Bruker millioner for å vinne ERC-midler

Det er ikke bare bare å skrive en søknad om en ønsker forskningsmidler fra EU. Derfor tilbyr universiteter og Forskningsrådet frikjøp, seminarer, konsulenter og intervjutrening, skriver Universitetsavisa.

EU-flaggene på flaggstenter foran EU-bygg

ERC-midlene henger like høyt som EU-flaggene i Brussel, og norske universiteter tilbyr både kursing, intervjutrening og frikjøp av forskere for å ha best mulig sjans til å få noen euro til sin forskning. Foto: Thijs Ter Haar/Wikimedia Commons

Forskningsstøtte fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) henger høyt og regnes som et av de fremste bevisene på at forskningen er av høy kvalitet. Derfor brukes det også mye ressurser på å forberede forskerne slik at de er best mulig rustet til å vinne frem i kampen om midler.

Norges forskningsråd budsjetterer i 2019 med rundt 200.000 kroner i direkte utgifter knyttet til seminarer og kursing i forbindelse med slike søknader. I tillegg har de planlagt et snaut årsverk til rådgivning og mobilisering inn mot Horisont 2020.

– Dette er forskning på verdensledende nivå, og kun de beste forskerne med de beste idéene får midler. I Norge er vi heldig stilt ved at vi har mulighet til å gi norske søkere administrativ hjelp. Det er ingen selvfølge i andre land, sier områdedirektør Kristin Danielsen i forskningsrådet.

Hun drar sammenligningen til toppidrett.

– Du kommer bare et stykke på veien med et stort talent, men for å vinne et EM eller VM så må alt fungere perfekt. Og får vi som nasjon en vinner, vil det bidra til å heve annen nasjonal virksomhet i feltet.

Bruker 100.000,- på gjennomlesning av søknader

Også ved de enkelte institusjonene brukes det penger på kurs og workshops. Jevnt over melder universitetene at disse arrangementene koster mellom 40.000 og 50.000 kroner stykket. Ved NTNU arrangeres det 2-3 workshops i søknadsskriving hvert år.

– Der deltar mellom 60 og 100 personer på workshops for ERC Starting og ERC Consolidator grant søkere og rundt 20 på workshops for ERC Advanced grant søkere. I tillegg betaler vi eksterne konsulenter for å revidere søknadsutkastene. Det koster oss omtrent 100.000 per år, men varierer med antall søknader vi sender, sier Nina Elisabeth Sindre, internasjonal koordinator ved NTNU.

Intervjutrening

Sindre forteller at NTNU bruker omtrent ett administrativt årsverk på jobbing med slike søknader - for hele NTNU. I tillegg kommer intervjutrening for de som går videre til finalerunden.

– Da bruker våre professorer tid på å lese søknader og delta på intervjutreningen. Det er vanskelig å tallfeste hva dette koster, men i år dreier det seg om ti intervjutreningssesjoner, hvor det deltar i snitt seks professorer som bruker 2,5 timer på hver på treningen.

På toppen av dette forteller hun at forskerne også kan søke om midler til prosjektetableringsstøtte for frikjøp og andre aktiviteter i forbindelse med utviklingen av søknader, slik at de kan konsentrere seg om søknadsarbeidet. Dette går fra bevilgninger NTNU får fra Forskningsrådet, og Sindre påpeker at tallene varierer fra år til år avhengig av antall søknader.

I 2019 har NTNU godkjent 13 søknader om frikjøp til en sum av drøyt 870.000 kroner. I fjor kom summen på snaut 1,1 millioner kroner for 17 søknader og i 2017 var det ni søknader til rundt 600.000 kroner.

40.000,- per kurs hos UiO og UiB

Ved Universitetet i Oslo arrangeres det to heldagsseminarer og én- to halvdagsseminarer årlig til i underkant av 40.000 kroner stykket. I tillegg tilbyr de alle søkere konsulentstøtte til gjennomgang av søknaden og intervjutrening. Totalt beløper dette seg til rundt 600.000 kroner i 2018, penger de fikk inn gjennom Forskningsrådets ordning for midler til etablering av prosjekter.

Hovedstadens gamle stolthet oppgir også at det i forskningsadministrasjonen sentralt brukes i underkant av ett årsverk på støtte til ERC-søknader, i tillegg til at fakulteter og institutter på egen kjøl har bygget opp støtteordninger.

Ved Universitetet i Bergen opplyser de at det arrangeres to årlige kurs i spleiselag med Forskningsrådet hvor universitetets andel er på rundt 40.000 kroner. De har også en seniorrådgiver med ERC som del av sitt ansvarsområde, men vedkommende har også ansvar for universitetets arbeid inn mot Forskningsrådets to senterordninger, og det er dermed ikke snakk om et fullt årsverk.

Emneord: ERC, Ekstern finansiering, Forskningspolitikk Av Espen HalvorsenBjørgan/Universitetsavisa
Publisert 18. sep. 2019 11:09 - Sist endra 18. sep. 2019 11:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere