– Akademisering er bra, men det koster

– Akademisering av profesjonsutdanningene er helt nødvendig, sier instituttleder Steen Steensen ved Oslomet.

NEGATIV: – Det er en diskusjon rundt akademisering som ofte er negativ. Jeg ønsker å ta det motsatte perspektivet, sier professor Steen Steensen ved Oslomet. 

Foto: Sonja Balci /Oslomet

Steensen leder Institutt for journalistikk og mediefag, og har erfaringer fra en bransje som har opplevd dyptgripende endringer på få år. Dette har gjort at han ser behovet for å koble forskning og profesjonsutdanning.  

Torsdag er han en av innlederne på konferansen «Fra høgskole til universitet – Hva vil vi med de nye universitetene?» på Litteraturhuset i Oslo. Arrangør er Senter for profesjonsstudier ved Oslomet.

Ett av temaene som skal belyses er nettopp akademisering av profesjonene. Hva er mulighetene og hva er fallgruvene? Steensen ønsker å forsvare denne utviklinga samtidig som han ser at den har sin pris, skriver Universitetsavisa. 

Forskningskompetanse for å henge med

Akademisering handler om å øke forskningsandelen innenfor utdanninger som tidligere ikke har hatt lange forskningstradisjoner. De ansatte må forske mer og det ansettes flere med førstekompetanse og i professorat.

- Det er en diskusjon rundt akademisering som ofte er negativ. Innvendingene er at dette fører til for stor avstand mellom forskning på universitetene og praksis i profesjonsfeltene. Jeg ønsker å ta det motsatte perspektivet. Denne formen for akademisering er helt nødvendig for profesjonsutdanninger med profesjonsfelt i sterk utvikling, sier Steensen.

Selv peker han på sin egen bransje, mediefag, som eksempel på en type profesjon som har endret seg veldig. Derfor er de helt avhengige av å ha forskningskompetanse for å forstå denne utviklinga og integrere den i utdanningene.

– Uten slik forskning greier vi ikke å forstå hvilke retninger profesjonene utvikler seg. Dette er komplekse prosesser knyttet blant annet til globalisering og digitalisering, og det som skjer henger sammen med resten av samfunnet, både nasjonalt og globalt. Dette er hovedgrunnen til at akademisering er helt nødvendig, sier han til Universitetsavisa.

Akademisering har sin pris

- Tidligere skulle faglærerne utdanne studentene til å gjøre en best mulig jobb i arbeidslivet etter endt utdanning. Kan ikke økt forskningsaktivitet ramme studentene, som ikke får like god undervisning?

- Det er en risiko for det, men jeg mener det ikke burde være en motsetning. Så lenge man har forskere som er sterkt involvert i undervisning, og at forskning handler om hvordan profesjonene utvikler seg og gir relevant kunnskap inn i utdanningene, så er dette mulig å håndtere, svarer han.

Slik Steensen ser det, er forskning ikke bare en måte å holde seg oppdatert på, men også å skaffe seg nødvendig kunnskap som gjør at kunnskapen er direkte relevant for utdanningene. Det er ikke enten-eller, mener han: Enten folk med fersk praksiserfaring som underviser, eller en haug med forskere som aldri har vært i praksisfeltet. Det er både-og som er det ideelle, å finne den rette balansen.

Hvis ikke profesjonsutdanningene lykkes med å finne denne balansen, har det altså en pris. I tillegg har akademisering også en økonomisk pris.

Steensen viser til sitt eget institutt. For ti år siden hadde instituttet to professorer, i dag har de 8-9 professorer. Han sier dette innebærer en sterk kompetanseøkning, men samtidig økte kostnader. En professor har vesentlig høyere lønn enn en universitetslektor og mer forskningstid.

- En konsekvens av akademisering blir en høyere lønnet stab med mindre tid til undervisning. Rent budsjettmessig ligger vi dårligere an enn tidligere, men den økonomiske kostnaden snakker man ikke om, konstaterer han.

Og utdyper:

- Når min institusjon, Oslomet, er opptatt av å øke professorandel og andelen med førstekompetanse, så følger det ikke med ekstra penger selv om dette får en stor økonomisk konsekvens. Da blir konsekvensene at man faktisk må undervise mindre, redusere antall timer studentene får undervisning og så videre. Dette har skjedd hos oss og er en direkte negativ konsekvens.

Les også: Høgskolene som forsvant av Arve Hjelseth

Les også: - Skal akademisering være et mål i seg selv?

Les også: - De gamle høyskolene svarte på regionenes behov

Forskning skal dra inn midler

Steen Steensen tror ikke det er realistisk at Kunnskapsdepartementet vil gi Oslomet flere millioner kroner for å kompensere for disse økte utgiftene. Tanken er at eksternfinansiert forskning skal dra inn midler som kan ansette flere.

- Det som kan skje, er at de som forsker mye og får eksterne midler, underviser mindre og fjerner seg fra undervisning. De blir erstattet med vikarer som ikke har forskererfaring. Det er derfor alltid potensielle risikoer, men å la være å akademisere og forskningsbelegge utdanningene er en enda større risiko, sier han.

Universitetsavisa dekker konferansen på Litteraturhuset torsdag 11 april. Andre tema som skal diskuteres er blant annet ytringsfrihet, medbestemmelse og faglig selvstyre ved nye og gamle universiteter.

Emneord: Universitetspolitikk, Forskningspolitikk Av Solveig Mikkelsen /Universitetsavisa
Publisert 11. apr. 2019 10:08 - Sist endra 11. apr. 2019 10:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere