UiOs kunstforvalter: – Legg bort skjermen og unn deg noen kunstopplevelser

Charlotte Wiik startet sin arbeidskarriere som megler i sjøforsikring på Manhattan, men så tok kunstinteressen overhånd. Nå forvalter hun den store kunstsamlingen til Universitetet i Oslo.

SE DEG RUNDT: - I forbifarten er det nok ikke alle som legger merke til kunstverket Lack of Memory II i Helga Enghs hus, tror kunstforvalter Charlotte Wiik. Hun oppfordrer alle som ferdes i UiOs bygninger, til å unne seg noen kunstopplevelser.

Foto: Ola Gamst Sæther

Charlotte Wiik ble siviløkonom. Men ved University of St. Andrews i Skottland hvor hun tok utdannelsen sin, stod hun ganske fritt til å velge sidefag. Et lite tilleggskurs i renessansekunst ble kimen til hennes lidenskapelige interesse for kunst.

Da Wiik etter økonomistudiene fikk jobb hos Marsh & McLennan Inc. i New York, brukte hun mesteparten av fritiden til å tråle museer, gallerier og andre steder hvor kunst ble vist fram, som resepsjonsarealer i store amerikanske foretak kjent for spektakulære kunstinstallasjoner.

Hun flyttet tilbake til Norge da hun etter et par år ble overført til selskapets Oslokontor, men det skulle etter hvert bli mer og mer klart for henne at det var kunst hun ønsket å jobbe med.

Charlotte Wiik sa opp jobben og flyttet til Bergen for å studere kunsthistorie. Til Bergen fordi dette var hjembyen hennes, men også fordi Gunnar Danbolt, daværende professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, likte ideen hennes om å skrive hovedfagsoppgave om Foretak som kunstsamlere, nærmere definert en studie av kunstsamlingen til Storebrand.

Nesten 1700 kunstverk

– Jeg er interessert i store kunstsamlinger og av å definere hva en samling egentlig er, kommenterer Wiik.

Siden hun leverte hovedfagsoppgaven i 2003, har hun blant annet jobbet som kunstrådgiver for bedrifter, som registrar i et auksjonshus og de siste årene som kunstforvalter i Oslo Rådhus.

– Det er et vakkert dekorert hus som du blir utrolig glad i, sier hun.

Men selv om Rådhuset har mye flott kunst, kan utvalget ikke måle seg med samlingen til Universitetet i Oslo med nærmere 1700 kunstverk.

Charlotte Wiik omtaler universitetets samling som viktig, og som en av landets største og eldste, men kanskje også en av de mindre kjente.

– Med unntak av Munchs malerier i Aulaen så klart, presiserer hun.

Samlingen inneholder både faste veggutsmykninger, malerier, tekstilarbeider, grafikk og skulpturer. Blant maleriene trekker Wiik i tillegg til Edvard Munchs malerier, også fram universitetets store portrettsamling.

Tidsmessig beskriver hun samlingen som et lengdesnitt gjennom universitetets historie helt fra grunnleggelsen tidlig på 1800-tallet.

Arven etter Ulla Uberg

Verkene som ble bestilt til Domus Juridica, bygningen som ble tatt i bruk i januar 2020, er blant de yngste.

Utsmykningen av Domus Juridica i regi av Kunst i offentlig rom – KORO  var et av de siste prosjektene UiOs tidligere kunstforvalter Ulla Uberg holdt en hånd over.

Det er knapt ett år siden Charlotte Wiik overtok stillingen som kunstforvalter etter Inger Hjørdis Ulla Uberg, kjent på UiO bare som Ulla Uberg.

Wiik forteller om stor respekt for forgjengeren som døde i 2020. Ulla Uberg var den som etablerte et register for samtlige verk i samlingen, og hun iverksatte et stort antall restaureringsarbeider.

– Jeg overtok en godt driftet og forvaltet kunstsamling. Nå er det opp til meg å videreføre de gode prosessene Ulla startet, sier Charlotte Wiik.  

Utfordrende plassering

Uniforum møter henne i Helga Enghs hus, bygningen til Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Olav Christopher Jenssens freske Lack of Memory II i vestibylen er et eksempel på et kunstverk mange kanskje ikke legger merke til i forbifarten, tror Wiik.

Teknikken som er brukt på det store veggmaleriet som måler ca. tolv ganger tre meter, kalles stucco lustro. Wiik forklarer at dette er en metode hvor en blanding av kalk og marmorpuss glattes og overstrykes med marseillesåpe og behandles med varme jern slik at du får en glatt og jevn overflate.

SE NØYE ETTER: Tre av de små tette strekene som fyller mellomrommene mellom ovalene i Olav Christopher Jenssens freske, er byttet ut med navn - Angela, Josephine og Ludwig - kunstnerens kone, datter og sønn.

– Plasseringen i passasjen mellom veggen og trappen i vestibylen er utfordrende, konstaterer hun.

Avveiningen mellom tilgjengelighet, at kunsten skal være der folk ferdes, men samtidig ivaretas på en forsvarlig  og respektfull måte, er et sentralt tema i kunstforvaltning.

Avstanden mellom den store fresken og trappen er relativt kort, og metallgjerdet på gulvet hindrer ikke alltid ubetenksomme studenter i å lene seg inntil veggen. Lack of Memory II har fått flere synlige skader som bør repareres.

Å kartlegge kunstverkenes tilstand og vurdere behov for restaurering er blant Wiiks ansvarsområder som kunstforvalter.

Drømmer om et utstillingslokale

Lack of Memory II er et verk bestilt til bygningen som åpnet i 1994, under KOROS ordning utsmykning av offentlige nybygg, men sikring og løpende vedlikehold er det UiO som har ansvaret for, presiserer Wiik.

Hun beskriver forvaltning og formidling som følgekostnader ved kunstsamlingen. 

– Forvaltning handler i hovedsak om å verne, vedlikeholde og registrere data om kunstverk. Formidling handler om å tilgjengeliggjøre kunsten og møte studenter, ansatte og andre slik at det blir oppmerksomhet på kunsten, kommenterer hun.

– Fordi kunst kan gi store opplevelser, legger hun til.

Charlotte Wiik er opptatt av å holde samlingen levende.

– For meg er det viktig å få fram historiene som fortelles i og bak kunstverkene, sier hun.

På grunn av koronapandemien har UiOs nye kunstforvalter ikke kunnet holde så mange omvisninger som hun skulle ønsket.

– Men pandemien har vist vei inn mot andre former for formidling, som de digitale. Der ser vi et potensiale fremover, sier hun.

Et utstillingslokale står også høyt på ønskelisten hennes. Universitetet hadde tidligere et utstillingslokale i Georg Sverdrups hus, men dette ble lagt ned fordi biblioteket manglet lokaler.

–Tenk så flott å kunne vise fram utvalg av kunsten lett tilgjengelig for allmennheten. I et lite UiO kunstmuseum.

BERØMT OG BEREIST: Naom Gabos skulptur Constructed head nr. 2 er flere ganger blitt lånt ut til utenlandske gallerier. Kunstforvalter Charlotte Wiik er ikke helt fornøyd med plasseringen i Sophus Lies auditorium.(Foto: Ola Gamst Sæther)

Perle på feil plass?

At kunstsamlingen er tilgjengelig for de som ferdes i bygningene og ikke stuet ned i magasiner, er noe av det flotte med UiO-samlingen, synes Wiik.

Det meste av kunsten er av norske kunstnere. Et prominent unntak er Constructed Head No. 2 av den russiske kunstneren Naum Gabo som ble avduket på Blindern i 1968.

Skulpturen stod utendørs fram til 1984 da den ble flyttet inn i vestibylen i Vilhelm Bjerknes hus på grunn av rustskader, en plassering tidligere kunstforvalter Jan Edgar Lunde beskrev som mørk og trist

Nå står den verdifulle skulpturen i en glassmonter i vestibylen i Sophus Lies hus.

Men heller ikke denne plasseringen er ideell, innrømmer Wiik, og hun gir Uniforum rett i at monteren virker trang.

– Vi har en formidlingsutfordring. Skulpturen er forsvarlig sikret og tilgjengelig, men den har kanskje ikke fått den plasseringen den fortjener, sier hun.

Gaver og innkjøp

Som kunstforvalter er Charlotte Wiik også involvert i utsmykkingsprosjekter. Hun sitter som UiO-representant i KOROS kunstutvalg

– Det handler om å finne kunst som utfordrer, imponerer eller gleder brukerne. Og så er det viktig  å finne steder som er godt egnet både med tanke på vern og opplevelse, understreker hun.

Kunstnerne som skal delta i utsmykningen av Livsvitenskapsbygningen, er allerede plukket ut. Det neste store utsmykningsprosjektet i regi av KORO blir det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy, kan Wiik fortelle.

Som medlem av Kunstfaglig råd på UiO er Charlotte Wiik også involvert i prosesser rundt nyinnkjøp av kunst.

– Vi må alltid være interessert i å analysere samlingen; hva mangler, hvordan ønsker vi å utvikle samlingen. Samlingen bør, som den alltid har gjort, gjenspeile utviklingen i samfunnet, og den skal knyttes til universitetets visjon om å være et universitetet med fremragende forskning og utdanning, at vi skal bidra til en bærekraftig framtid og styrke vår dialog med omverdenen, presiserer hun.

En stor andel av kunstverkene som eies av universitetet, er for øvrig tilkommet som gaver.  

Godt for kropp og sjel

– Men hvor bevisste er egentlig universitetets studenter og ansatte på kunsten som omgir dem? 

– Jeg er opptatt av at samlingen skal være en ressurs for studenter og ansatte, og jeg er opptatt av hva kunst gjør med oss. Hva kan de estetiske dimensjonene bety, og hvordan påvirkes vi av kunsten vi omgir oss med? Kunst kan være hvilerom, gi nye sanseopplevelser, stimulere og utfordre.  Legg bort skjermen og unn deg noen kunstopplevelser, oppfordrer kunstforvalteren.

– Det er godt for kropp og sjel, slår hun fast.

FRITIDSINTERESSEN ER BLITT JOBB: – Jeg er veldig heldig som får jobbe med min lidenskap, sier Charlotte Wiik. Fagruppen hennes på UiO er Underavdeling for plan og prosjekt i Eiendomsavdelingen. (Foto: Ola Gamst Sæther)

Wiik bor i Oslo og lever etter eget utsagn et urbant liv.

– Men jeg er aktiv ski- og turgåer og lengter ofte etter naturen. For meg har naturopplevelser og kunstopplevelser mye til felles, sier hun.

Som samboer og mor til tre tenåringsjenter, har hun ikke lenger tid til å bruke all sin fritid på kunst, men arbeidsdagen hennes er jo også endret fra den gang hun trålte galleriene i New York.

– Jeg er veldig heldig som får jobbe med min lidenskap. Det gir meg energi, og jeg gleder meg hver dag til å gå til en jobb som jeg opplever som viktig og meningsfull.

Les mer i Uniforum: 

* Forvalter fabelaktig kunst 

* Ulla Ubergs kunstspalte i Uniforum   

 

Emneord: Kunst Av Grethe Tidemann
Publisert 24. jan. 2022 05:00 - Sist endra 24. jan. 2022 08:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere