SSB-funn: Studenter må jobbe for å dekke nødvendige utgifter

55 prosent av heltidsstudentene oppgir at de jobber for å dekke nødvendige utgifter til mat og bolig. Det viser en levekårsundersøkelse fra Statistisk sentralbyrå.

Portrett av en kvinne ute

VIL HA ØKT STUDIESTØTTA: – Nå er det nok, vi trenger et krafttak fra politikerne, vi trenger at de øker studiestøtta, sier Maika Maria Godal Dam.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold/NSO

– Tallene er som fryktet. Studentene jobber mer, har mindre tid til å studere og flere blir forsinket i studiene på grunn av deltidsjobben. Nå krever norske studenter at politikerne tar grep og øker studiestøtta, sier Maika Marie Godal Dam, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding der hun kommenterer funnene til Statistisk sentralbyrå.

Levekårsundersøkelsen  for studenter fra Statistisk sentralbyrå viser at mange også har jobb fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til (48 prosent). 8 av 10 fagskolestudenter med jobb har en studierelevant jobb. Sommerjobb er mest utbredt blant de yngste studentene, viser undersøkelsen som er gjennomført av de tre forskerne Maj-Lisa Lervåg, Maria Engvik og Håvard Bergesen Dalen. Den ble gjennomført i 2021, et år som også ble preget av koronaepidemien. Oppdragsgiver var Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som er underlagt Kunnskapsdepartementet. 

Statistisk sentralbyrå har tidligere gjennomført levekårsundersøkelser blant studenter i 1998, 2005 og 2010. I 2021-undersøkelsen er det gjennomført en bred kartlegging av studentenes studiehverdag, bolig og bosituasjon, fysiske og psykiske helse, arbeidsforhold og økonomi. Studenter i høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolestudenter) er inkludert i levekårsundersøkelsen for første gang, står det i SSBs egen omtale av funnene.

61 prosent av studentene er kvinner

Et ikke helt uventet funn er at universitets- og høgskolestudentene  i stor grad består av unge studenter i heltidsutdanning, og at kvinner utgjør 61 prosent av studentene. I fagskolene er flertallet deltidsstudenter (64 prosent), og halvparten av studentene er eldre enn 30 år. Menn er i knapt flertall blant fagskolestudentene, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå.

Lånekassen er hovedinntektskilde

Nærmere 9 av 10 deltidsstudenter har altså arbeidsinntekt som sin viktigste inntektskilde. Blant heltidsstudentene oppgir flesteparten at Lånekassen er deres hovedinntektskilde (63 prosent). 8 av 10 heltidsstudenter og 3 av 10 deltidsstudenter mottar lån og/eller stipend fra Lånekassen.

2 av 10 får penger fra foreldre

2 av 10 heltidsstudenter får penger fra foreldrene sine. Studentene har lite økonomisk romslighet, og 47 prosent av studentene har ikke råd til å klare en uforutsett utgift på 20 000 kroner. Enslige studenter med barn er gruppen med størst betalingsproblemer. Fagskolestudenter har i større grad enn universitets- og høgskolestudenter betalingsproblemer, står det i undersøkelsen. 

Får hjelp til boligfinansiering

Den kommer også inn på boforholdene til studentene. Det er mest vanlig at studentene leier boligen de bor i, og 8 av 10 studenter i alderen 18-21 år leier bolig. Boligproblemer rammer oftest leiere, og 6 av 10 studenter som leier har ett eller flere problemer med boligen (f.eks. fukt, støy).

Universitets- og høgskolestudenter leier oftere bolig gjennom en studentsamskipnad sammenlignet med fagskolestudentene. Eldre studenter eier oftere bolig. Blant studentene som eier bolig, har 1 av 3 har fått hjelp av foreldre eller svigerforeldre for å finansiere boligkjøpet.

Færre vurderer egen helse som god

Siden 2010 har andelen studenter som vurderer egen helse som god blitt betydelig mindre (fra 89 til 69 prosent). 3 av 10 studenter i 2021 har lav tilfredshet med livet, og aleneboende studenter er spesielt utsatt. Unge heltidsstudenter sliter i størst grad med psykiske plager og ensomhet, og igjen er aleneboende spesielt utsatte. Deltidsstudentene, som ofte er eldre, har mindre slike plager. Kvinnelige studenter har oftere langvarige helseproblemer enn menn (17 vs. 9 prosent) og oftere symptomer på psykiske plager (36 vs. 26 prosent).

3 av 10 universitetsstudenter var på studiestedet daglig

I 2021 var 6 av 10 fagskolestudenter på studiestedet hver dag, mens bare 3 av 10 studenter på universitetene og høgskolene var det. Fagskolestudentene har i større grad hatt fysisk undervisning høsten 2021 (78 prosent) enn universitets- og høgskolestudentene (66 prosent). Mens halvparten av fagskolestudentene kjører til undervisningsstedet, reiser halvparten av universitets- og høgskolestudentene kollektivt. 17 prosent av mannlige studenter er forsinket i studiet sitt.

– Vi trenger et krafttak fra politikerne

Tallene som ble lagt fram i dag får leder for Norsk studentorganisasjon Maika Maria Godal Dam til å kreve mer handling fra politikerne.

– Det er trist å se at deltidsjobber, som ikke er studierelevant, går på bekostning av tid til studiet, frivillighet og fritid. Tiden og økonomien er avgjørende for å kunne lykkes på studiet, og være godt rusta for arbeidslivet som skal møte dem senere, sier Dam. Hun peker på at nok en gang er det en undersøkelse som viser at studentenes økonomiske situasjon ikke er tilstrekkelig, og at lav studiestøtte går utover studentenes livskvalitet og studieprogresjon.

– Hvor mange tall må vi ha som sier at studentenes økonomi påvirker hele studiesituasjonen? Nå er det nok, vi trenger et krafttak fra politikerne, vi trenger at de øker studiestøtta, sier Dam.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe lar seg ikke sjokkere av at flertallet av studentene må jobbe ved siden av studiene:
– Det er et historisk sterkt arbeidsmarked, hvor det mangler folk i de fleste sektorer. Jeg mener det både er bra og viktig at folk jobber ved siden av studiene. Tidligere undersøkelser har vist at det å jobbe inntil 10 timer i uken ikke går utover studiene. Med en slik ekstrajobb i tillegg til lån og stipend så har man betydelig mer å rutte med enn det budsjettet som for eksempel NSO opererer med, sier Borten Moe i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Han mener rapporten gir et godt faktagrunnlag. 

– Nå har vi fått en rapport som gir et godt faktagrunnlag for hvordan studentene har det. Det skal vi bruke når vi skal nå skal jobbe videre med student- og utdanningspolitikken. Da er det naturlig å først prioritere tiltak som retter seg spesielt mot de gruppene som har de største utfordringene, sier Ola Borten Moe. 
(Oppdatert klokken 16:02 med kommentarer fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

• Les mer om studentforhold i Uniforum:  

Fire av ti studenter mangler venner

Svein Stølen: – De må læra å møta argument med motargument

NSO-leder: 16 000 nye studenboliger er ikke nok

 

 

 

Emneord: Studentforhold. Studentsaker Av Martin Toft
Publisert 17. aug. 2022 14:38 - Sist endra 17. aug. 2022 16:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere