Vitenskapsombudet blir med i UiOs åpenhetsutvalg

UiO-utvalget som ser på åpenhet og innsyn i tilsettingsprosesser får både mer tid og flere medlemmer.

UTVIDER UTVALG: Nå blir også vitenskapsombud Knut W. Ruyter med i utvalget som skal vurdere om og hvordan UiO kan tilrettelegge for mer åpenhet i ansettelser i vitenskapelige stillinger og faglige lederstillinger.

Foto: Ola Gamst Sæther

Ansettelsesfeltet på UiO er svært lukket, hevdet professor Kristian Gundersen i Uniforum tidligere i år.

Gundersen etterlyste en universitetsstyresak om åpenhet og innsyn i vitenskapelige tilsettinger som han selv var med på å fremme i 2017. Saken ble utsatt og deretter lagt vekk.

Nå – tre og et halvt år senere – har saken så vidt funnet veien tilbake til styret. Tirsdag orienterte universitetsdirektør Arne Benjaminsen UiO-styret om det pågående arbeidet til et utvalg som ser på åpenhet og innsyn i ansettelser i vitenskapelige stillinger og faglige lederstillinger.

Mye kan hemmeligholdes, men det ikke

Utvalget på tre personer – to dekaner og UiOs personaldirektør – ble opprettet i slutten av januar og målet den gang var styrebehandling i mars. Nå er det klart at utvalget både får mer tid og flere medlemmer.

I tilsettingssaker er det en god del som etter lovverket kan hemmeligholdes, men som ikke  hemmeligholdes. Etter offentlighetsloven §11 kan det gis såkalt merinnsyn dersom hensynet til søker eller andre som krever innsyn, veier tyngre enn UiOs behov for unntak fra innsyn.

– Utvalget er bedt om å gjennomgå regelverk og dagens praksis ved UiO knyttet til åpenhet og innsyn i ansettelsesprosesser for vitenskapelige stillinger og faglige lederstillinger. Og om å vurdere om og hvordan man kan tilrettelegge for mer åpenhet, beskrev Benjaminsen.

Til nå har utvalget bestått av personaldirektør Irene Sandlie, SV-dekan Anne Julie Semb og jusdekan Ragnhild Hennum. Med seg på laget videre vil de få vitenskapsombud Knut W. Ruyter og en foreløpig ikke oppnevnt representant for fagforeningene, opplyste universitetsdirektøren.

– Vi vil presisere oppdraget og legger opp til å komme tilbake til universitetsstyret med en sak innen utgangen av vårsemesteret, sa han.

– Vi ser at praksis har vært ulik

Utvalgets arbeid er i gang, men er altså på langt nær ferdig, ifølge Benjaminsen:

– Utvalget har hatt noen møter. De legger opp til at de i det videre arbeidet vil vurdere hvert enkelt steg i tilsettingsprosessene og vil vurdere dokumentinnsyn et cetera i de ulike delene av prosessene, sa han.

– Så er det slik at vi ser at praksis har vært ulik ved tilsettinger i faglige lederstillinger ved universitetet, altså i tilnærmet like stillinger ved ulike deler av universitetet. Vi vil be utvalget gi anbefaling til hvordan vi kan få en enhetlig praksis som en del av dette arbeidet, fortsatte universitetsdirektøren.

– Arbeidet kunne vært delt i to

Rektor Svein Stølen oppfordret styremedlemmene til å gi tilbakemeldinger.

– Målet er større åpenhet, framhevet han.

Filosofiprofessor Olav Gjelsvik var den eneste som tok oppfordringen. Han beskrev det som «klokt» å utvide utvalget for slik å få inn flere perspektiver.

Nytt sammenlignet med styresaken fra 2017, er altså at utvalget i tillegg til å se på vitenskapelige stillinger også ser på faglige lederstillinger.

Gjelsvik påpekte at problemstillingene for de to typene ansettelser er ulike. Selv om det er en del overlapp når det kommer til merinnsyn, mente han det kunne være krevende for samme komité å se på både vitenskapelige stillinger og faglige lederstillinger.

– Arbeidet kunne vært delt i to, med én gruppe som jobbet med vitenskapelige stillinger og en annen med tilsvarende problematikk for lederstillinger. Det er en tanke som slår meg, sa professoren.

UiO 2017: Flere hensyn taler mot åpenhet

I sakspapirene til den utsatte styresaken fra 2017 vises det til flere hensyn som taler mot utvidet innsyn i vitenskapelige tilsettinger.

Det står: «Hovedhensynet mot utvidet innsyn er tilsettingsmyndighetens behov for en fri meningsutveksling i de organene som behandler tilsettingssaken. For å redusere risikoen for feil ved skjønnsutøvelsen, har UiO blant annet regelverk med klare føringer for hvordan personlig egnethet skal vurderes».

I tillegg vises det til personvern og tap av søkere: «Videre har lovgiver ved sin vurdering knyttet til begrensninger i innsynsretten i tilsettingssaker etter offentleglova, lagt vekt på hensynet til personvern og at full innsynsrett vil kunne være negativ for rekrutteringen ved at potensielle søkere lar være å søke stillinger. Disse hensynene har også relevans for vurderingen om det bør gis merinnsyn i vurdering fra prøveforelesning og rangering, og taler mot en generell utvidet innsynsrett.»

Det slås fast at «Søkers og andres behov for å etterprøve tilsettingsprosessen, er allerede ivaretatt gjennom dagens regelverk.»

Av Helene Lindqvist
Publisert 10. mars 2021 05:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere