Nils Rune Langeland tapte i Oslo tingrett

Retten har funnet det bevist at Nils Rune Langeland har krenket sine tjenesteplikter. Oppsigelsen er derfor gyldig. 

UFIN I BERUSET TILSTAND: Retten har funnet det bevist at Nils Rune Langeland (til venstre) i flere tilfeller i alkoholberuset tilstand har utvist ufin og ubehagelig atferd mot overordnede, kolleger og samarbeidspartnere og at han derved ved en rekke anledninger har krenket sine tjenesteplikter. Bildet viser Langeland sammen med advokat Kjell M. Brygfjeld.

Foto: Martin Toft

Oslo tingrett har kommet til at Kunnskapsdepartementets vedtak om å avskjedige Nils Rune Langeland er gyldig. Slik retten ser det, foreligger det brudd på statsansatteloven § 26 bokstav c) på grunn av de forholdene som er skjedd på jobb eller i forhold til kollleger, overordnede og samarbeidspartnere i jobbrelaterte situasjoner. Etter denne bestemmelsen kan en statsansatt avskjediges når vedkommende på tross av skriftlig advarsel gjentatt har krenket sine tjenesteplikter. Retten understreker samtidig at det da ikke er nødvendig for retten å vurdere om det foreligger andre forhold som kan gi grunnlag for å si opp Nils Rune Langeland. Derfor er ikke sakene knyttet til private meldinger med seksuelt innhold  fra Langeland til flere unge kvinner med i grunnlaget for dommen. Det var disse meldingene som skapte en mediestorm sommeren 2017.

DOMSSLUTNING

1. Staten ved Kunnskapsdepartementet frifinnes

2. Sakskostnader tilkjennes ikke

Dommen er enstemmig.

I dommen som falt 15. januar, beskrives hendelsene som førte til at Nils Rune Langeland i mars 2018 fikk avskjed fra sin stilling som professor ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Langeland ble tilsatt som førsteamanuensis ved universitetet i januar 2008, hvor han i 2011 fikk opprykk til professor. I perioden 1. april 2012 til 30. mars 2014 hadde han permisjon fra UiS og var da i et engasjement ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hendelser i årene 2009 - 2017

Saken gjelder imidlertid Langelands arbeidsforhold ved UiS. I årene fra 2009 til 2017 var det ulike hendelser knyttet til Langelands arbeidsforhold som arbeidsgiver fant uakseptable. Dette var både innlegg på åpne sosiale, digitale media og uakseptabel atferd under alkoholpåvirkning mot kolleger og andre i jobbsammenheng.

Det ble fra 2009 til 2017 holdt en rekke møter mellom Langeland og arbeidsgiver. I juni 2017 fikk Langeland en skriftlig advarsel, og det ble i september 2017 inngått en avtale mellom Langeland og UiS med tanke på rusoppfølging.  

Den 2. oktober 2017 møtte Langeland beruset på jobb. Denne dagen sendte han også en tekstmelding med et seksualisert innhold til sin kontaktsykepleier.

Styrets ansettelsesutvalg ved UiS fattet den 24. november 2017 vedtak om å avskjedige Nils Rune Langeland. Han påklaget vedtaket, men fikk ikke medhold i ansettelsesutvalget. Klagen ble oversendt til Kunnskapsdepartementet, men heller ikke her fikk Langeland medhold. I mars 2018 måtte Langeland derfor fratre sin stilling.

I mai tok Langeland ut stevning for Oslo tingrett med krav om at avskjeden skulle ansees som ugyldig. Hovedforhandling ble holdt 10. - 14. desember 2018.

Les også: Måndag møtte Nils Rune Langeland staten i retten

Har krenket sine tjenesteplikter

I denne konkrete saken er det i det vesentlige enighet mellom partene om de relevante faktiske forholdene knyttet til avskjedsvedtaket. Sakens kjerne er dermed lovforståelsen; om Kunnskapsdepartementet i sitt vedtak har forstått og anvendt statsansatteloven § 26 riktig, konstaterer retten i sin vurdering.

Statsansatteloven § 26 gir en uttømmende regulering av hvilke forhold som kan føre til avskjed. Atferd som kan gi grunnlag for avskjed, er for eksempel ordrenekt, trakassering, ulegitimert fravær og grov illojalitet. Retten har kommet til at vilkårene for avskjed etter statsansatteloven § 26 bokstav c) er til stede. Etter denne bestemmelsen kan en statsansatt avskjediges når vedkommende på tross av skriftlig advarsel gjentatt har krenket sine tjenesteplikter.

Tjenesteplikter omfatter alle gjøremål som tjenestemannen i kraft av sin stilling skal ivareta.  Opptreden i strid med instruks eller andre retningslinjer eller konkrete pålegg, eller unnlatelse av å utføre noe hun eller han er pålagt eller pliktig til, kan være krenkelse av tjenesteplikter.

Ufin og ubehagelig adferd

Dersom en tjenestemann opptrer i strid med allment aksepterte normer for atferd på fast eller midlertidig tjenestested eller under tjenestereiser, må også dette anses som krenkelse av tjenesteplikter. Arbeidsgiver må kunne forutsette at en tjenestemann etterlever slike normer. Retten tar derfor utgangspunkt i at en tjenestemann plikter å opptre i samsvar med allment aksepterte normer overfor kolleger, både på tjenestestedet og under tjenestereise, heter det i dommen.

Retten legger til at arbeidsmiljøloven § 4-3 (3) bestemmer at arbeidstakere ikke skal utsettes for utilbørlig opptreden. I dette tilfellet gjelder det Langelands kolleger.

Retten har gjennom bevisførselen funnet det bevist at Langeland ved flere tilfeller gjennom mange år har utvist ufin og ubehagelig atferd mot overordnede, kolleger og samarbeidspartnere i alkoholberuset tilstand og at han derved ved en rekke anledninger har krenket sine tjenesteplikter.

Les også: Langeland om seg selv: Offentlig intellektuell, litterær bohem, hagefestmatador

Flere advarsler

Det er et krav etter statsansatteloven § 26 c) at arbeidstaker har fått skriftlig advarsel, og gjentatt brudd på tjenestepliktene. Slik retten ser det, har Langeland ved flere anledninger fått tydelige tilbakemeldinger på sin atferd i beruset tilstand mot kolleger og andre han har hatt forbindelse med gjennom arbeidet,.

Retten anfører at arbeidsgiver flere ganger har klargjort for ham forventninger til at han skulle ta grep for å endre dette. Den 14. desember 2010 fikk han en skriftlig, tjenstlig tilrettevisning og det ble klargjort avslutningsvis at denne «har form av en advarsel». Den 16. januar 2017 ble det avholdt et møte etter en tjenestereise til Berlin. I referatet står det avslutningsvis: «Instituttleder ser alvorlig på hendelsen, og med bakgrunn i to tidligere tjenstlige tilrettevisninger og ovennevnte vil det bli vurdert en strengere reaksjon «(ordensstraff)» dersom det skjer noe lignende i fremtiden». Innholdet er i sin form en advarsel, selv om ordet advarsel ikke er brukt.

Den 30. juni 2017 fikk Langeland, ifølge retten, en skriftlig advarsel som både i form og innhold klart tilfredsstiller krav til skriftlig advarsel i statsansatteloven § 26 c).

Denne og også de øvrige tilbakemeldingene, irettesettelsene og advarslene Langeland har fått handler om Langelands alkoholbruk og atferd i beruset tilstand overfor kolleger, samarbeidspartnere og overordnede. På tross av dette møtte Langeland på jobb i beruset tilstand den 2. oktober 2017. Det er klart for retten at han ved dette har krenket sin tjenesteplikt til å være edru på jobb, etter at han har fått skriftlig advarsel.

Slik retten ser det, er alle de nevnte krenkelser og hendelser av en slik karakter at de omfattes av begrepet tjenesteplikter etter statsansatteloven § 26 bokstav c).

Ikke forenlig med aksepterte normer for professor

I vurderingen av om forholdene er tilstrekkelig alvorlige til å begrunne avskjed, har retten lagt vekt på at de uakseptable hendelsene og handlingene er rettet mot kolleger, overordnede og samarbeidspartnere, på arbeid eller på tjenestereise hvor Langeland har deltatt i kraft av sin stilling som professor ved UiS.

Retten bemerker til dette at en professor ikke har regulert arbeidstid, og hans deltakelse i sosiale aktiviteter knyttet til arbeidet, hvor studenter og kolleger er til stede, vil kreve en adferd som er forenlig med aksepterte normer for stillingen som professor.

Det klanderverdige ligger i gjentakelsen

Slik retten ser det, bygger bestemmelsen på at det klanderverdige ligger i gjentakelsen, på tross av at det er gitt tilbakemeldinger. Selv om tilbakemeldingene og de tidligere bruddene på tjenesteplikt hadde sitt utgangspunkt i Langelands opptreden i beruset tilstand, anser retten det å komme på jobb i beruset tilstand for å være et brudd som kvalifiserer for avskjed etter § 26 c). Retten peker på at det som har blitt tatt opp med Nils Rune Langeland ikke bare er hans opptreden, men også hans forhold til alkohol. Når Langeland da møtte på jobb i beruset tilstand den 2. oktober 2017, må dette anses som en gjentakelse av noe han hadde fått advarsel mot.

Avtale om rusoppfølgning

Langeland har anført at avtalen om rusoppfølgning stenger for avskjed av to grunner. Den ene er at arbeidsgiver forpliktet seg til å følge reaksjonssystemet som følger av UiS´ruspolitiske retningslinjer og at disse ikke er fulgt. Den andre er at rusoppfølgingen og gruppen som skulle bistå Langeland etter den individuelle rusavtalen ikke var kommet i gang ennå.

Retten er på dette punktet ikke enig i at UiS har opptrådt i strid med egne ruspolitiske retningslinjer. Retten legger også vekt på at Langeland ved mange tidligere anledninger hadde fått påpekt det problematiske i hans alkoholvaner og alkoholrelaterte atferd uten å følge opp ulike behandlingstilbud fra fastlege og arbeidsgiver.

Tjenestehistorikken har ikke betydning

Langelands krav om at hele arbeidsforholdet skal undergis en vurdering, og at avskjedsgrunnlaget også skal vurderes i lys av arbeidstakerens tjenestehistorikk, blir avvist i dommen.  

Da retten har kommet til at det er avskjedsgrunnlag etter statsansatteloven § 26 c), har den mangelfulle drøftelsen av tjenestehistorikken ikke hatt betydning for vedtakets innhold på dette punkt, og vedtaket er derved likevel gyldig, heter det i dommen.

Det er etter dette ikke nødvendig å drøfte anførslene knyttet til de øvrige avskjedsgrunnlagene, skriver retten i sin domsavsigelse. Det er heller ikke grunnlag for erstatning eller oppreisning.

Slipper sakskostnader

Staten har vunnet saken og skal etter tvisteloven § 20-2 (1) tilkjennes sakens omkostninger. Motparten kan helt eller delvis fritas for erstatningsansvar hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Det er åpenbart at saken er av stor velferdsmessig betydning for Langeland, og han har vært innvilget fri sakførsel. Også styrkeforholdet mellom partene er svært ulikt. Dette vil allikevel være tilfellet i alle saker hvor staten er part, uten at unntaksregelen nødvendigvis kommer til anvendelse. Retten mener allikevel at Langeland hadde en viss grunn til å få avskjeden prøvd, da vurderingen av rusavtalen har voldt noe tvil med hensyn til at samarbeidsgruppen og behandlingstilbudet ikke var fullt ut etablert da avskjeden ble gitt.

Etter rettens syn er dette et sentralt punkt i saken. Etter en samlet vurdering har retten kommet til at det i dette tilfellet foreligger slike tungtveiende grunner som gjør at unntaksalternativet kommer til anvendelse. Sakskostnader tilkjennes derfor ikke.

Les også: Når omdømmet tel meir enn omsynet til eit godt arbeidsmiljø

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 15. jan. 2019 15:50 - Sist endra 15. jan. 2019 17:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere