Ut i vintereventyret

Det er tretti år siden han første gangen kokte kaffe til slitne kolleger på UiOs tradisjonsrike skitur. Bli med på langturen fra Stryken 28. februar, så får du en siste kaffe eller toddy før Alv Reidar Dale gir seg i fortroppen.

VETERANEN Alv Reidar Dale serverer solbærtoddy fra Sogn til takknemlige skiløpere på Stålmyra. I nesten alle år iført Bedriftsidrettslagets gamle overtrekksdrakt. FOTO: Yngve Vogt

Alv Reidar Dale er til daglig korrekturleser i UiOs publikasjoner. Men han er også en ivrig skiløper og har ledet kaffegjengen på Stålmyra i over 25 år. Likevel, når han skal fortelle om snart 30 år med langtur på ski fra Stryken, er det en annen han ønsker å trekke fram, han som startet det hele.
– Det var et initiativ fra Morten Jødal, som var kontorsjef på SUM - Senter for utvikling og miljø. Vi ble kjent, og han dro med meg som medhjelper første gang vinteren 1989, tror jeg. Da var vi med resten av skifolket i bussen, og da det flatet ut etter bakkene opp fra Stryken, satte vi opp farten og gikk i forveien til Østre Hakkloa, forteller Dale.

Populært tiltak

Det var unge, spreke menn som de første årene kokte kaffen. Og det var ikke flere som skulle ha kaffe, enn at det gikk greit å smelte snø. Nå bærer de med seg vann til et par hundre, og har utvidet sortimentet til først te, og så kakao og solbærtoddy. Så nå er de blitt en større gjeng som tjuvstarter litt for å komme fram til Stålmyra i tide. Og etter 25 år som leder har Dale gitt ansvaret over til Torbjørn Severinsen og Kjell Andresen.

 

ARVTAKEREN Torbjørn Severinsen har nå – sammen med Kjell Andresen – hovedansvaret for og det meste arbeidet med kaffekokinga og serveringa på Stålmyra. FOTO: Yngve Vogt​


– Nå er vi en fortropp på fem-seks stykker, som drar opp en time før, med vann, ved og twist, til skifolket kommer. De siste årene har det vært mellom 200 og 250 som er med på tur. Spesielt de årene det er gode forhold, er skituren veldig populær, sier Dale. 
Det er ikke bare turen som er populær, folk setter stor pris på kollegenes innsats. Og det gjør godt med en liten pause mellom Stryken og Kikutstua, en strekning som kan føles lang for de fleste.
– Det er en humørfylt forsamling som kommer til Stålmyra. Da har de gått en halv mil med mye motbakker, så folk setter pris på å ta seg en liten pause, sier Dale. 

Det blir alltid tur

Det er ikke vanskelig å få med frivillige til å arrangere drikkestasjon, men det er ingen som hittil har holdt ut like lenge som Alv Reidar Dale.
– Det har vært mange trofaste hjelpere i fortroppen, men jeg er nok den som er gjengangeren, sier han halvlitterært.
Det er viktig med tradisjoner, og det er faktisk bare én eneste gang på disse 30 årene at det ikke har blitt skitur i regi av bedriftsidretten på UiO. Da var det ikke nok snø. Ellers har man dratt uansett vær.
– Ett år var det så tjukk skodde at det knapt var mulig å se folk på myra sør for Heikampen – vi gikk fra Sørkedalen det året, og det regna på vei hjem, minnes Dale. 
Ett år, da SiO var medarrangører, fikk de store drikkecontainere med toddy og kaffe, som de måtte drasse med på et akebrett. Velment, men ikke så praktisk.
– Det var en, bokstavelig talt, kjelkete måte å gjøre det på, så det gjorde vi ikke igjen. 
I år satser Dale på finvær og gode forhold, selv om føret nå ikke er så lovende som det var i fjor.
– Jeg gleder meg til å være med i år også. Jeg har ikke fått gått så mye på ski som i fjor, men det blir kjekt, lell, sier han.

Stor skifest

For oss som vanligvis ikke er friluftsfantaster, kan det være vanskelig å motivere seg til å gå tur, men Dale har et lokkemiddel, og det er festen etterpå. Mange år var den på «Sporten» på Frognerseteren, ett år var det på Kringsjå, men nå er det på Soria Moria, oppe på Voksenkollen. Der er det middag og fest, selv om han innrømmer til at han ikke tar festen helt ut lenger.
-    Da er det premieutdeling. På idealtid eller noe sånt, jeg er ikke sikker. Og allsang og kåseri. Jeg har hatt ansvaret for sangarket i mange år. Så er det dans og damer. Ja-ja, ikke så mye av det siste lenger, da. Det får du sitere meg på, sier han.
På festen blir folk ofte kjent med mange fra andre deler av universitetet, så dette er et veldig godt tiltak for å sosialisere på tvers av fakulteter og enheter, mener Dale. Og festen er heller ikke bare for de som går skitur, men også for de som har vært med på UiOs alternative aktivitetsdag, Skinnelangs, hvor man går langs skinneganger som har en historie. Erlend Garåsen arrangerer det, og forteller historien underveis. 

Skitur i arbeidstida

Det er kanskje noe ikke så mange vet, men alle som jobber på UiO har rett til å bruke denne dagen til skitur eller skinnetur, men det må klareres med sjefen at det ikke kommer i konflikt med arbeidsoppgavene. 
Selv om Alv Reidar Dalen er med og arrangerer felles kafferast, oppfordrer han også til egne initiativ. 
-    Det er ikke så uvanlig at kolleger drar som en gjeng og lager sin egen lille rasteplass. Det er bare hyggelig. Vi oppfordrer folk til å snakke og avtale litt sammen på forhånd. 
For både skitur og skinnelangs er påmeldingsfristen en uke før, 21, februar.


 

Av Margrethe Gustavsen
Publisert 15. feb. 2019 17:06 - Sist endra 15. feb. 2019 17:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere