Dette vil rektorene endre i den nye universitets- og høyskole-loven

Dagens universitets- og høyskolelov er utdatert og fragmentert, mener flere av rektorene ved norske universiteter. Universitetsavisa har blant annet spurt dem om hva de mener bør endres i den nye loven.

ENIGE: NTNU-rektor Gunnar Bovim, NMBU-rektor og UHR-leder Mari Sundli Tveit og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø er enige om at det er viktig at alle universiteter og høyskoler har og fortsatt skal ha lovfestet faglig frihet og ansvar.                     

Foto: Espen Halvorsen Bjørgan /Universitetsavisa

Flere av rektorene trekker fram at det er viktig at gratisprinsippet videreføres. Flere trekker også fram faglig selvbestemmelse som et viktig poeng, skriver Universitetsavisa

Vil sikre akademisk frihet

- Først og fremst er det viktig at faglig autonomi er tydelig i loven, slik at ikke skiftende politiske flertall kan bruke universitetene som politiske redskap. Universitetene må være uavhengige samfunnsutviklere, sier universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen på vegne av Universitetet i Agder.

For Universitetet i Oslo er det viktig å balansere viktige deler av dagens lov med fornyelse.

- Det er helt sentralt at UH-loven fortsatt sikrer akademisk frihet, sier UiO-rektor Svein Stølen.

- Et aspekt som løftes fram av flere er vektlegging av akademisk frihet og institusjonenes autonomi, noe vi støtter fullt ut, sier rektor Marit Boyesen ved Universitetet i Stavanger.

Behov for fleksibilitet

Regjeringen har oppnevnt et universitets- og høyskolelovutvalg som skal gjennomgå regelverket for universiteter og høyskoler og regelverket for studentvelferd (se faktaboks). Utvalget skal levere en NOU (Norges offentlige utredning) med forslag til nytt regelverk innen 1. februar 2020. Dagens lov ble vedtatt i 2005.

- Dagens lov bærer preg av å ha blitt til over tid, og formuleringene på flere områder er utdaterte. Vi har nye undervisnings – og eksamensformer, åpen forskning, formidlingsansvar og nybrottsarbeid på innovasjonsfeltet. I tillegg har mange av virksomhetene i sektoren blitt større og mer komplekse de siste årene gjennom endringene i strukturreformen, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim.

NTNU-rektoren påpeker at NTNU er «landets 11. største kommune» når en ser på antall ansatte og studenter.

- Vi er store institusjoner med høy kompetanse som har behov for fleksibilitet og autonomi. Det håper vi den nye loven tar inn over seg i større grad enn den gamle. Et eksempel på dette er muligheten for å investere i hensiktsmessige arealer for den faglige virksomheten vår, for eksempel gjennom å ta opp lån, sier han.

- Utdatert og fragmentert

- UH-loven er for lang og lite fleksibel, mener Smith-Tønnessen, og gir et relativt konsist svar på hva UiA vil endre:

- Vi trenger flerårig planleggingshorisont i økonomien, noe som bør være mulig med nettobudsjettering. Vi trenger å rydde vekk forhold som hemmer samarbeid mellom institusjoner, og med samfunns- og arbeidsliv. Vi ønsker oss mer fleksible tilsettingsprosesser, og anledning til å gi utdanninger som i dag er forbeholdt enkelte institusjoner.

Også Petter Aasen, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), mener dagens regelverk fremstår som fragmentert og til dels utdatert.

Mari Sundli Tveit er rektor ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og leder av universitets- og høyskolerådet (UHR). UHR har blant annet spilt inn at finansieringen av høyere utdanning fortsatt skal være et statlig ansvar ved de utdanningsinstitusjonene som i dag er offentlige.

UHR mener videre at gratisprinsippet må ligge fast for alle ordinære studietilbud for heltidsstudenter ved disse institusjonene. Åpen forskning som et grunnleggende prinsipp for UH-institusjonene trekkes også fram, og med dette også offentlig publisering.

Flere store institusjoner, gjør det naturlig å vurdere om regelverket har funnet en god balanse mellom styring og institusjonenes autonomi, mener UHR.

NMBU mener at økt selvbestemmelse er både ønskelig og nødvendig.

Bovim trekker fram livslang læring

Bovim trekker fram utdanningsområdet som et eksempel på et punkt der dagens lovtekst er svært detaljert.

- Her bør det vurderes hva som skal stå i selve loven, og hva som skal forskriftsfestes. Vi tror det er stort potensiale for å øke autonomien til virksomhetene innenfor utdanningsområdet.

Bovim mener det er på tide å erkjenne at storsamfunnet enda ikke har fått til arbeidet med livslang læring.

- Vi tror dette arbeidet vil stille særlige krav til UH-sektoren i årene fremover som loven også må være fleksibel nok til  å omhandle. I dag er lov- og regelverket i hovedsak knyttet til forhold som gjelder ordinære heltidsstudier når det gjelder organisering og finansiering. Skal det satses mer på etter- og videreutdanning i fremtiden, bør det speiles i loven.

Forskjellige behov

UiO-rektor Stølen sier landets eldste universitet støtter statsråd Iselin Nybøs ønske om en lov som forenkler og muliggjør diversitet i sektoren.

- Den nye UH-loven må gi rom for større grad av autonomi, slik at de ulike institusjonene kan løse sine utfordringer og samfunnsoppdrag på den måten som best er tilpasset deres karakter og særtrekk. Universitetet i Oslo har for eksempel andre behov enn regionale universiteter, og loven må gi ulike deler av sektoren mulighet til å ivareta sin særegenhet. Bare slik kan vi levere så godt som vi forventes å levere, sier han og fortsetter:

- Jeg har også forventninger til at de vil følge opp Underdal-utvalgets rapport om stillingsstruktur. Vi ønsker en mer åpen struktur, som lettere kan tilpasses våre behov.

- UH-loven må være moderne og funksjonell slik at universitet og høyskoler kan gi gode utdanninger og gjøre god forskning som kan bidra til en nasjonal og global utvikling, sier UiT-rektor Anne Husebekk.

Juristene samles

USN er i april vertskap for det årlige fagseminaret for sektorens jurister. Hovedtemaet der blir den nye UH-loven. Rektor Aasen forteller at hovedtemaene på seminaret er sanksjonsbestemmelsene, vurderings-, sensur- og klagebestemmelsene, samt egenbetaling.

- Vi håper å kunne bidra til å tilrettelegge for dialog mellom sektorens jurister og våre lovforvaltere i det som er å anse som det største revisjonsarbeidet som er gjort på over ti år, sier Aasen.

USN mener det er behov for en gjennomgang av alle sanksjonsbestemmelsene i loven. Det vil si hvilke handlinger som skal gi adgang til sanksjonering, hvilke sanksjoner som kan benyttes, skyldkrav, saksbehandlingen av sakene og rettighetene studentene har knyttet til advokatbistand.

- Vi har også spilt inn et behov for å gjøre ansvarsforholdet mellom utdanningsinstitusjonen og studentdemokratiet tydeligere. Dessuten ønsker vi en mer samlet og tydelig regulering av studentenes læringsmiljø og velferd og av ansvarsforholdet mellom studentsamskipnaden og utdanningsinstitusjonen, sier Aasen.

USN-rektoren mener videre det at strukturreformen har ført til større og mer faglig solide institusjoner, tilsier større grad av institusjonell frihet. Han sier mer frihet vil bidra til økt fleksibilitet når det gjelder utdanningstilbud – både i grunnutdanninger og etter- og videreutdanning.

- Samlet vil da sektoren bli bedre i stand til å møte samfunnets behov, studentenes forventninger og arbeidslivets krav.

Emneord: Universitetspolitikk Av Kristoffer Furberg/Universitetsavisa
Publisert 2. apr. 2019 11:00 - Sist endra 2. apr. 2019 11:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere