Karen Uhlenbeck er første kvinne som får Abelprisen

Karen Keskulla Uhlenbeck er tildelt årets Abelpris i matematikk. Hun blir dermed den aller første kvinnen som får den prestisjetunge prisen.

FØRSTE KVINNE: Karen Keskulla Uhlenbeck er  tildelt Abelprisen i matematikk. Hun er den første kvinnen som får prisen.

Foto: Andrea Kane/Institute for Advanced Study

Karen Keskulla Uhlenbeck er navnet på vinneren av årets Abelpris i matematikk. Hun er 76 år

Abelprisvinnere 2003 - 2019

2019: Karen Keskulla Uhlenbeck, University of Texas at Austin for sitt "grunnleggende arbeid innen geometrisk analyse og gaugeteori, som har fundamentalt endret det matematiske landskapet.

2018: Robert Langlands, Institute for Advanced Study, Princeton, USA, for «for hans visjonære program som forbinder representasjonsteori og tallteori».

2017: Yves Meyer, École Normale Supérieure Paris-Saclay, Frankrike, «for hans nøkkelrolle i utviklingen av den matematiske teorien om wavelets».

2016: Sir Andre Wiles, Universitetet i Oxford, «for sitt oppsiktsvekkende bevis på Fermats siste teorem ved hjelp av modularitetsformodningen for semistabile elliptiske kurver, noe som innledet en et helt ny æra innen tallteori».

2015: John F. Nash, Jr., Princeton University, og Louis Nirenberg, Courant Institute, New York University «for slående og fruktbare bidrag til teorien for ikkelineære partielle differensialligninger og deres anvendelser i geometrisk analyse».

2014: Yakov G. Sinai, Princeton University, USA, og Landau-instituttet for teoretisk fysikk ved Det russiske vitenskapsakademi «for hans vesentlige bidrag til dynamiske systemer, ergodeteori og matematisk fysikk».

2013: Pierre Deligne, Institute for Advanced Study, Princeton, New Jersey, USA «for meget betydningsfulle bidrag til algebraisk geometri, og for disse bidragenes gjennomgripende innflytelse på tallteori, representasjonsteori og relaterte felt».

2012: Endre Szemerédi, Alfréd Rényi Institute of Mathematics og Rutgers University, «for hans fundamentale bidrag til diskret matematikk og teoretisk informatikk, og som anerkjennelse for disse bidragenes gjennomgripende og varige innflytelse på additiv tallteori og ergodeteori».

2011: John Milnor, Stony Brook University, «for banebrytende oppdagelser innenfor topologi, geometri og algebra».

2010: John Torrence Tate, University of Texas at Austin, «for hans store og varige innflytelse på tallteorien».

2009: Mikhail Leonidovich Gromov, Institut des Hautes Études Scientifiques, Bures-sur-Yvette,  «for hans revolusjonerende bidrag til geometrien».

2008: John Griggs Thompson, University of Florida, og Jacques Tits, Collège de France «for deres fremragende prestasjoner innenfor algebra, og særlig for utformingen av moderne gruppeteori».

2007: Srinivasa S. R. Varadhan, Courant Institute of Mathematical Sciences, New York University, «for hans grunnleggende bidrag til sannsynlighetsteori og særlig for å ha skapt en enhetlig teori for store avvik».

2006: Lennart Carleson, Kungliga Tekniska Högskolan, «for hans dyptgående og nyskapende bidrag til harmonisk analyse og teorien om kontinuerlige dynamiske systemer».

2005: Peter D. Lax, Courant Institute of Mathematical Sciences, New York University, «for hans banebrytende bidrag til teorien for partielle differensialligninger, til anvendelsen av slike ligninger og til å beregne løsningene for slike ligninger».

2004: Sir Michael Francis Atiyah, University of Edinburgh and Isadore M. Singer, Massachusetts Institute of Technology, «for å ha oppdaget og bevist indeksteoremet, som knytter topologi, geometri og analyse til hverandre, og den fremtredende rolle de har hatt når det gjelder å bygge nye broer mellom matematikk og teoretisk fysikk».

2003: Jean-Pierre Serre, Collège de France, «for å spille en viktig rolle i å gi mange deler av matematikken en moderne form, blant annet topologi, algebraisk geometri og tallteori».

(Kilde: Det Norske Videnskaps-Akademi)

gammel og er professor i matematikk ved University of Texas at Austin. Prisen er på rundt seks millioner norske kroner.   Uhlenbeck blir dermed den første kvinnen som får tildelt prisen, siden den ble opprettet under Abeljubileet i 2002.

 

Det var preses Hans Petter Graver i Det Norske VidenskapsAkademi som kunngjorde navnet på vinneren under en kort seremoni i Akademiets hovedkvarter i Drammensveiein klokken 12.00 i formiddag. 

Hans Munthe-Kaas er leder av Abelkomiteen. Han begrunner pristildelingen på denne måten:

“Karen Uhlenbeck mottar Abelprisen 2019 for sitt grunnleggende arbeid innen geometrisk analyse og gaugeteori, som har fundamentalt endret det matematiske landskapet. Teoriene hennes har revolusjonert vår forståelse av minimale overflater, som for eksempel overflater til såpebobler, og av mer generelle minimeringsproblemer i høyere dimensjoner», forklarer han i en pressemelding fra Det Norske Vidneskaps-Akademi, som har ansvaret for Abelprisen i matematikk.


Uhlenbeck utviklet verktøy og metoder i global analyse, som nå finnes i verktøykassa til alle geometere og analytikere. Arbeidet hennes har også lagt grunnlaget for moderne geometriske modeller i matematikk og fysikk, står det i pressemeldingen.
Inspirert av en annen Abelprisvinner, den nylig avdøde Sir Michael Atiyah, ble Uhlenbeck interessert i gaugeteori. Gaugeteori er det matematiske språket til teoretisk fysikk, og Uhlenbecks grunnleggende arbeid på dette området er essensielt for den moderne matematiske forståelsen av modeller i partikkelfysikk, strengteori og den generelle relativitetsteorien.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø er svært fornøyd med at en kvinne endelig har fått tildelt Abelprisen.

– Jeg gratulerer Karen Uhlenbeck som årets prisvinner. Det er høyst fortjent, og det er også på høy tid at en kvinne vinner den fremste utmerkelsen innen matematikk. Jeg gleder meg til å ønske Karen Uhlenbeck velkommen til Norge for å motta Abelprisen i mai, sier statsråd Iselin Nybø i en pressemelding.

Prisen blir delt ut av kong Harald i Universitetets aula den 21. mai.

Les mer om Abelprisen på nettsidene til Det Norske VidenskapsAkademi

 

 

Emneord: Abelprisen, Matematikk, Videnskaps-Akademiet Av Martin Toft
Publisert 19. mars 2019 12:00 - Sist endret 19. mars 2019 14:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere