Forskerforbundet er skuffet over stipendiatlønningene i det lokale oppgjøret

Forskerforbundet hevder at UiO, i det lokale lønnsoppgjøret, ikke har fulgt opp statens lønnsløft for stipendiatene. Personaldirektør Irene Sandlie  mener avgjørelsen er i tråd med lønnspolitikken på UiO.

Alvorlig leder for Forskerforbundet Belinda Eikås Skjøstad i en korridor

Belinda Eikås Skjøstad i Forskerforbundet mener ledelsen skulle gått lenger i å jevne ut stipendiatlønningene, etter startlønnen gikk opp i vår. 

Foto: Ola Gamst Sæther


Vårens sentrale lønnsoppgjør gav stor uttelling for doktorgradsstipendiater, som fikk en stor økning av minstelønn for nyansatte. De gikk fra fra lønnstrinn 51 til lønnstrinn 54. Å tette gapet mellom de som er ansatt før og etter 1. mai i år har derfor vært viktig for fagforeningene i høstens lokale lønnsforhandlinger.

Dette har gitt svært forskjellige utslag ved de ulike utdanningsinstitusjonene, viser en oversikt i Forskerforum.

Stipendiatene på UiO var blant dem som fikk minst tillegg i det lokale oppgjøret. Bare de som var på lønnstrinn 51, den tidligere laveste satsen, ble tilgodesett med en økning på ett lønnstrinn i gruppekravet. 

Skuffet over ledelsen

Leder i Forskerforbundet, Belinda Eikås Skjøstad, er skuffet over at ikke UiO hevet alle stipendiater til lønnstrinn 54.

– Ettersom stipendiater ansatt før 1.mai ble hengende etter nyansatte, fremmet Forskerforbundet krav for flere i høstens lokale forhandlinger. Mange av våre ressurssterke medlemmer hadde også gått sammen og tatt dette opp med egen ledelse, sier Skjøstad. 

Ledelsen avviste Forskerforbundets gruppekrav. De kom inn i forhandlingene med sitt eget krav, som til slutt ble resultatet.

– Vi ble overrasket og skuffet over at UiO på sin side valgte å gi kun ett lønnstrinn for alle stipendiater i lønnstrinn 51, der brorparten av denne gruppen var uorganiserte, dvs. en liten andel ble tilgodesett organiserte stipendiater. Totalt er ca. 500 stipendiater ved UiO uorganiserte, sier Skjøstad. 

Ville revurdere lønn til alle ansatt det siste året 

Allerede tidlig i høst oppfordret Forskerforbundet ledelsen til å bruke et punkt i hovedavtalen som gir rom for ny vurdering av lønn de første 12 måneder av en ansettelse.
 Ifølge Forskerforum har blant annet NTNU brukt denne bestemmelsen til også å gi en økning til alle stipendiater ansatt det siste året, og lønnstrinn 54 til alle ansatt i 2019. Da fikk de beskjed om at dette skulle tas i individuelle krav.

– I sistnevnte forhandling viser arbeidsgiver selv i en protokolltilførsel til at et slikt krav for Forskerforbundets stipendiater bør tas i de lokale forhandlinger (2.5.1.). De ber oss følgelig å følge opp selv, noe vi også gjorde, med gode individuelle krav for våre stipendiater, og der de under lønnstrinn 51 burde heves til lønnstrinn 54, forteller Skjøstad. 

Hun mener resultatet ikke jevner ut lønnen til stipendiatene tilstrekkelig, så lenge det fremdeles er mange som er under lønnstrinn 54, og at de mistet muligheten til å signalisere betydningen av fagforeningsmedlemskap til stipendiatene.

– Penger kunne her vært spart på reell oppfølging av våre krav, krav de ber oss sende inn, samtidig som det gis et viktig signal om at det lønner seg å være organisert og støtte opp om den norske modellen, avslutter hun.

– En totalvurdering

Personaldirektør Irene Sandlie mener at UiO har gitt stipendiatene de de kunne, forholdene tatt i betraktning.

– UiO hadde i forkant av lønnsforhandlingene en grundig vurdering av om vi skulle fremme et gruppekrav på denne ansattgruppen som følge av skjevheten som har oppstått i tariffavtalene.  Når arbeidsgiver falt ned på å fremme et krav som kun delvis kompenserte for skjevhetene i tariffsystemet, var dette begrunnet i en totalvurdering av stipendiatenes lønnsforhold, begrunnelser knyttet til andre krav fra arbeidsgiver i henhold til vår lokale lønnspolitikk og pottens størrelse i et mellomoppgjør, skriver hun via pressevakten i en epost til Uniforum.

– Ser dere at det oppleves urettferdig for stipendiater med flere års ansiennitet at de ikke får økt lønnen sin til samme nivå som noen som er helt nyansatt?

– UiO har forståelse for at mekanismene i tariffsystemet kan oppleves urettferdig. Denne konsekvensen vil gjelde for alle ansattgrupper der tariffavtalene setter nye minstelønnssatser som er høyere enn eksisterende og er ikke unikt for stipendiatene. I år ble det imidlertid noe større forskjell enn vanlig. UiO valgte derfor å fremme gruppekrav i en størrelsesordenen som delvis kompenserte for dette.

– Partene har prioritert ulikt på UiO og NTNU

– Hva er grunnen til at dere ikke har brukt muligheten dere har, som NTNU gjorde, til å gi alle som ble ansatt i 2019 samme lønn?

– Partene i de ulike virksomhetene fremmer krav ut i fra egne vurderinger og prioriteringer, og her har partene ved UiO og NTNU prioritert ulikt. Resultatet fra lokale forhandlinger er et resultat av partenes krav og gjennomføringen av forhandlingene.

– Tenker du at oppgjøret gir et signal om at det lønner seg å stå sammen i lønnsforhandlinger?  I følge Forskerforbundets tillitsvalgte var de aller fleste som fikk mer i de lokale forhandlingene uorganisert?

– UiO kjenner seg ikke igjen i denne beskrivelsen. Årets lokale lønnsforhandlinger er et resultat av krav fra partene og gjennomføringen av forhandlingene innenfor de to tariffavtalene. De uorganiserte er en del av den ene avtalen, og alle ansatte skal ha en likeverdig mulighet for lønnsutvikling uavhengig av fagforeningstilhørighet.
 

Av Margrethe Gustavsen
Publisert 21. nov. 2019 04:30 - Sist endra 21. nov. 2019 14:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere