Her er UiOs best og dårligst betalte professorer

SV-professor Bård Harstad tjener dobbelt så mye som UiOs to dårligst betalte professorer. Hvordan kan forskjellen være så stor?

ETTERTRAKTET: Bård Harstad er UiOs høyest lønte professor. – Når det gjelder hvorfor, må en nesten spørre de som setter lønningene. Men det var nok delvis en respons på jobbtilbud fra utlandet, antar økonomiprofessoren.  

Foto: Pressefoto: Mikaela Berg/ Dagens Næringsliv

Til høsten skal det igjen være lokale lønnsforhandlinger på Universitetet i Oslo. Det er et såkalt mellomoppgjør, og det er ikke veldig mye penger til fordeling (se faktaboks). Noen vil likevel kunne sikre seg gode lønnsopprykk.

Uniforum har fått tilgang til en oversikt over lønnen til alle ansatte på UiO. For vanlige ansatte i hel stilling varierer den fra forskningsteknikeren som tjener 352 900 kroner i året, til professoren som tjener tre og en halv gang mer.

Lokale lønnsforhandlinger høsten 2017

* Høsten 2017 blir det to lokale lønnsforhandlinger på UiO. En for medlemmer i Akademikerne og en for alle andre.
* Fagforeningene på UiO har ulike frister for å melde inn krav, de fleste ca 10. august.
* Staten har inngått to hovedtariffavtaler for perioden 2016-2018, en med Unio, LO Stat og YS Stat, og en med Akademikerne.
* Medlemmer i fagforeninger tilhørende Unio, LO stat og YS stat, samt uorganiserte, har allerede fått et lønnstillegg på 0,33 prosent fra 1. mai 2017. I tillegg er 0,8 prosent av lønnsmassen satt av til lokale forhandlinger høsten 2017. Potten er anslått av Forskerforbundet UiO til å være på mellom 23 og 28 millioner kroner, ca halvparten av fjorårets pott.
* Medlemmer i Akademikerne har ikke fått noe sentralt tillegg, og 0,85 prosent av lønnsmassen er satt av til lokale forhandlinger. Dvs omtrent fem millioner kroner.
* Arbeidsgiver og fagforeningene skal utveksle krav i midten av september, og forhandlingene gjennomføres i oktober.

Kilde: UiO, Forskerforbundet UiO og Akademikerne UiO

Fikk jobbtilbud fra utlandet

Helt på topp i statistikken ligger SV-professor Bård Harstad. Etter bare fem år som professor ved UiO har han høyest grunnlønn av alle, inkludert rektor Ole Petter Ottersen (som likevel er lønnsvinner, fordi han får 500 000 i rektortillegg).

Med lønnstrinn 99, ca 1,2 millioner kroner, er du UiOs best lønnede professor i full stilling. Hvorfor nettopp deg, tror du?

– Når det gjelder hvorfor, må en nesten spørre de som setter lønningene. Men det var nok delvis en respons på jobbtilbud fra utlandet, tror økonomiprofessoren.

Siden 2011 har han skaffet universitetet to «grants» fra Det europeiske forskningsrådet ERC.

Fagorganisert er han ikke:

– Men det er mest fordi jeg ikke har rukket å sette meg inn i de mange gode alternativene som finnes, forklarer Harstad.

Rammer rekrutteringen

UiOs to lavest lønte professorer holder til på HF og matnat. Med lønnstrinn 69, eller omtrent 611 000 kroner i året, tjener de nesten nøyaktig halvparten av Harstad.

– Hva tenker du om at du tjener dobbelt så mye som to professorkollegaer?

– Først og fremst vil jeg si at det ikke er tvil om at mange i forskningssektoren fortjener mer enn de får nå. Mange jobber steinhardt og gjør en fantastisk innsats for studenter, kollegaer, og vitenskapen, framhever Harstad.

Han ser det som en viktig oppgave å motivere de beste studentene til å velge akademia, men registrerer at en del faller fra blant annet på grunn av lønnsvilkårene:

– Vi har en relativt flat lønnsstruktur i Norge generelt, og i akademia spesielt, sammenlignet med andre land. Dette gjør at vi har klart å tiltrekke oss veldig dyktige unge forskere, men på seniornivå har vi problemer med å være tilstrekkelig konkurransedyktige internasjonalt til å kunne bygge opp såkalte verdensledende miljøer. På Økonomisk institutt har vi vært så heldige å få UiO-midler til dette, sier Harstad.

Jobber ikke for pengenes skyld

Den ene av de to lavest lønte professorene, er Pavel Karen. Professoren i uorganisk materialkjemi har lang fartstid på UiO, og har vært professor her siden 1998.

Han er godt kjent med at han er universitetets lavest lønte professor, men er glad for at de er to, og ikke bare én på bunn.

– Hvis jeg skal gjette, tror jeg det må skyldes at jeg ikke er medlem i noen fagforening, spekulerer Karen.

– En professor-kollega på SV tjener dobbelt så mye som deg. Hva synes du om det?

– Jeg tenker ikke så mye på det. Jeg er glad i jobben min, jobber 45 timer i uka, publiserer. Jeg er en slik som får glede av selve arbeidet, ikke av pengene, poengterer kjemiprofessoren.

Påvirkes av arbeidsmarkedet

At to professorer på samme universitet har såpass ulik lønn, kan ha flere forklaringer, ifølge leder Steinar Sæther i Forskerforbundet UiO.

Hovedproblemet er at minstelønnen ligger altfor lavt. Det gjelder noen fakulteter mer enn andre, og jeg vet at HF er i ferd med å ta tak i situasjonen ved å gå gjennom egen praksis. Enkelte fag og institutter ved matnat peker seg også ut negativt, sier han.

Minstelønn for professorer

* De lavest lønte professorene i full stilling finner vi på HF og matnat, der én på hvert fakultet har lønnstrinn 69 (611 700 kroner i året).
* Lavest lønte professor på Det juridiske fakultet har lønnstrinn 80 (kr 792 700), lavest lønte professor på OD har ltr 77 (kr 722 400), laveste på TF har lønnstrinn 75 (kr 686 900), lavest lønte på MED og SV har ltr 73 (kr 661 700), og lavest lønte på UV har ltr 72 (kr 650 200).
* På museene har den lavest lønte professoren på KHM ltr 80 (kr 792 700) og på NHM ltr 70 (kr 623 900).
* Flertallet av professorene på HF tjener mindre enn laveste professorlønn på juss.

– Noen av lønnsforskjellene skyldes arbeidsmarkedet. Konkurransesituasjonen varierer fra fag til fag, og medisin og juss er eksempler på fakulteter der lønnen presses opp på grunn av det gode arbeidsmarkedet utenfor UiO, fortsetter fagforeningslederen.

– Så det er ikke sånn at jo flinkere professor, jo høyere lønn?

– Hensikten med lønnspolitikken vår, er at dyktige folk skal få uttelling. Men resultatet blir ikke alltid rettferdig, og det er ikke alltid at de dyktigste har best lønn.

Synes ikke administrasjonen tjener for mye

Selv om UiOs viktigste oppgaver er forskning og undervisning, er det likevel ikke alltid slik at det er de vitenskapelige ansatte som tjener best.

* 18 professorer tjener det samme eller mindre enn snittlønnen til Ole Petter Ottersens kommunikasjonsrådgivere (ltr 71, eller 638 700 kroner årlig).
* UiOs fungerende kommunikasjonsdirektør tjener med sin lønn på ca 938 000 kroner i året, mer enn 642 av universitetets professorer og mer enn alle førsteamanuensene.
* Bare mellom 50 og 60 av alle heltidsprofessorene på UiO har høyere lønn enn universitetets personaldirektør, som har arbeidsgivers ansvar for lønnsforhandlinger.
* Den lavest lønte førsteamanuensen (ltr 60/517 700 kroner) tjener ti tusen kroner mindre årlig enn den best betalte førstekonsulenten.

Selv om mange i administrasjonen tjener bedre enn mange av de vitenskapelige ansatte, vil ikke Sæther si at administrasjonen tjener for mye.

– Vårt inntrykk er at lønnsnivået ved UiO er lavt sammenlignet med resten av staten. Og de siste femten årene har det bare blitt dårligere, særlig for de vitenskapelige stillingene. Så heller enn å si at ansatte i administrasjonen tjener for mye, vil jeg si at de vitenskapelige ansatte tjener for lite, argumenterer han.

– Lønner seg å sitte tett på ledelsen

Sæther og Forskerforbundet har merket seg en tendens til at ansatte på alle nivåer som sitter tett på ledelsen, lettere får gehør i lokale lønnsforhandlinger.
– Noe av skjevfordelingen i lønn som vi ser på UiO, kan skyldes at arbeidsgiver ikke har så god oversikt. Det er enklere for ansatte som sitter tettest på ledelsen, å imponere de rette personene, sier han.

– Hva kan de som sitter langt unna ledelsen, gjøre med det?

– De kan sende inn krav til fagforeningen. Vi vet at dette sitter langt inne for enkelte, blant annet fordi de misliker å drive med selvskryt. Men for de ansatte som gruppe, er det viktig at de krever høyere lønn og argumenterer godt for det. Så vil vi som fagforening gjøre vårt beste for å løfte fram også dem som ellers ikke blir sett så godt, lover Sæther.

Rom for ulikheter

I UiOs stillingsstruktur over administrative stillinger, beskrives hvilke typer oppgaver som vanligvis inngår i stillingskodene, omtrentlig nivå på oppgavene og kvalifikasjonskrav til stillingene.  Samtidig viser oversikten over UiO-ansattes lønn at det ikke alltid er samsvar mellom lønn og beskrevet oppgavenivå.

Så mye kan lønnen variere i samme type stilling:  

Professor: ltr 69–99 (611 700 til 1 232 300 kroner)
Førsteamanuensis: ltr 60 – 85 (517 700 til 910 900 kroner)

Konsulent: ltr 38–52 (366 400 til 451 300 kroner)
Førstekonsulent: ltr 43 –61 (392 100 til 527 500 kroner)
Seniorkonsulent: ltr 49 –69 (430 100 til 611 700 kroner)
Rådgiver: ltr 50 –74  (436 900 til 673 800 kroner)
Seniorrådgiver: ltr 62 –93 (537 700 til 1 100 800 kroner)

Tallene baserer seg på en oversikt over lønnen til alle ansatte på UiO, oppgitt i lønnstrinn per vinteren 2017. Statens lønnstabell for medlemmer i LO Stat, Unio og YS Stat per 1. mai 2017, er brukt i konverteringen fra lønnstrinn til kroner. Akademikernes lønnstrinn (som nå skal vekk), er verdt noe mindre.

* Oppgavene til den administrative stillingskoden konsulent beskrives i stillingsstrukturen som «enklere» og «rutinepreget» saksbehandling som ikke krever spesialisert kompetanse. En slik stilling kan likevel være like godt lønnet som en rådgiverstilling (se faktaboks). Rådgiveren skal ifølge beskrivelsen «i større grad selv legge grunnlag for oppgaveutførelsen, foreta vurderinger, konsekvensanalyser, trekke konklusjoner og fremme løsningsforslag.»

* Den best betalte seniorkonsulenten tjener 74 000 kroner mer i året enn den dårligst betalte seniorrådgiveren (se faktaboks). 

– Sammenhengen mellom stillingsstrukturens beskrivelse av oppgavenivå og hva folk i de ulike stillingskodene tjener, kan virke uklar?   

– Lønnspolitikken på UiO er at lønn skal evalueres individuelt. Da er det rom for ulikheter, også mellom stillingskodene.  I utgangspunktet er situasjonen bedre nå enn den var før, da tendensen var at alle lå i det lavest mulige lønnstrinnet, mener Sæther.

Eksemplene Uniforum trekker fram, synes han ikke nødvendigvis viser at lønnspolitikken blir brukt feil

– Så det er ikke urettferdig at en konsulent ett sted kan tjene bedre enn en rådgiver et annet sted?

– Ikke i prinsippet. For å si noe mer om det, måtte jeg i så fall gått inn og sett på de konkrete tilfellene. Beskrivelsene i stillingskodene er forholdsvis fleksible. Det kan være at en konsulent over tid har opparbeidet seg høy kompetanse som er verdifull for enheten, påpeker Sæther.

– Systemet legger opp til forskjeller

At ansatte som gjør et godt arbeid og i tillegg blir sett, får uttelling for det, ligger i systemets natur, understreker fagforeningslederen.

– Hele systemet legger opp til forskjeller. Så kan man diskutere hvor store forskjellene bør være. De administrative stillingskodene brukes for øvrig dessverre noe ulikt på ulike steder. Og det gjør sammenligningen både med andre arbeidsplasser i staten og med andre steder på UiO, vanskelig, forklarer Sæther.


I hele artikkelen og i faktaboksene er statens lønnstabell for medlemmer i LO Stat, Unio og YS Stat per 1. mai 2017 er brukt i konverteringen fra lønnstrinn til kroner.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 29. juni 2017 15:05 - Sist endra 30. juni 2017 14:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere