Det odontologiske fakultet klarer ikke å få økonomien i balanse innen fristen

Det er ikke mulig, gitt den informasjon vi har i dag, at fakultetets økonomi er i balanse i 2023, er beskjeden fra Det odontologiske fakultet. Nå ber fakultetet om en utsettelse.

PÅ ET KRITISK NIVÅ: – Slik vi vurderer det, vil det bli vanskelig for oss å utføre vårt samfunnsoppdrag innenfor et så stramt budsjett, sier fakultetsdirektør Karen Marie Ulshagen.

Foto: Ola Gamst Sæther

Universitetsstyret vedtok i juni 2020 å iverksette en særskilt oppfølging av Det odontologiske fakultet. Bakgrunnen var et estimert underskudd på 54 millioner kroner, et underskudd som ifølge daværende dekan Pål Barkvoll, hovedsakelig skyldtes reduserte tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet i tillegg til reduserte pasientinntekter på grunn av koronapandemien. 

Daværende ekstern styrerepresentant Idar Kreutzer beskrev situasjonen som urovekkende og alvorlig. «I praksis er odontologi satt under administrasjon, og ting tyder på at det er et «mismanagement» på flere nivå, uttalte Kreutzer på møtet i juni 2020

Etter oppfordring fra universitetsstyret vedtok Det odontologiske fakultet i desember 2020 et budsjett for perioden 2021-2023 som forutsatte at fakultetets økonomi skulle være i balanse ved utgangen av perioden.

Ikke forsvarlig

Nå ber fakultetet om at fristen for å komme i balanse utsettes med ett år. På et møte 25. januar vedtok fakultetsstyret et budsjett for perioden 2022-2026 som skal gi økonomisk balanse ved utgangen av 2024.

«Det er ikke er forsvarlig å nedbetale gjeld i det tempo som ble vedtatt i budsjettet fra 2020», påpekte daværende fungerende fakultetsdirektør Johannes Falk Paulsen i et notat som ble lagt fram for fakultetsstyret på møtet i januar.

I notatet informerte Paulsen om at fokuset for arbeidet med budsjett 2022-2026 hadde vært å utarbeide et mer realistisk budsjett. «Det er ikke mulig gitt den informasjonen fakultetet har i dag, at fakultetets økonomi er i balanse i 2023», slo han fast i notatet.

Nytilsatt fakultetsdirektør

Karen Marie Ulshagen tiltrådte som fakultetsdirektør på Det odontologiske fakultet 01.02.2022.

Les mer i Uniforum 

Skyldes et etterslep

Fakultetsdirektør Karen Marie Ulshagen beskriver fakultetets økonomiske situasjon som krevende.

– Det odontologiske fakultet er i balanse isolert sett. Underskuddet på budsjettet skyldes et etterslep som har bygd seg opp over flere år, understreker hun overfor Uniforum.  

– Var budsjettet som ble vedtatt i desember 2020 et urealistisk budsjett?

– Vi har sett på risikovurderingene og vurderer at budsjettet for investeringer er for stramt. Det er ikke forsvarlig å drive virksomheten innenfor disse rammene, kommenterer fakultetsdirektøren.

Hun beskriver behovet for investeringer som en av flere årsaker til at fakultetet nå ber om utsettelse.

 I det opprinnelige budsjettet var det i rammen for 2022 satt av 2,5 millioner kroner til investeringer. I det nye langtidsbudsjettet er rammen for investeringer i 2022 økt til 6,2 millioner kroner, mens det i 2023 og 2024 skal det settes av 3 millioner kroner årlig til investeringer. Denne summen skal i 2025 og 2026 økes til 4 millioner årlig, kommer det fram i notatet til fakultetsstyret.

Utdaterte tannlegestoler

Dette er summer som ifølge fakultetsdirektøren vil dekke kun absolutt nødvendige investeringer. I tillegg til dette ber fakultetet derfor om en ekstrabevilgning fra universitetsstyret som skal brukes til innkjøp av nye tannlegestoler, det Ulshagen omtaler som tannlegeuniter

Vi reparerer i stor grad  tannlegeuniter som er gått i stykker, og vi har et eget dentalverksted som arbeider med dette. En stor andel av unitene er imidlertid blitt så gamle at det ikke lenger er mulig å reparere dem, påpeker hun.

Fakultetsdirektøren forteller at spørsmålet om utskiftning av disse unitene lenge er blitt utsatt på grunn av forventningene om en ny odontologibygning.

Nå er imidlertid planene utsatt på ubestemt tid, og vi ser oss derfor nødt til å be om en ekstrabevilgning, sier hun. 

Blant årsakene til en krevende økonomisk situasjon trekker fakultetsdirektøren spesielt fram en ny pensjonsmodell og kuttene i satsene til spesialistutdanningene. Hun anslår tapet ved den nye pensjonsmodellen til tre millioner kroner årlig.

I det nye langtidsbudsjettet har fakultetsledelsen dessuten lagt til grunn et litt lavere nivå på oppdragsaktiviteten.

På toppen av dette kommer det årlige ostehøvelkuttet på 0,5 prosent, bemerker Ulshagen og sikter til rammekuttet som følge av Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

DET BEGYNNER Å RØYNE PÅ: – Å begrense antallet nyansettelser gir økonomisk gevinst på kort sikt, men kan få uheldige konsekvenser på lengre sikt, understreker fakultetsdirektør Karen Marie Ulshagen. (Foto: Ola Gamst Sæther)

Sterkt redusert bemanning

Ulshagen beskriver tiltak for å øke inntektene og redusert bemanning som hovedgrepene for å sikre en positiv økonomisk utvikling de neste årene.

Personalkostnadene utgjør ifølge Ulshagen nesten 80 prosent av fakultetets totale kostnader.

Det ble i 2020 besluttet at 30 prosent av rekrutteringsstillingene skulle holdes ledige til og med 2023. Det ble også bestemt at ansettelser i enkelte stillinger skulle utsettes. Disse reduksjonene ønsker fakultetet å videreføre i 2024. I budsjettforslaget ber fakultetet om å få holde 30 prosent av postdoktorstillingene og 20 prosent av stipendiatstillingene ledige i 2024.

Totalt sett reduserer vi bemanningen allerede fra inneværende år sammenlignet med langtidsprognosene i 2020, opplyser fakultetsdirektøren.

Hun beskriver årsakene til dette som sammensatte. Det er flere vitenskapelig ansatte som går av med pensjon i år, og noen av disse tidligere enn budsjettert. Flere stillinger, både vitenskapelige og teknisk-administrative, holdes dessuten midlertidig ledige.

– Fakultetet har i flere år operert med redusert bemanning. I hvor stor grad kan dette fortsette uten at dette rammer fakultetets evne til å utføre samfunnsoppdraget?

– Det begynner å røyne på, innrømmer fakultetsdirektøren.

Dette er ikke noe vi gjør med lett hjerte. Å begrense antallet nyansettelser gir økonomisk gevinst på kort sikt, men kan få uheldige konsekvenser på lengre sikt, understreker hun og viser til negative effekter for produksjon og rekruttering.

Suppleringsopptak av studenter

For å dekke opp undervisningsbehovet har fakultetet ansatt universitetslektorer og spesialtannleger i mindre stillingsbrøker og på midlertidige kontrakter, kan fakultetsdirektøren fortelle.

Som et ledd i arbeidet for å øke fakultetets inntekter, er det dessuten blitt iverksatt tiltak for å øke studentgjennomstrømmingen.

Vi har blant annet systematisert arbeidet med supplerende studentopptak. Det vil si at dersom en student hopper av et løp, har vi åpnet for at en person som har de nødvendige kvalifikasjonene kan steppe inn og overta studieplassen, forteller Ulshagen.

Det kan for eksempel dreie seg om en student ved et annet norsk eller utenlandsk universitet som ønsker å studere i Oslo.

Vil ha flere betalende pasienter

Pasientinntekter er en viktig inntektskilde for Det odontologiske fakultet.

– I budsjettet for 2022 har fakultetet budsjettert med pasientinntekter på samme nivå som før koronapandemien startet. Det vil si cirka 40 millioner kroner. I langtidsprognosen for 2023 er det lagt til grunn en økning i pasientinntektene, opplyser fakultetsdirektøren.

Hun beskriver resultatene i 2020 og 2021 som gode gitt forutsetningene under pandemien. I 2020 gikk inntektene ned med 16 prosent og i 2021 med 11 prosent. En stor andel av disse tapene er imidlertid blitt dekket av universitetet sentralt.

I det nye langtidsbudsjett forventer fakultetet en økning i pasientinntektene på 6 millioner kroner i 2023, det vil si en økning på 16 prosent sammenlignet med 2022. I perioden 2024 til 2026 forventer fakultetet at pasientinntektene vil øke med ytterligere sju millioner kroner.

For å lykkes med dette har fakultetet gjennomført flere tiltak. For å sikre fullt belegg er ansvaret for timebooking overført fra studentene til klinikkansatte med dette som hovedoppgave. Klinikkene har dessuten tatt i bruk det Ulshagen omtaler som «recall», for å fylle ledige timer.

– Som et ledd i vårt strategiarbeid, jobber vi også med en markedsføringsplan som har som målsetting å øke tilgangen til pasienter, forteller Ulshagen.

Kritisk nivå

Hva blir konsekvensene dersom universitetsstyret ikke vil gi Det odontologiske fakultet ett års utsettelse på fristen for å komme i økonomisk balanse?

– Vi er kommet til et kritisk nivå. Slik vi vurderer det, vil det bli vanskelig for oss å utføre vårt samfunnsoppdrag innenfor et så stramt budsjett, svarer fakultetsdirektør Karen Marie Ulshagen.

 

 

Emneord: Odontologi Av Grethe Tidemann
Publisert 14. feb. 2022 04:30 - Sist endret 18. feb. 2022 11:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere