Hvordan er den høyreekstreme trusselen 10 år etter 22.juli?

Det er 10 år siden terrorangrepet 22. juli. Hva vet vi om utviklingen etterpå og hva trenger vi å forske mer på? Dette er hovedtemaer på en digital konferanse 10. juni i regi av C-REX, Senter for ekstremismeforskning, på Universitetet i Oslo.

 

HVOR ER VI I DAG?: Hva kjennetegner den høyreekstreme volden, og har det blitt mer eller mindre alvorlig vold de siste årene? Dette er blant spørsmålene som blir stilt når C-REX gjør opp status ti år etter det verste terrorangrepet mot Norge i fredstid.

Foto: Ola Gamst Sæther

Da C-REX, Senter for ekstremismeforskning, ble opprettet i 2016 på Universitetet i Oslo, var målsettingen å bidra til å fremme demokratiske verdier og forhindre framveksten av voldelig ekstremisme. 

Les mer i Uniforum: * – Noreg skuldar verda eit slikt senter 

Hva kjennetegner den høyreekstreme volden, og har det blitt mer eller mindre alvorlig vold de siste årene? Dette er blant spørsmålene som blir stilt når C-REX gjør opp status på en digital konferanse 10. juni, ti år etter det verste terrorangrepet mot Norge i fredstid og tjue år etter det første rasistiske drapet i norsk etterkrigstid.

SPENNENDE PROGRAM: – Her stiller alle opp, og vi har fått akkurat det programmet vi ønsket oss, forteller nestleder ved C-REX Anders Ravik Jupskås

Forebygging forutsetter kunnskap

Nestleder ved C-REX Anders Ravik Jupskås som er en av initiativtakerne til konferansen, forteller om stor samarbeidsvilje og entusiasme fra senterets nasjonale samarbeidspartnere.

– Her stiller alle opp, og vi har fått akkurat det programmet vi ønsket oss, forteller han. 

Konferansen torsdag er et av flere formidlingstiltak som senteret vil gjennomføre i forbindelse med markeringen av at det er ti år siden terrorhandlingen 10. juni. 

– Dette er en viktig konferanse ikke minst fordi kunnskap er en nødvendig forutsetning for å kunne forebygge ekstremisme og sikre stabile og robuste demokratier, poengterer Ravik Jupskås.

På spørsmål om hva det er vi trenger å forske mer på trekker han særlig fram to temaer, høyreekstremisme som et globalt fenomen og framveksten av antistatlig høyreekstremisme.

Voldelig høyreekstremisme, anti-islam og nettmobilisering

Blant deltakerne på konferansen er senterleder Tore Bjørgo som i tillegg til å snakke om voldelig høyreekstremisme og terrorisme, vil snakke om forebygging.

Høyreekstrem vold og terror vil også være temaet i innlegget til C-REX-forsker Jacob Aasland Ravndal.

Katrine Fangen fra C-REX og Iselin Frydenlund fra MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn vil snakke om antimuslimske holdninger, mens høyreekstremisme på nettet vil være temaene i innleggene til Øyvind Solheim og Cathrine Thorleifsson fra C-REX.  "Cyberfascisme: om spillifisering av tilhørighet, konspirasjonsteorier og terror i den digitale tidsalder" er tittelen på Thorleifssons innlegg.

Henrik Syse fra Peace Research Institute Oslo (PRIO) vil snakke  om nasjonale verdier som eksempel på et forskningstema som er blitt mer aktuelt etter 22. juli. Under samme overskrift vil Kari Steen-Johnsen fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) se på hvilken betydning terrorangrepet har hatt for tilliten i det norske samfunnet. 

Hvordan har det gått med dem som ble rammet?

Hva preget den offentlige debatten i mediene etter 22. juni er temaet  i innlegget til Anne Gjelsvik fra Institutt for kunst- og medievitenskap på NTNU, mens Kristin Bergtora Sandvik fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO er opptatt av Rettsstatens utvikling i kjølvannet av terrorhandlingen.

Hvordan ser rasisme ut i Norge i dag?, er et spørsmål som Alexa Døving fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) vil prøve å besvare, mens Grete Dyb fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) vil si noe om hvordan det har gått med med dem som ble direkte berørt av terrorangrepet 22. juli.

Hva er en "ikke-naiv" minnepolitikk?

Hvordan minnes vi 22. juli?, er spørsmålet som stilles til slutt. Her vil Anders Ravik Jupskås, nestleder ved C-REX,  presentere en undersøkelse som forteller om den norske befolkningens syn på 22. juli. 

En fjerdedel av de spurte mener Arbeiderpartiet har slått politisk mynt på terroren 22. juli 2011. Dette var kanskje det som overrasket oss aller mest, forteller han i et intervju med forskning.no denne uken.

22. juli-fortellinger  og fortellingen om fortellingene er tittelen på innlegget til Claudia Lenz fra MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn. 

Hva er en "ikke-naiv" minnepolitikk? spør Jone Salomonsen fra Det teologiske fakultet på UiO, mens Tore Witsø Rafoss fra KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning kommer for å si noe om rosetogenes paradokser.

Hva trenger vi å forske mer på?

Hvordan kan vi formidle om terrorangrepet 22. juli 2011?, er spørsmålet Anne Talsnes fra 22. juli-senteret vil prøve å besvare, før nestleder ved C-REX Anders Ravik Jupskås helt til slutt retter søkelyset mot spørsmålene og temaene han mener bør få en større plass på forskernes agenda.  

Se hele programmet 

 

 

 

 

 

 

Emneord: Terrorisme, Forskning Av Grethe Tidemann
Publisert 8. juni 2021 14:23 - Sist endra 8. juni 2021 14:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere