Merinnsyn i tilsettinger: – Vi må prøve å bremse den her typen forslag

Tendensen ved flere universiteter går i retning at man ikke stoler på at tilsettingsprosesser går riktig for seg, beklaget UiO-styremedlem Maria Strømme.

BLE IKKE ENIGE OM MERINNSYN: Universitetsstyrets representanter for de faste og midlertidige vitenskapelige ansatte stilte seg ikke bak dagens vedtak.

Foto: Ola Gamst Sæther

Bør UiO åpne for ytterligere merinnsyn i forbindelse med tilsettinger i vitenskapelige toppstillinger og faglige lederstillinger – og hvor langt skal universitetet i så fall gå?

Før diskusjonen i dagens universitetsstyremøte tok til i dag, var det klart at både Forskerforbundet, NTL og Akademikerne stiller seg bak synet til flertallet i utvalget som det siste året har vurdert saken. I referatet fra IDF-møtet der saken ble tatt opp, går det fram at Forskerforbundet UiO rett og slett var «sterkt uenige» med utvalgets mindretall.

Også universitetsstyret delte seg i to i denne saken. Akkurat som den gangen saken ble utsatt i 2017, skilte de tre vitenskapelige ansatte representantene seg fra resten av styret. Dagens resultat ble at ledelsens forslag om noe økt merinnsyn ble vedtatt med åtte mot tre stemmer, mens mindretallet ønsket å gå lengre og kom med en protokolltilførsel (se nederst i saken).

– Jeg ser ikke hva motivet skulle være

Åpenhetsutvalgets mindretall, vitenskapsombud Knut W. Ruyter har tatt til orde for merinnsyn for søker i «vurderinger» av egen personlige egnethet. Dette åpner ikke UiOs interne reglement for i dag, verken for intervju, referat eller innstilling.

Slik Ruyter har beskrevet standpunktet overfor Uniforum, kan merinnsyn i slike vurderinger fungere som en form for sikkerhetsventil. For også referanser kan ha interesser, både berettigede og uberettigede, har Ruyter påpekt.

Problemstillingen med tillit og mistillit opptok flere av de eksterne ansatte i styret.

Adm. dir. i Nordkraft, Eirik Frantzen sa det slik:

– Jeg ser ikke hva motivet skulle være med mindre man betviler eller har mistillit til eller et eller annet. Jeg ser ikke at man øker kvaliteten i ansettelsen, sa Franzen som altså likevel sluttet seg til vedtaksforslaget om noe økt merinnsyn.  

IKKE UNIKT FOR UIO: – Den her typen saker har jeg sett i alle universitetsstyrer jeg har sittet i, både i Uppsala og på NTNU. At det finnes krefter på universitetet som gjerne vil ha mer, mer, mer innsyn i alt, sa eksternt medlem Maria Strømme som i dag deltok digitalt.     (arkivfoto: Ola Gamst Sæther)

– Hva er det som ligger bak?

Også professor Maria Strømme fra Uppsala universitet var skeptisk.

– Når jeg får denne type dokumenter er det første jeg tenker: Hva er det som ligger bak?

– Den her typen saker har jeg sett i alle universitetsstyrer jeg har sittet i, både i Uppsala og på NTNU. At det finnes krefter på universitetet som gjerne vil ha mer, mer, mer innsyn i alt. Jeg synes det går i retning der vi liksom slutter å stole på de vi har valgt til å håndtere de her prosessene, poengterte professoren.

Selv var hun overbevist om at ytterligere merinnsyn vil føre til dårligere kvalitet på prosessene. Både fordi referanser vil være mer forsiktige og fordi kvalifiserte kandidater vil kunne holde seg unna å søke.

– Jeg mener vi må prøve å bremse den her typen av forslag eller initiativer til ytterligere merinnsyn. Og forsøke å velge personer som vi stoler på at kan gjøre en konkret bedømming, argumenterte Strømme.

– Manipulerte tilsettingsprosesser i det offentlige

Civita-leder Kristin Clemet har ved flere anledninger markert seg som kritiker av offentlighetslovens regel om at søkerlister skal være offentlige.

Det samme gjorde hun i dagens møte:

– Man har noen ideelle forestillinger om hvordan det skal være. Sannheten er at til nesten alle betydelige toppstillinger i det offentlige, så er prosessene manipulert. Fordi man ikke greier å følge disse ideelle reglene, slo hun fast og fortsatte:

– Dere har sikkert lagt merke til at det i svært mange tilfeller er slik at det bare står én aktuell søker på søkerlisten. Resten er navn som alle skjønner at ikke er aktuelle for vedkommende stilling. Og det er et tegn på at prosessen er avsluttet før den skulle ha begynt.

Dersom man lager regler som er for idealistiske, så risikerer man å lukke prosessene enda mer enn i dag, argumenterte Clemet. Dermed var det altså ikke aktuelt for Civita-lederen å gå inn for merinnsyn utover det vedtaksforslaget la opp til.

– Men siden dette er faglige stillinger så har jeg ikke samme grunnlag for å si hvordan de mekanismene virker her, la hun til.

Her fikk Clemet svar fra professor Finn-Eirik Johansen:

– Når det gjelder faglige stillinger, så begynner prosessen med en sakkyndig vurdering. Den er det ikke snakk om å endre. Her kommer det fram hvem som er søkere. Jeg er ikke uenig i det du sier, men tror ikke det er relevant for de faglige stillingene. Men for lederstillinger kan man diskutere om det kan være relevant, sa han.

DILEMMA: – Sannheten er at til nesten alle betydelige toppstillinger i det offentlige, så er prosessene manipulert, beskrev Civita-leder Kristin Clemet.

Advarte mot at UiO kan miste internasjonale søkere

Analysedirektør i Norges Bank Farooq Akram var opptatt av internasjonale søkere:

– Jeg er veldig opptatt av at ordningene vi lager ikke avviker for mye fra det som er vanlig internasjonalt, ettersom vi i disse faglige stillingene forsøker å rekruttere internasjonalt. Dersom vi avviker for mye fra det som er vanlig internasjonalt, kan vi miste potensielle søkere, sa han.

– Det kan også bli mer krevende å få oppriktig informasjon om søkere, vurderte Akram.

Også Akram fikk svar fra Finn-Eirik Johansen:

– Jeg har vært instituttleder i åtte år, så jeg har vært i en del sånne prosesser, og jeg har snakket med mange internasjonalt. Internasjonale søkere er veldig imponert over den inneledende fasen av vurderinger når de søker stillinger i Norge. De synes det er veldig bra at det oppnevnes en uavhengig sakkyndig komité, slo han fast.

Men så skjer det noe etter intervjuet, beskrev professoren:

– Det er et sånt rykte vi har. At vi har en veldig god innledning, og så plutselig blir det bare masse grums, og ingen vet hva som var avgjørende.

Også stipendiat Elisabet Garcia Gonzalez trakk inn et internasjonalt perspektiv på saken:

– I mine øyne er det alltid bedre med mer transparens, sa stipendiaten og viste til at temaet transparens i ansettelsesprosesser også nylig ble løftet fram på et seminar om mangfold og inkludering.

INTERNASJONALT PERSPEKTIV: – Det er et sånt rykte vi har. At vi har en veldig god innledning, og så plutselig blir det bare masse grums, og ingen vet hva som var avgjørende, beskrev professor Finn-Eirik Johansen.       (foto: Ola Gamst Sæther)

– Fagmiljøer ønsker transparente prosesser

Styrets tre vitenskapelige medlemmer førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum, professor Finn-Eirik Johansen og Elisabet Garcia Gonzalez gikk imot vedtaket som ble fattet, og stilte seg i stedet samlet bak en protokolltilførsel der de blant annet ga sin støtte til deler av forslagene fra vitenskapsombud Knut W. Ruyter.

Protokollen er foreløpig ikke publisert, men protokolltilførselen lød slik da den ble lest opp i møtet:

«Vedtaksforslaget går ikke langt nok i å gi merinnsyn som vil understøtte transparens i ansettelsessaker. Vi støtter mindretallet i arbeidsgruppen som vil gi søker innsyn i intervjukomiteen/innstillingsorganets vurdering av søker».

Johansen påpekte at svaret på om det er ønskelig med merinnsyn i tilsettingssaker, vil avhenge av hvem man spør:

– Dette har vært på høring hos de personene som står for vurderinger og ansettelser i dag, og så har man spurt dem om de synes det er behov for større innsyn i prosessene. Og det synes de ikke. Det er kanskje ikke så veldig overraskende.

I forkant av styremøtet hadde Johansen diskutert saken med flere vitenskapelige ansatte:

– Ønsket om meroffentlighet er primært begrunnet ut ifra fagmiljøenes ønske om at prosessene skal være transparente, slo han fast.


Forslaget til vedtak som ble vedtatt med åtte mot tre stemmer:

V-SAK 21/22 Forslag om ytterligere merinnsyn i saker om ansettelse i professorater, førsteamanunesisstillinger og faglige lederstillinger

1. Det skal gjøres følgende endringer i regelverk og praksis knyttet til innsyn og merinnsyn for parter og offentligheten for øvrig i ansettelsesprosesser for vitenskapelige toppstillinger og faglige lederstillinger, samt for øvrige stillinger så langt det passer: 

a) Det skal ved konkret begjæring gis innsyn for offentligheten i utvidet søkerliste, likevel kun når det gjelder opplysninger om søkere som ikke er unntatt offentlig søkerliste.

b) Det skal ved konkret begjæring gis innsyn for offentligheten i fakta og vurderinger av faglig og pedagogisk-faglig karakter i rapport fra prøveundervisning i forbindelse med ansettelse i førsteamanuensisstilling og professorat. Universitetsdirektøren skal utarbeide en mal for slike rapporter fra prøveundervisninger som skiller mellom slike typer opplysninger.

2. Universitetsdirektøren skal utarbeide en generell veileder for innsyn og merinnsyn for parter og offentligheten for øvrig i dokumenter og opplysninger knyttet til i ansettelsesprosesser for vitenskapelige toppstillinger og faglige lederstillinger som skal gjelde for alle enheter ved UiO.

Protokolltilførsel fra mindretallet (Johansen, Falkum, Garcia Gonzalez):
Vedtaksforslaget går ikke langt nok i å gi merinnsyn som vil understøtte transparens i ansettelsessaker. Vi støtter mindretallet i utvalget som vil gi søker innsyn i intervjukomiteen/innstillingsutvalgets vurdering av søker. 

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 11. mai 2022 17:40 - Sist endra 12. mai 2022 09:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere