Knut Heidar: – Det er rikt rom for å være uenig med sittende rektorat

Om i overkant av fem måneder skal professor emeritus i statsvitenskap Knut Heidar presentere kandidatene til rektorvalget 2021 for UiOs studenter og ansatte.

Søkekomiteens sammensetning ble endelig vedtatt sist fredag ettermiddag, etter to runder med ekstraordinære møter.

– Vi skal møtes så fort som mulig. Nå er det i grunn bare å komme i gang, sier den ferske komitélederen.

• Les også: Svein Stølen seier ja til attval som UiO-rektor

Gjenvalgsfaktoren

I god tid før søkekomiteen var utpekt, hadde sittende rektor Svein Stølen allerede kunngjort i Uniforum at han ønsker seg en ny periode.

– Svein Stølen har allerede sagt at han stiller til valg. Hvordan vil det påvirke hvordan dere jobber?

– Det vil egentlig ikke påvirke oss i det hele tatt. Altså, han vil bli registrert som en kandidat, og så må vi finne ut om han ønsker å bli fremmet gjennom oss, eller om han vil fremmes gjennom et velgerinitiativ. Han vil bli behandlet på samme måte som andre vi måtte få tak i, sier Heidar.

Det er en gjengs oppfatning at det skal mye til før noen stiller opp som motkandidat til en lite kontroversiell rektor som ønsker gjenvalg. Denne faktoren må Heidar og resten av søkekomiteen bare forholde seg til.

– Det er klart at det er noe annet å stille til valg mot en sittende rektor, enn å stille når det ikke er en motkandidat som sitter i vervet. I statsvitenskapen snakker vi om gjenvalgsfaktoren. I USA for eksempel, er den temmelig høy. Det er alltid en fordel å sitte i vervet, i hvert fall hvis man har gjort en brukbar jobb. Så det er nok flere som vil tenke seg om en ekstra gang om de virkelig vil stille, selv om de er interessert. Men jobben vår er å forsøke å finne noen av disse, sier komitélederen.

– Har dere nok tid på dere til jobben?

– Jeg vil si at vi har rimelig med tid. Mulighetsrommet er ganske betydelig begrenset av kravet om professorkompetanse. Dermed skal vi ikke gå ut til hele Oslos eller Norges befolkning i jakten på ny rektor, poengterer Heidar.

• Les også: Nå er det slutt på at studenter kan bli rektor på UiO

– Nok av folk med skarpe meninger

– Tror du potensielle rektorkandidater på UiO kan være for «høflige» til å ville stille mot Stølen?

– Nei, høflighetsaspektet er jeg ikke så sikker på at vil spille inn. Det er nok av folk med klare og skarpe meninger her på universitetet, sier Heidar og fortsetter:

– Det er rikt rom for å være uenig med det sittende rektoratet. Spørsmålet blir om noen av dem som er kvalifisert, vil prøve seg.

– Vil det være et nederlag for søkekomiteen ikke å finne noen motkandidat til Stølen?

– Å kalle det nederlag blir litt feil term synes jeg. Men vi vil gjøre det vi kan for å få tak i så mange egnede kandidater som mulig. Det er oppdraget vårt.

– I spørsmålet om valgt eller tilsatt rektor, insisterer UiO fortsatt på at valgt rektor er best. Da tar det seg best ut om det faktisk holdes reelle valg mellom to eller flere kandidater?

– Ansatt eller valgt rektor er to veldig forskjellige systemer som gir en helt ulik type dynamikk. Jeg tror ikke jeg skal mene noe nå om hva jeg synes er best, svarer komitélederen.

• Les også: Derfor var det ingen eksterne rektorkandidater i 2017

Over 20 år siden Lucy Smith

I 1993 ble Lucy Smith Universitetet i Oslos første kvinnelige rektor. Hittil har ingen kvinner fulgt i hennes fotspor, men mange mener at det er på tide med en ny kvinne på topp.

Da Det juridiske fakultet skulle velge ny dekan i fjor, var forventningene til å få fakultetets første kvinnelige dekan så høye, at søkekomiteen kun fikk inn forslag på kvinner, og spurte også selv bare kvinner.

– Det virket som det var bred konsensus på fakultetet om at det var på tide med en kvinnelig dekan, uttalte lederen for valgkomiteen Finn Arnesen til Uniforum.

– Ved dekanvalget på jus i fjor, gikk valgkomiteen kun etter kvinner, ifølge uttalelser til Uniforum. Kunne dere gjort noe sånt i rektorvalget?

– Ikke i henhold til reglementet. Vår oppgave er å finne egnede kandidater, og med unntak av at disse må ha professorkompetanse, er det ikke spesifisert hva slags type kandidater det skal være, sier Heidar.

– Ville det vært i strid med reglementet dersom dere satset ekstra hardt på å få tak i en kvinnelig kandidat?

– Jeg tror ikke det ville være noe reglementsbrudd, men det påligger oss å forsøke å finne fram til alle kandidater som ønsker å stille. Samtidig ligger det i universitetets generelle målsetting å forsøke å rekruttere kvinner, så det er klart at dersom noen kvinner melder seg, eller om vi får nyss om at noen er interessert, så vil vi selvfølgelig ta kontakt. Og da kanskje til og med enda mer aktivt enn overfor de mennene vi får foreslått. Men dette spørsmålet må vi diskutere i komitéen.

• Prorektorvervet – ikke lenger noe for menn

Høy terskel for eksterne

– Er det nødvendig at en rektorkandidat har ledererfaring, for eksempel som instituttleder eller dekan, eller kan en «vanlig» professor også stille til valg, synes du?

– En vanlig professor uten ledererfaring vil kunne stille til valg på linje med andre. Så er det velgernes vekt på de ulike kriteriene som blir avgjørende. Men det er klart at vi i søkekomiteen også vil tenke på slike ting som ledererfaring som en mulig kvalifikasjon. Det viktigste er likevel å lete blant dem som er formelt kvalifisert.

– Hva med eksterne kandidater? Det sies at det er vanskelig å få eksterne til å stille til valg?

– Det vil tiden vise. Men det er klart at det er en viss terskel for noen som allerede er i én jobb, å signalisere at de er interessert i en annen jobb, som de kanskje ikke får. Samtidig finnes det naturligvis kandidater utenfor Universitetet i Oslo som kan være godt egnet, sier komitélederen.

• Les også: Søkekomiteen på UiO ønsket seg Camilla Stoltenberg som rektorkandidat

Behjelpelig med å koble personer

Terskelen for å foreslå kandidater overfor komiteen, bør være lav, framhever Heidar. Og han minner om at komiteen også tar imot tips til gode kandidater til prorektorvervet. Eventuelt kan folk også komme med forslag til viserektorkandidater, som i motsetning til rektor og prorektor ikke er på valg.

– Vi kan være behjelpelige med å koble personer, og hjelpe kandidater til rektor- eller prorektorvet å finne fram til et egnet team, sier komitélederen.

Terskelen for å foreslå seg selv overfor komiteen, bør heller ikke være høy:

– Dersom noen har lyst til å stille til valg som rektor eller prorektor, synes jeg de skal ta kontakt med oss direkte. Det er jo ikke sikkert at det er noen andre som tenker på å foreslå dem. Og så er det viktig å huske på at det er ingen som binder seg til noe som helst, bare ved å antyde at de kunne ha lyst på det ene eller andre vervet, understreker han.

– Er det noen som har tatt kontakt med deg allerede med forslag?

– Nei, dessverre. Men jeg vil gjerne ha tips om gode kandidater! oppfordrer Heidar.

Dette er medlemmene i søkekomiteen:

• Professor emeritus Knut Heidar, SV ISV, tidligere dekan ved SV (leder av komiteen)
• Professor Berit Karseth, UV IPED, tidligere dekan ved UV.
• Professor Dag O. Hessen, MN IBV, Senter for biogeokjemi i Antropocen (CBA)
• Professor Anne Cathrine (Annetine) Staff, MED KLINMED.
• Postdoktor Kristian Bjørkdahl, Senter for utvikling og miljø (SUM)
• Seniorrådgiver Cecilie W. Lilleheil, SV, oppnevnt av tjenestemannsorganisasjonene ved UiO.
• Student Runa Kristine Fiske, oppnevnt av Studentparlamentet.
• Karianne Bjellås Gilje, cand.philol. fra Universitetet i Oslo. Daglig leder i Bergesenstiftelsen. Tidligere lærer ved Journalistutdanningen i Oslo, programsjef Norsk form, dekan Kunsthøgskolen, forlagsredaktør i Universitetsforlaget og redaktør i Prosa. 
• Olav Fjell, bl.a tidligere konsernsjef i Hurtigruten og konsernsjef i Statoil, rådgiver i First Securities og konsernsjef i Lindorff. Han har flere styreverv, herunder de statlige forskningsinstituttene IFE og NOFIMA.

Les mer om søkekomiteen og mandatet på UiO.no