17 direktører med millionlønn i sentraladministrasjonen på UiO

Snittlønnen for avdelingsdirektører har økt med 28 prosent på syv år. – Utviklingen kan ikke fortsette, sier NTL-leder Natalia Zubillaga om UiOs lederlønninger.

MILLIONLØNN: Alle disse LOS-direktørene tjener minst 100 000 kroner over snittlønnen for professorer på UiO. Konkurransesituasjonen spiller inn i lønnsvurderingen, forklarer universitetsdirektør Arne Benjaminsen.

Foto: pressebilder/UiO

For syv år siden raste daværende NTL-leder på UiO Ellen Dalen mot UiOs lønnstilbud til ny teknisk direktør. I 80 prosent stilling skulle Per Erik Syvertsen få 100 000 kroner mer enn de tilsvarende direktørene hadde i full stilling.

Dalen fryktet at de andre direktørene ville kreve lignende lønnsvilkår, mens universitetsdirektør Gunn Elin Aa. Bjørneboe ikke regnet med at Syvertsens lønn ville virke lønnsdrivende.

Syv år senere har snittlønnen for avdelingsdirektørene økt mer enn for både professorer, instituttledere og dekaner – både i kroner og prosent (se tabell nederst).

    Nederst i saken: Dette tjener LOS-direktørene

    – Konkurransesituasjonen spiller inn

    Med en økning på 226 062 kroner siden 2012 er avdelingsdirektørene nå oppe i en snittlønn på 1 025 862 kroner – 150 000 kroner mer enn snittlønn for professorer. Nesten alle har arbeidssted i Ledelsen og støtteenheter (LOS). Her jobber i dag til sammen 17 direktører med millionlønninger.

    Universitetsdirektør Arne Benjaminsen synes ikke lønnsutviklingen er urimelig.

    – Snittlønnen for 1060 avdelingsdirektør har økt med 226 062 kroner (28,2 prosent) på syv år.  Er det en for stor, for liten eller en passelig lønnsøkning?

    – Det er totalt 20 ansatte i stillingskode 1060 avdelingsdirektør ved UiO, og lønnsendring for enkeltpersoner i en så liten gruppe vil ha stor betydning for prosentvis utvikling. Lønnsfastsetting ved tilsetting og opprykk skjer med grunnlag i UiOs lønnspolitikk, der det er et grunnleggende prinsipp at lønn skal reflektere den enkeltes arbeidstakers oppgaver, ansvar og kompetanse, samt synliggjøre og belønne prestasjoner og innsats. Konkurransesituasjonen for å rekruttere og beholde gode ledere på dette nivået er også et element som spiller inn i lønnsvurderingen, skriver Benjaminsen på e-post til Uniforum.

    Å koble lønnsøkningen til saken med tilsetting av teknisk direktør i 2012, vil han ikke.

    – Hvem hadde mest rett i 2012? Dalen, som mente at andre direktører ville følge etter Syvertsen i lønn, eller Bjørneboe som mente at Syvertsens lønn ikke ville virke lønnsdrivende?

    – Lønnsutvikling for ulike grupper har sammensatte årsaker der mange faktorer spiller inn. Lønnsnivået for avdelingsdirektører ved UiO er sammenlignbart med andre universiteter det er relevant å sammenligne seg med, svarer Benjaminsen.

    – Viktig signaleffekt

    Etter de lokale lønnsforhandlingene i fjor høst gikk leder for NTL-UiO Natalia Zubillaga hardt ut mot det fagforeningen betegnet som uforholdsmessig høye opprykk til mellomledere.

    – Mellomledere har hatt en formidabel lønnsvekst de siste årene. Når store deler av potten flyttes til lokale forhandlinger, kan ikke UiO fortsette på denne måten, advarte Zubillaga den gang.

    NTL-UiOs bekymring har ikke blitt mindre siden da.

    – Ledere har en lønnsutvikling som er uoppnåelig for andre grupper. Det er viktig å være klar over signaleffekten dette gir, sier Zubillaga i dag.

    Hun understreker at også andre grupper går opp i lønn, og at det ikke er NTLs standpunkt at ledere ikke skal ha lønnsopprykk. Problemet oppstår når opprykk til lederne skjer på direkte bekostning av andre gruppers lønnsutvikling og kjøpekraft, poengterer hun.

    – Vi mener utviklingen ikke kan fortsette, og oppfatter at det finnes en felles forståelse hos partene på UiO at det må tas noen grep. NTL løftet problemstillingen i de forrige lokale forhandlingene, og det er vårt inntrykk at også arbeidsgiver ser at administrative ledere får mye, og mye mer enn deres andel av lønnsmassen skulle tilsi, sier Zubillaga.

    Alle ansatte bidrar til UiOs måloppnåelse

    Det konkrete eksempelet fra 2012 tillegger hun lite betydning.

    – Vi kan ikke skylde denne utviklingen på noen enkeltperson. At ledere har en høy lønnsvekst er en utvikling vi ser i hele staten. Det ligger innbakt i måten vi forhandler lønn på. Så her er det snakk om strukturelle forhold, sier hun.

    – Vi ønsker oss en sammenpresset lønnsstruktur med små forskjeller mellom topp og bunn, tilføyer Zubillaga.

    – At avdelingsdirektører går opp 226 000 kroner på sju år kan kanskje forvares ut ifra ansvar og arbeidsoppgaver?

    – Det som er viktig for NTL å få fram, er at ledere generelt, og ikke bare toppdirektører har en lønnsutvikling de siste årene som er uoppnåelig for andre. Vi tror det er fordi arbeidsgiver bruker lønn som ledd i mål- og resultatstyringen. NTL, derimot, mener at alle ansatte bidrar til UiOs måloppnåelse, framhever lokallagslederen.

    – Lønn er ikke først og fremst en markedsmekanisme, men det handler om inntektsfordeling. Vi må være bevisst det ansvaret når vi sitter ved forhandlingsbordet, slår hun fast.

    – Det kan kanskje være vanskelig for UiO å skulle «gå foran med et godt eksempel» og ikke gi ledere samme lønnsvilkår som de kan få ellers i staten?

    – Spørsmålet er ikke om ledere skal ha lønnsøkning, men om hvordan potten skal fordeles. Problemstillingen kan dessuten snus: UiO er en av de største arbeidsplassene i staten. Hvorfor skulle vi ikke gå foran med et godt eksempel og si at her må vi fordele til flere og ikke bare gi mer til noen få? Vi kan ta ansvar og sikre kjøpekraft for alle, oppfordrer NTL-lederen.

    – Ingen grense ved en million

    Også fagforeningen Parat var ute med kritikk av lederlønnsopprykk etter fjorårets lokale lønnsforhandlinger.

    I protokollen advarte de mot «en spiral med galopperende lederlønninger». Dette fordi forhandlingene hadde resultert i opprykk som sørget for at ledere på tredje nivå i flere tilfeller tjente mer enn ledere på nivået over.

    Avdelingsdirektørenes lønnsopprykk de siste syv årene har Parat-leder på UiO Asle Fredriksen imidlertid ingen innvendinger til.

    – Sammenlignet med for eksempel dekanene lå avdelingsdirektørene kanskje noe lavt i 2012. Flere av disse direktørene har et stort ansvar, og lønnsmessig er det naturlig å sammenligne dem med lederstillinger andre steder i staten og i næringslivet, sier Fredriksen og tilføyer:

    – Det finnes ingen grense på 1 million kroner for toppledere. 

    Så direktørene i LOS er ikke en del av en sånn lederlønnspiral dere advarte mot?

    Nei, egentlig ikke. Kritikken vår i fjor var konkret for det oppgjøret, og gjaldt seksjonsledere som havnet høyere på lønnsstigen enn underdirektører, presiserer Parat-lederen.

    Disse LOS-direktørene tjener over en million:

    Universitetsdirektør Arne Benjaminsen, 1 550 000 kroner
    Eiendomsdirektør John Skogen, 1 159 900 kroner
    Assisterende universitetsdirektør Tove Kristin Karlsen, 1 137 100 kroner
    Underdirektør, USIT Gard O. Sundby Thomassen,  1 069 500 kroner
    Personaldirektør Irene Sandlie,  1 069 500 kroner
    Forskningsdirektør Kristel Skorge,  1 050 000 kroner
    Kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossiné,   1 050 000 kroner
    Underdirektør, enhet for lederstøtte Johannes Falk Paulsen,   1 046 600 kroner
    IT-direktør Lars Inge Oftedal,  1 029 663 kroner
    Direktør for virksomhets- og økonomistyring Ellen Johanne Caesar*, 1 024 000 kroner
    HMS-direktør Anita Sandberg, 1 024 000 kroner
    Avdelingsdirektør administrativ støtte Jan-Børge Tjäder*, 1 024 000 kroner
    Underdirektør personalstøtte Helle Parelius, 1 024 000 kroner
    Underdirektør USIT Lill Rasmussen Mardal, 1 001 400 kroner
    Underdirektør USIT Ivar Holm,  1 001 400 kroner
    Internrevisjonsdirektør Jørgen Bock,  1 001 400 kroner
    Studiedirektør Hanna Ekeli,  1 001 400 kroner

     

    Listen inkluderer alle LOS-direktører med over en million i lønn, ikke bare stillingskoden 1060 avdelingsdirektør.

    * Bortsett fra for Arne Benjaminsen, er tallene oppgitt av UiO i januar 2018. Endringer kan ha skjedd siden da. For eksempel er Ellen Johanne Caesar tilbudt stillingen som direktør for administrativ støtte.

    Av Helene Lindqvist
    Publisert 28. mai 2019 14:35 - Sist endra 29. mai 2019 11:47
    Legg til kommentar

    Logg inn for å kommentere

    Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
    Opprett ein WebID-brukar for å kommentere