Erna Solberg stikker spaden i jorda for livsvitenskap

Fredag kommer statsministeren og forskning- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø til å ta det første spadetaket for det nye livsvitenskapsbygget.

Slik skal det nye livsvitenskapsbygget se ut når det står ferdig i 2024.

Foto: Illustrasjon: Ratio arkitekter as

Arrangementet er på byggetomten på Gaustadbekken i Gaustadalléen 25, fredag 8 februar klokken 13.15.

Det planlagte bygget for livsvitenskap, kjemi og farmasi, som ble vedtatt bygget i 2007, skal etter planene stå ferdig i 2024. Ideen er å samle naturfagene, inkludert medisin, til samarbeid på tvers av de tradisjonelle disiplinene. Når det står ferdig blir det største universitetsbygget i Norge, og hovedkvarteret til en av Universitetet i Oslos tre hovedsatsinger de neste årene.

Under Oslo Life Science conference i fjor, sa minister Iselin Nybø endel om hva regjeringen ønsket seg av denne gigantsatsningen:

– Kort sagt, vi har høye forventninger! Vi forventer at dere bidrar i utviklingen av næring relatert til livsvitenskap, Norge kan ikke lenger basere inntektene på olje og gass(...). Noen vitenskapelige gjennombrudd har enormt kommersielt potensiale. Livsvitenskapsmiljøet i Oslo må være en motor for å samle inn ny kunnskap for næringslivet, sa Nybø da.

Livsvitenskapssatsing med internasjonalt tilsnitt

En viktig brikke er på plass nå som livsvitenskapsbygget blir reist, men det er slett ikke det eneste som skjer i livsvitenskapssatsinga. På møtet i universitetsstyret tirsdag 05.01 vedtok man å opprette et såkalt "Science advisory board"(SAB) for å øke samarbeidet med livsvitenskapsmiljøer internasjonalt.

– Det vi tenker oss er at vi ønsker oss noen å sparre med, noen som har et blikk utenfra. Vi har vurdert at det blir litt utfordrende å få en styreleder utenfra, både på grunn av språk, og fordi vi ser for oss å møtes så ofte som fem ganger i året. Et SAB som kommer og gir oss dette eksterne blikket på en sight visit en gang i året kan være nyttig, sa styreleder i livsvitenskapssatsningen og prodekan på det matematiske og naturvitenskapelige fakultet, Finn-Eirik Johansen.

Samtidig ble det vedtatt en endring i styresammensetningen for å få inn blant annet en ekstern styreleder, og mer studenter i styret. 

– Vi er fremdeles i en utviklingsfase ennå, og det er grunnen til at vi ønsker oss et større og bredere styre, og et SAB, sa Johansen.

 

 

 

Av Margrethe Gustavsen
Publisert 7. feb. 2019 04:30

Dette er politikernes framtidsdrømmer for livsvitenskap. Relevante erfaringer viser noe annet. Når UiO og Forskningsrådet har brukt store summer på å forske fram kommersielt interessante resultater, viser det seg at det ikke finnes industri i Norge som kan utnytte dem effektivt. Kompetansen blir derfor solgt til multinasjonale selskaper. Det skapes arbeidsplasser, men ikke i Norge. Her er en bundet av EU-regler og andre internasjonale reguleringer. Nybø later uproblematisk til å tro at vi fremdeles kan forholde oss til nasjonalstatlige normer. Det overasker meg!

Arnved Nedkvitne

Professor emeritus

arnvedn@uio.no - 7. feb. 2019 09:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere