En av fem bachelorstudenter dropper ut av høyere utdanning

Ni år etter oppstart har nesten 20 prosent av bachelorstudentene droppet ut, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Studenter ved NTNU sitter i en lesesal

 20 prosent av dem som starter sitt utdanningsløp avslutter studiet uten å ha fullført verken en bachelorgrad eller annen høyere utdanning, viser en studie fra Statistisk sentralbyrå.

Foto: Kristoffer Furberg /Universitetsavisa

Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett på hvordan det gikk med 167.000 personer som begynte på treårige bachelorutdanninger for første gang mellom 2008 og 2012. Noen av dem har de fulgt i fem år, andre i ni år. Undersøkelsen viser at 47 prosent av de som starter på en bachelorgrad har fullført etter tre år. Samtidig avslutter 20 prosent av de som starter sitt utdanningsløp uten å ha fullført verken en bachelorgrad eller annen høyere utdanning.

Undersøkelsen er gjennomført på bestilling fra Kunnskapsdepartementet, melder Universitetsavisa.

Etter fem år hadde 66 prosent fullført en grad, mens det etter ni år var over 72 prosent som hadde fullført. SSB peker på at fleksibiliteten i det norske utdanningssystemet kan være noe av årsaken til dette ettersom studenter både har mulighet til å bytte studium, utsette fullføringen eller inkludere mer i graden.

«Fordi høyere utdanning i Norge i prinsippet er gratis, koster det ikke stort økonomisk .å gjøre slike endringer underveis i studieløpet - selv om endringene skulle føre til at man bruker lengre tid. I andre land, hvor kostnaden for hvert semester kan være betydelig, kan det tenkes at færre har mulighet til å bruke ekstra tid på å fullføre et studium» skriver de i artikkelen.

Kjønnsubalanse og aldersforskjeller

Undersøkelsen viser også en ganske klar forskjell mellom kjønnene. Mens 50 prosent av kvinnene fullførte en bachelorgrad på normert tid var det bare 43 prosent av mennene som gjorde det samme.

Det kommer også frem at det er de yngste studentene som jevnt over er flinkest til å fullføre graden på normert tid. Rundt 50 prosent av studentene som var under 24 år da de startet fullførte. For aldersbraketten 25 til 29 år var andelen som fullførte på normert tid på 42 prosent.

SSB viser til at dette blant annet kan henge sammen med livssituasjonen en er.

«Etter hvert som man blir eldre, kan mer ansvar, for eksempel for egen økonomi, jobb eller familie, gjøre det vanskeligere å ha ressurser og overskudd til å studere», skriver de.

Humanister og økonomer dårligst

Det er også store forskjeller mellom de forskjellige fagene når det gjelder gjennomføring på normert tid.

Innen gruppen samferdsels- og sikkerhets- og andre servicefag er det 68 prosent som fullfører en bachelorgrad innen tre år, mens det innen «helse-, sosial- og idrettsfag» er 55 prosent som fullfører.

I den andre enden av skalaen finner vi de økonomiske og administrative fagene med en fullføringsgrad på 39 prosent og humanistiske og estetiske fag på 41 prosent.

«Felles for fagfeltene hvor studenter er best til å fullføre, er at de består av studier som ofte leder frem til en bestemt yrkestittel... ...I slike studier er store deler av undervisningen gjerne obligatorisk, studentene får tett oppfølging fra sin utdanningsinstitusjon, og studiene er i større grad relatert til studentenes fremtidige yrke» skriver SSB.

De mener dette kan skape større motivasjon, og mener dette underbygges når en ser på de fagene med dårligst fullføringsgrad.

«I humanistiske og estetiske fag, samt i økonomiske og administrative fag, er forelesninger og andre studierelaterte aktiviteter i mindre grad obligatoriske. Tett oppfølging er heller ikke en like viktig del av studiet, og studentene står ofte friere til å organisere sin egen studiehverdag. Dersom dette oppleves som krevende, kan det være lett å bruke lengre tid på å gjøre seg ferdig med studieprogrammet man starter på».

- Tallene viser store uløste utfordringer med gjennomstrømmingen i høyere utdanning. Vi skal alltid ta høyde for at noen studenter trenger lengre tid, men dette mønsteret viser at høyreregjeringen mislykkes, sier Nina Sandberg, talsperson for forskning og høyere utdanning i Arbeiderpartiet.

Her kan du lese mer om undersøkelsen.

Emneord: Studentforhold, Studentsaker, Undervisning Av Espen Halvorsen Bjørgan /Universitetsavisa
Publisert 8. juni 2019 01:00 - Sist endret 17. juni 2019 13:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere