Slik forbereder Forskerforbundet seg til høstens lokale lønnsforhandlinger

Til høsten skal Forskerforbundet på UiO fordele hele lønnspotten lokalt sammen med Akademikerne. Hvordan påvirker det sjansene til å få opprykk? 

ULIK LØNN: – Vi vil gå gjennom lønnsstatistikken for å se på ujevnheter mellom enheter og grupper. Hvorfor skal for eksempel professorer på HF og noen institutter på MN ligge betydelig lavere enn lønnssnittet på UiO? Det spør hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad i Forskerforbundet UiO.

Foto: Ola Gamst Sæther

Overgangen til ny hovedtariffavtale fører til flere endringer for Forskerforbundets medlemmer på UiO.

Borte er A-tabellen og lønnsrammer, inn kommer nye lønnsstiger. Lønn skal oppgis i kroner framfor i lønnstrinn, og hele lønnsoppgjøret skal fordeles lokalt, slik Akademikerne har gjort siden 2016.

– Vi har sprengt frontfagsrammen og inngått en allianse med noen som deler vår holdning til lønnsutvikling for utdanningsgruppene, sier en fornøyd hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad i Forskerforbundet UiO.

Samtidig vedgår hun at det også hefter noen utfordringer ved hovedtariffavtalen som er inngått mellom Unio, Akademikerne og Staten.

Ny hovedtariffavtale for utdanningsgruppene i staten

* Inngått mellom Unio, Akademikerne og staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet.
* Stillinger som tidligere har vært på lønnsramme er nå på lønnsstiger på 10 eller 16 år. I tillegg er det en egen stige for stipendiater. Tjenesteansiennitet utgår, nytt lønnssystem er basert på ansiennitet i stilling, dvs at man starter på nytt i lønnsstigen ved skifte av stillingskode.
* Lønn oppgis i kroner framfor lønnstrinn.
* Alle lønnstillegg fordeles lokalt.
* Staten og Akademikerne har akseptert forslaget. Unio har anbefalt forslaget og sendt det til uravstemning, med frist 24. juni 2022.

Les mer på Forskerforbundet.no

«Hva skjer med meg?»

Med overgangen fra lønnsrammer til «stiger», risikerer enkelte grupper å komme tapende ut sammenlignet med tidligere tariffavtales regler om ansiennitetsopprykk, er det blitt hevdet. Dette er tidligere problematisert blant annet i Khrono.

Lokallaget på UiO er på saken for å sjekke om dette er tilfelle, forsikrer Skjøstad:

– Vi er opptatt av å sikre gode overgangsordninger, slik at ingen skal tape på å gå over til ny avtale, sier hun.

– Det kan for eksempel gjelde en ansatt som i tråd med gammel avtale, hadde forventet å gå opp et lønnstrinn automatisk 1. juli i år. Vedkommende vil nå kunne lure på «hva skjer med meg? Blir jeg ivaretatt?».

Når Forskerforbundet får slike spørsmål, har de foreløpig svart at dette er noe de jobber med å finne utav.

– Vi har styrket forhandlingsutvalget vårt og kommer til å ha som et «prosjekt i prosjektet» å skaffe oss gode oversikter over alle som nå blir kastet over på stige. Vi må påse at de blir ivaretatt og at det ikke skjer noen feil. Dette må vi primært sikre i forkant av høstens lokale 2.5.1-forhandlinger, sier Skjøstad.

– Kan det bli mindre å fordele i høst til de andre gruppene, dersom det skal sikres overgangsordninger for dem som skal over på stige?

– Det tror jeg nok ikke, lønnspolitikken vår er den samme.

Noen har også hevdet at Unio med den nye avtalen har sagt fra seg muligheten til å streike. Dette avvises av Skjøstad.

 – Selv om det ikke kan streikes over den lokale fordelingen, kan det streikes som vanlig i forbindelse med det sentrale oppgjøret, understreker hun.

Vil se på ulikheter mellom enheter og grupper

I protokollen etter de lokale lønnsforhandlingene på UiO i 2019, hadde Forskerforbundet en omfattende protokolltilførsel om stipendiatlønn.

Gjennom de sentrale forhandlingene ble minstelønnen hevet for nyansatte stipendiater. Dermed endte disse opp med høyere lønn enn stipendiater som allerede hadde vært tilsatt en stund. Forskerforbundet ville tette lønnsgapet mellom nye og gamle stipendiater på UiO, men dette ble avvist av arbeidsgiver.

Ifølge Skjøstad har det hittil vært vanskelig for fagforeningen å få gjennomslag for gruppekrav i lønnsforhandlingene.

Det kan det bli en endring på nå, håper hun.

– Vi har skrevet inn i den nye avtalen at vi ønsker å se på justeringer og mulige gruppekrav. Og dette er noe vi kommer til å se spesielt på i år. Så det blir det ene prosjektet vårt, og det andre prosjektet blir overgangsordninger.

– Kan en gruppe avgrenses til et fakultet eller enhet, eller må det være en stillingskode over hele UiO?

– Det kan være begge deler. Universitetslektorer på HF ligger eksempelvis lavt i lønn både sammenlignet med resten av UiO, med staten for øvrig og med lærere i Oslo kommune.

– Så universitetslektorer på HF kunne hypotetisk sett vært en gruppe dere ville forsøke å løfte i år?

– Ja, det vil være en av flere grupper vi vil se på. Vi vil gå gjennom lønnsstatistikken for å se på ujevnheter mellom enheter og grupper. Hvorfor skal for eksempel professorer på HF og noen institutter på MN ligge betydelig lavere enn lønnssnittet på UiO?

FLERE TRYNETILLEGG? – Det er ingen grunn til å være redd for det. Vi vil følge vår lønnspolitikk videre og etterstrebe å bruke omtrent halve potten til generelle tillegg til alle, og resten til individuelle tillegg, sier Belinda Eikås Skjøstad.                      (foto: Ola Gamst Sæther)

Mest til konkurranseutsatte grupper?

Akademikerne har fordelt hele lønnspotten lokalt siden 2016. Fra høsten av skal altså Forskerforbundet begynne med det samme, og skal da forhandle sammen med Akademikerne.

Da Uniforum gikk gjennom Akademikernes 2016-resultat, ble overskriften «Mest til mannlige medisinprofessorer» . I fjor gikk de tre høyeste Akademikerne-opprykkene til menn på Institutt for informatikk.     

Hovedtillitsvalgt for Akademikerne Sarah Younes uttalte til Uniforum i fjor at «De største tilleggene fordeler seg på de mest konkurranseutsatte fakultetene, MN og JUS. For å sikre at UiO oppfyller sitt samfunnsoppdrag innen disse fagfeltene, er det viktig å sikre at gapet ikke er for stort mellom det UiO og andre virksomheter kan tilby i lønn.»

– Kommer det i framtiden til å lønne seg for Forskerforbundets medlemmer å være professor i for eksempel medisin framfor på HF?

– For å si det sånn. Forskerforbundet jobber jevnt og trutt for å løfte alle våre medlemsgrupper, og nå ser vi at særlig de med høyere utdanning henger etter. Vi må ta igjen etterslepet i sektoren. Vi ønsker å løfte dem som ligger lavest i sin stillingskode, men også å utjevne mellom enheter der individer eller grupper ligger lavt. Det har vi i og for seg jobbet med lenge allerede, og det kommer vi til å fortsette å jobbe med, understreker Skjøstad.

– Parallelt med dette er vi ikke negative til å gi høy lønn til ekstra dyktige ansatte, legger hun til.

– Så det er ikke aktuelt å prioritere fagområder som har et godt arbeidsmarked utenfor UiO?

– Vi er også nødt til å ta hensyn til konkurransesituasjonen, særlig opp mot det private. For eksempel ser vi at USIT sliter med å beholde ansatte. Av og til fremmer de 2.5.3-krav for å forsøke å beholde dyktige og kompetente ansatte, og de kravene støtter vi. Det er ikke noen hemmelighet at UiO lekker blant andre IT-folk, jurister og medisinere til privat virksomhet. Men vi behandler lønnskravene individuelt.

Støtter ikke trynetillegg

I fjor høst beskrev leder Natalia Zubillaga i NTL-UiO lokale lønnsforhandlinger som «trynetillegg satt i system».

– Nå som Forskerforbundet skal fordele alle pengene lokalt, blir det da enda viktigere enn tidligere å være godt likt av sin leder?

– Vi ville aldri signert en protokoll der vi mente at dette hadde vært tilfelle, understreker Skjøstad.

– Så dersom noen skulle være redde for at det nå blir mer trynetillegg, så trenger de ikke være det?

– Det er ingen grunn til å være redd for det. Vi vil følge vår lønnspolitikk videre og etterstrebe å bruke omtrent halve potten til generelle tillegg til alle, og resten til individuelle tillegg. Etter at Akademikerne brøt ut i 2016 har vi også sett at de har avsatt mer til generelle tillegg lokalt, enn det Unio, LO og YS har gjort i det sentrale oppgjøret, poengterer Skjøstad og fortsetter:

– Et opprykk til alle via et generelt tillegg vil erstatte opprykket som tidligere ble gitt sentralt. I tillegg oppfordrer vi medlemmene våre til å sende inn godt begrunnede krav, og vi vurderer hvert krav individuelt.

– Hvem på UiO trenger ikke å få noe i år, bortsett fra via det generelle tillegget?

– Vi må sikre alle medlemmene våre en god lønnsutvikling og at vi tar igjen etterslepet som særlig utdanningsgruppene opplever. Både sammenlignet med staten for øvrig og sammenlignet med privat sektor, framhever Skjøstad. 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 13. juni 2022 05:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere