Langeland om seg selv: Offentlig intellektuell, litterær bohem, hagefestmatador

Å sende meldinger med seksualisert innhold til sin leder, sin sykepleier og andre, er en del av Nils Rune Langelands stil, framgikk det av hans forklaring i Oslo tingrett.

PRESSEYNDLING: Det er særlig journalister som har funnet veien til sal 369 i Oslo tingrett denne uka.

Foto: Helene Lindqvist

– Det var ett av mitt livs største sjokk. Jeg var på en fjelltur og fikk noen kryptiske SMSer som viste seg å være fra redaktør i Khrono, Tove Lie. Litt etterpå tar jeg opp telefonen og går inn på Khrono, og ser bilde av meg selv. Jeg holdt på å ramle sammen.

Slik startet tidligere professor i historie Nils Rune Langelands fortelling om avskjedssaken da han mandag vitnet i rettsaken han selv har anlagt mot staten.

Det var Langelands advokat Kjell Brygfjeld som ville starte her. Midt i historien, som han kalte det. Den dagen Khrono publiserte skjermdumper av Langelands Facebook-meldinger til to kvinner. Det gikk ikke lang tid før andre medier hev seg på.

– Offentlighetens lys tok overhånd

I sin egen innledning, poengterte Brygfjeld at få dager før Khrono-publiseringen i juli, fantes det ikke noen planer på Universitetet i Stavanger om å avskjedige professoren. Snarere het det i advarselen Langeland hadde mottatt 30. juni, etter «krenkende ytringer på sosiale medier og hans uakseptable adferd overfor kollegaer», at skulle det dukke opp flere saker, ville arbeidsgiver vurdere oppsigelse.

Likevel var det avskjed universitetet gikk til da Langeland møtte på jobb 2. oktober med 1,61 i promille.

Langeland-saken

* Professor i historie Nils Rune Langeland ble avskjediget fra sin stilling ved Universitetet i Stavanger høsten 2017. Vedtaket er opprettholdt av Kunnskapsdepartementet mars 2018.
* Avskjedigelsen begrunnes med § 26 i statsansatteloven. Tre vilkår i paragrafen hevdes å være oppfylt, nemlig at Langeland «grovt har krenket sine tjenesteplikter» «på tross av skriftlig advarsel gjentatt har krenket sine tjenesteplikter» og «ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen eller tjenesten.»
* Langeland hevder avskjeden er ugyldig og har saksøkt Staten. Saken går for Oslo tingrett hele denne uken.

Brygfjeld har hele tiden hevdet at avskjed som første reaksjon ved tilbakefall er i strid med rusoppfølgingsavtalen Langeland inngikk med universitetet 30. august. Han hevder dessuten at avtalen ikke var kommet skikkelig i gang.

– Når offentlighetens lys tok overhånd, klarte man ikke holde hodet kalt og håndtere saken på skikkelig vis, hevdet Brygfjeld i innledningen, og pekte videre på den pågående metoo-bølgen.

Pressen godt representert

På tilskuerbenkene i sal 369 i Oslo tingrett er radene fulle. For en stor del er de fylt opp av journalister. Foruten Khrono, har både Aftenposten, Dagens Næringsliv, NRK, Forskerforum og flere andre vært innom.

Journalister vært til plage både for Langeland og for Universitetet i Stavanger, ifølge partenes beskrivelser. Langeland-siden peker på mediestormen etter Facebook-skjermdumpene som direkte utløser for avskjeden. Universitetet i Stavanger har på sin side slitt i en årrekke med journalister som har villet ha kommentarer til uttalelser fra Langeland. Nevnt flere ganger, er Langelands Facebook-skriverier om pakistanere fra 2014, som fikk god omtale i riksmedia.

I avskjedssaken er det særlig Khrono som har fått en viktig rolle i retten. Regjeringsadvokat Hilde Lund har vist til saker fra Khrono som dokumentasjon, mens Langeland har angrepet avisas redaksjonelle vurdering om å offentliggjøre Facebook-skjermdumpene med hans fulle navn og bilde. Han beskrev redaktør Tove Lie som «dypt uetisk men også uansvarlig. Som redaktør og pressemenneske». 

PFU konkludert for øvrig i september 2017 med at avisa ikke hadde brutt god presseskikk i saken.

Omdømmeproblem for UiS

Langelands problemer med arbeidsgiver går uansett en god del lenger tilbake i tid enn sommeren 2017.

Allerede i 2010 skal han ha fått sin første advarsel, viste Lund til i sitt innledningsforedrag. 

Advokaten beskrev en ansatt som i en årrekke har skapt vanskelige situasjoner for seg selv og andre. Hun viste forståelse for at saken kan være vanskelig for Langeland nå som han har offentlighetens fulle lys på seg. Men framhevet at den også har vært vanskelig for Universitetet i Stavanger.  

Langelands historie på UiS har dreid seg om uakseptabel oppførsel på interne seminarer og eksterne konferanser. Uakseptable ytringer på sms og i sosiale media. Og et universitet som gjentatte ganger er blitt kontaktet av pressen med krav om å kommentere Langelands ytringer.

Lund understreket at hendelsene er uakseptable selv om de har skjedd under påvirkning av alkohol.

– Han har gjentatte ganger vært kalt inn på teppet. Universitetet flere ganger sagt klart i fra og oppfordret ham til ikke å kombinere alkohol og sosiale medier. Til ikke å drikke i sammenkomster. Langeland har lagt seg flat og bedt om unnskyldning, men det er ikke nok, argumenterte advokaten.

Det ble både i Brygfjeld og Lunds innledninger lest fra ulike brev der det understrekes at universitetet på grunn av Langeland frykter for sitt omdømme. 

Hevder å ha sin egen stil

Både mandag og da han fortsatte vitnemålet tirsdag morgen, vendte Langeland stadig tilbake til forklaringer om sin spesielle, uvørne stil.    

– Jeg har hatt to offentlige identiteter helt tilbake til tidlig nittitall. Den akademiske, vitenskapelige karriere som ga meg denne stillingen i Stavanger. Og jeg har hatt en rolle som samfunnsdebattant, offentlig intellektuell, litterær bohem, forklarte han.

Senere brukte han også «hagefestmatador» om seg selv.

Også på Facebook skal han ha hatt sin egen stil:

– På Facebook har jeg ikke deltatt så mye i politisk brennbare debatter. Min rolle der har vært mer spissformuleringer: tøysende, provoserende, ertende. Jeg har heller ikke vært en sånn som diskuterer disse temaene døgnet rundt, sa han.

Tirsdag åpnet Langeland vitneforklaringen med å beklage dersom retten oppfattet at han der hadde en spesielt forelesende, intellektuell stil.

– Det er ikke fordi jeg prøver å skjule sakens type alvor eller min egen fortvilelse, sa han.

Han ville heller kalle det en yrkesskade.

– Spøkefull tone med sykepleier

Langelands kommunikasjonsstil ble også et tema i utspørringen fra Lund.

Hun ville blant annet høre mer om hvorfor han hadde sendt tekstmeldinger med seksuelle undertoner til sin kvinnelige instituttleder i 2010.

– Jeg var nok ikke helt innkjørt i hva slags profesjonell tone en alltid må ha. Jeg oppfattet henne som en slags kompis. Men jeg har virkelig lært min lekse når det gjelder disse relasjonene i arbeidslivet, forklarte Langeland.

Egentlig kunne han ikke huske de aktuelle tekstmeldingene, men sa seg enig i at de fantes i og med at de lå i personalmappa. Han medga også at de var uakseptable.

Tekstmeldingene med seksualisert innhold til sykepleieren som i høst fulgte opp rusproblemene hans, tok den tidligere professoren tilsynelatende ikke like alvorlig.

 «Skulle ønske du var min domina», het det i meldingen til sykepleieren.

– Jeg skrev «bare tulla» med smilefjes etterpå, innvendte Langeland overfor Lund.

Han beskrev tonen mellom ham og sykepleieren som spøkefull.

– Synes du meldingen var grei?

– Det blir et subjektivt spørsmål. Jeg vil si det var en vennligsinnet melding som ikke skilte seg veldig fra samtalene vi hadde i dagslys og i edru tilstand.

Ønsket å endre alkoholvanene

Dommer Elisabeth Jordan Ramstad lurte på hva Langeland hadde oppfattet at alkoholavtalen med arbeidsgiver innebar.

– Jeg tenkte ikke at avtalen innebar et løfte om totalavhold. Men at slike episoder som i Krakow og Berlin og arbeidsrelatert alkoholbruk ikke skulle gjenta seg, sa Langeland. Han ga samtidig uttrykk for å ha et ønske om å endre alkoholvanene sine.

Dommeren ville deretter vite hva Brygfjeld og Langeland legger i at alkoholavtalen ikke var kommet skikkelig i gang.

– Bortsett fra det konstituerende møtet hadde det ikke vært noe møter, hevdet Langeland.

Å fortsette universitetets rusavtale etter avskjeden, slik han hadde blitt tilbudt, hadde han derimot ikke vært interessert i.

– Da var jeg frustrert og skuffa og sint, og oppfattet tilbudet nesten som en hån, forklarte Langeland.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 11. des. 2018 17:05 - Sist endra 14. des. 2018 10:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere