Etterlyser bevissthet rundt universitetene som forvaltere av samfunnets hukommelse

UiO-rektor Svein Stølen mener det er like viktig for universitetene å skape en felles forståelse av hvem vi er gjennom kunst og kultur som å drive med forskning og undervisning.

Rektor Svein Stølen sit på ein uterestaurant i Arendal og snakkar

MÅ HEVE SEG OVER: UiO-rektor Svein Stølen forstår at bevilgninger til museer ikke er den enkleste måten å vinne valg på, men mener samfunnet må heve seg over den tankegangen og få jobben gjort. 

Foto: Kristoffer Furberg/Universitetsavisa

– Vi må på en tydeligere måte reflektere over hva det betyr å være eier av store museum. Jeg tror det er riktig av oss å ha et mer bevisst forhold til hva det betyr å være en stolt eier av disse fantastiske museene, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) til Universitetsavisa.

Nylig ble det klart at regjeringen bevilger penger til et nytt vikingtidsmuseum i Oslo etter at det over tid har blitt klart at det står dårlig til med skipene som i dag står utstilt på Bygdøy i Oslo.

Nå har Stølen bestilt en strategi som skal legges frem for styret for å få en tydeligere refleksjon over hva det betyr for et universitet å ta vare på kulturarven, hvordan samlingene best mulig skal utnyttes og forvaltes, samt hvordan en skal sørge for at objektene som står utstilt settes inn i en aktuell kontekst.

Mener universitetene måles på feil parametre

- Det er blitt kjempet for å få midler til å ta vare på vikingskipene helt siden 1880. Det var det som var utgangspunktet for radioprogrammet jeg var med på om dette også - hvorfor det moderne samfunnet som er så glad i vår felles historie og våre kulturskatter ikke klarer å følge det opp med handling, sier Stølen.

Programmet han snakker om er «Desse dagar» som gikk på NRK i helgen.

– Handler dette om at universiteter blir målt på ting som anses som mer håndfast og nyttig, mens kunst og kultur nedprioriteres?

– Vi blir i stor grad målt på parametre knyttet til forskning og produksjon av kunnskap som gir en direkte økonomisk verdi, og ikke andre viktige parametre som kultur. For meg er det viktig at vi ved UiO ikke bare driver med forskning og utdanning, men at vi også er samfunnets hukommelse, sier Stølen og legger til:

– Vi forvalter jo tross alt store deler av samfunnets hukommelse, og er en stor kulturaktør og en destinasjon for turister. Vi har historiske bygg, i Oslo har vi aulaen hvor blant andre Louis Armstrong har spilt. Det er ting som har vært viktig for hele kulturnasjonen, og jeg tror det er viktig at vi er en institusjon som forbinder nåtid, fortid og fremtid. Vi må koble akademia og kultur, og ha den styrken som gjør at vi påvirker resten av samfunnet.

– Ikke den enkleste måten å vinne valg på

Stølen forteller at UiO selv har betydelig rom i sine budsjetter til å gjøre denne jobben, men at de da også må være oppgaven bevisst. I tillegg trekker han frem viktigheten av at politikerne også snakker om de lange linjene, historien, idéer og kultur.

– Innovasjon og kunnskap i bruk er kjempeviktig, men uten et stabilt samfunn og et samfunn som forstår seg selv løfter man bare frem en av dimensjonene som gir et godt liv for mennesker. Og det er jo det det handler om. Mennesker.

– Har politikerne over lang tid tenkt at «dette kan alltids ordnes senere»?

– Jeg har stor forståelse for at noen saker brenner mer enn andre når en skal utarbeide statsbudsjetter, og det er nok enkelte saker som gir flere tilhengere i politikken enn bevilgninger til museer, så det er kanskje ikke den enkleste måten å vinne et valg på. Men jeg tror vi må heve oss over det og sørge for at vi gjør jobben. Vi så reaksjonene da nasjonalmuseet i Brasil brant, og vi så reaksjonene da Notre Dame brant. Det beviser at dette har en enorm verdi for folk, men kanskje går det ikke opp for folk hvor mye dette betyr før den dagen det ødelegges.

Bredere debatt

Noen nasjonal strategi om temaet etterspør Stølen dog ikke, selv om han tror at også andre universiteter kan ha godt av å reflektere rundt sin rolle som voktere av historien.

– Jeg er i første omgang opptatt av hva vi kan gjøre selv, og tror vi som universitet kan gjøre mye på egen hånd. Samtidig blir jeg veldig glad om denne debatten tas bredere, for det er jo også endel andre universitet som har museer og som derfor må ha et forhold til dette temaet.

Også i Universitetsavisas spalter har universitetsmuseenes rolle vært tema. Gjesteskribent Margrethe C. Stang skrev at hun synes det er paradoksalt at Vitenskapsmuseets basisutstilling om Trondheim i vikingtid og middelalder ikke har vært fornyet på 20 år, og det ble også stor ståhei da døde mennesker ble utstilt i 2017.

Emneord: Universitetspolitikk, Museene Av Espen Halvorsen Bjørgan /Universitetsavisa
Publisert 17. sep. 2019 09:24 - Sist endra 17. sep. 2019 09:25

Men hvorfor da legge ned Lunsj med kultur som Gjøril Songvoll brakte til et høyt nivå og som ga viktige innspill til UiOs ulike arrangementer?

 

greteks@uio.no - 19. sep. 2019 21:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere