i stedet opp om ledelsens vedtaksforslag om å beholde ting som de er.
Ansettelsesorganet som ren kontrollfunksjon?
Johansens forslag i februar var å fjerne følgende setning fra reglementets §23 Ansettelse:
«Ansettelsesorganet avgjør i siste instans hvem av de innstilte søkerne som er best kvalifisert og skal få tilbud om stillingen».
Forslaget innebærer at ansettelsesorganets myndighet begrenses til en ren kontrollfunksjon, beskrives det i junimøtets saksnotat.
Johansens argumentasjon slik den gjengis, var at «innstillende myndighet, som ofte ligger på instituttnivå, er nærmere til å gjøre de faglige vurderingene av hvem som er best kvalifisert enn et ansettelsesorgan på fakultetsnivå. Så lenge ansettelsesorganet da finner at gjeldende lov- og regelverk er fulgt og at saksbehandlingen har vært tilstrekkelig god, bør ansettelsesorganet […] følge rangeringen i innstillingen».
– Poenget er at det skal skje i to ulike organer
Etter å ha sett nærmere på saken i noen måneder, holdt opp mot UH-loven og statsansatteloven, har organisasjons- og personalavdelingen altså kommet til at Johansens forslag ikke er realiserbart.
Universitetsdirektør Arne Benjaminsen og personaldirektør Irene Sandlie forklarte hvorfor:
– I alle tilsetningsprosesser skal man ha en flerleddet prosess med et innstillingsorgan og et tilsettingsorgan. For vitenskapelige stillinger vil innstillingsorganet i hovedsak være på instituttnivå og tilsettingsorganet på fakultetsnivå, sa Benjaminsen og fortsatte:
– Poenget er at det skal skje i to ulike organer. Og det er for å sikre en åpen, betryggende og tillitvekkende prosess.
Sandlie fulgte opp:
– Som universitetsdirektøren sier, skal det være et toleddet prosess. I tillegg kan jeg nevne at de to myndighetene, altså innstillende myndighet og ansettende myndighet, ikke kan instruere hverandre. De er selvstendige og medlemmer kan jo heller ikke instrueres enkeltvis. Det er to selvstendige prosesser og to selvstendige vurderinger.
– Det er helt klart at en innstilling er et forslag, påpekte Sandlie med henvisning til argumentasjonen i styresaksnotatet.
– Så tilligger det ansettelsesorganet å foreta den endelige vurderingen, og det kan man ikke fravike, beskrev hun.
– demonstrerer administrasjonens makt
– Jeg ser hvor det går, åpnet professor Finn-Eirik Johansen da styremedlemmene fikk ordet.
Han var likevel ikke helt fornøyd ordlyden i notatet, og viste til formuleringen om at «i et faglig strategisk perspektiv, er det viktig at fakultetsnivået kan ha mulighet til å påvirke den overordnede utviklingen, gjennom en helhetlig prioritering blant instituttenes behov».
– Det er jeg selvfølgelig 100 prosent enig i, men det er ikke om man velger å ta nummer to eller nummer én fra en innstilling som avgjør det spørsmålet. Det er utlysningen. Jeg synes man blander kortene litt her, poengterte han.
Selv om Johansen antok at UiOs redegjørelse var juridisk korrekt, sa professoren at han som fagperson opplevde det nesten litt provoserende å lese i notatet at det er ansettelsesorganet som vet hvem som er best kvalifisert.
– Det er mange tilfeller hvor personer ansettes til å utføre en fagspesifikk oppgave innen forskning og utdanning, så sitter det ingen i ansettelsesorganet som har en faglig kompetanse i nærheten av dette fagområdet. Så står det juridisk sett, svart på hvitt, at de er best egnet til å si hvem som er best kvalifisert, beskrev han og fortsatte:
– For faglig ansatte ved universitetet, så tenker jeg at dette er nesten en provokasjon hvor man demonstrerer administrasjonens makt.
– har null kompetanse om det det handler om
Da styret i mai i fjor behandlet saken om merinnsyn i tilsettinger, beklaget Uppsala-professor Maria Strømme tendensen til at folk ikke stoler på at tilsettinger går riktig for seg.
I denne saken var ikke tilliten til prosessene like tydelig:
– Jeg er faktisk enig og har sett eksempler på det også i vår organisasjon, fulgte Strømme opp da Johansen var ferdig med å snakke.
– Det er enormt provoserende om de som tilsetter ikke følger innstillingen, hvilket skjer ganske ofte. Altså at de som tilsetter har null kompetanse om det det handler om, poengterte den eksterne professoren.
Videre lurte Strømme på hvilke muligheter et institutt har dersom tilsettingsorganet går for en annen kandidat enn den som er innstilt:
– Om instituttet opplever at tilsettingsorganet tar feil beslutning, hvilken makt har instituttet da? Kan man velge å si, ok, da lar vi være å tilsette? Jeg vil bare prøve å forstå det, for dette er superviktig, understreket hun.
Personaldirektørens svar på det siste spørsmålet, var «nei»:
– Muligheten man har for å påvirke er gjennom innstillingen og den vurderingen som gjøres i ansettelsesprosessen, og det saksgrunnlaget som sendes til ansettelsesmyndigheten. Når ansettelsesmyndigheten har fattet et vedtak basert på en totalitet, så er det en endelig avgjørelse. Det er ikke klageadgang i ansettelsessaker, sa Sandlie.
I forbindelse med forarbeidet til styresaken, hadde organisasjons- og personalavdelingen spurt fakultetene og museene om hvor mange tilfeller de har hatt de siste tre årene der ansettelsesorganet har fraveket rangeringen i innstillingen til professor- og førsteamanuensisstillinger.
– Vi har ikke fått svar fra alle fakultetene, men som dere ser av sakspapirene, av de vi fikk svar fra, så er det kun i én ansettelsesprosess hvor rekkefølgen er endret, sa personaldirektøren.
– kan ikke gi retningslinjer som strider mot lov
Rektor Svein Stølen var ikke uenig i at den toleddede prosessen kan føre med seg visse utfordringer. Samtidig konstaterte han at den må beholdes:
– Det egentlige spørsmålet er hvordan vi bemanner de komiteene som faktisk har makta. Det er det det er, for jeg tror vi må holde oss til statsansatteloven, rett og slett, sa han.
Universitetsdirektøren framhevet at arbeidet med utlysningsteksten er veldig viktig:
– Innstillingen skal gjøres nøye i forhold til de kravene som stilles i utlysningsteksten. Og dersom tilsettingsorganene gjør en annen vurdering enn det som ligger i innstillingen fra typisk instituttnivå, så skal de jo gi en forklaring og en begrunnelse, og det skal gå fram hvorfor man eventuelt har gjort en annen vurdering, påpekte han.
Universitetsstyrets handlingsrom til å gjøre om på disse prosessene er begrenset, presiserte Sandlie på oppfølgingsspørsmål fra Johansen.
– Universitetsstyret er suverent på en rekke områder innenfor rammer. Og UH-loven gir spesialbestemmelser rundt hvordan vi ansetter i vår sektor. Men den regulerer ikke den toleddede prosessen. Den gjelder generelt sett i staten, og i tillegg til disse andre rammene som er skrevet om i notatet. Universitetsstyret kan ikke gi retningslinjer som strider mot lov, sa personaldirektøren.
- Ledertilsetting på MN: – Et sterkt inngrep i instituttets autonomi
Fagforeninger støttet arbeidsgiver
Vedtaksforslaget «Universitetsstyret gjør ingen endringer i retningslinjene som ble vedtatt 7. februar 2023» ble enstemmig vedtatt.
UiOs fagforeninger og hovedverneombud fikk presentert saken i IDF 01. juni. I referatet står det at Akademikerne, NTL, Parat og HVO støttet arbeidsgivers konklusjon. Den er gjengitt på følgende måte:
«Universitetsdirektøren anbefaler at man ikke imøtekommer forslaget og viste til at ansettelser i staten skjer etter en toleddet prosess med innstilling og ansettelse og hovedbegrunnelsen for en toleddet prosess som er at dette bidrar til at den best kvalifiserte ansettes, samtidig som det sikrer en betryggende og tillitsskapende prosess.»
Forskerforbundet deltok også i møtet, men det står ikke i referatet hva deres synspunkt var.
Logg inn for å kommentere