– Uvanlig vanskelige lønnsforhandlinger

UiO-fagforeninger er misfornøyde med gjennomføringen av de lokale lønnsforhandlingene. Personaldirektør Irene Sandlie erkjenner at det har vært krevende å gjennomføre to forhandlingsløp. Nå skal forhandlingene evalueres.

INGEN URO HOS VANLIGE ANSATTE: – Arbeidsgiver har ikke mottatt tilbakemeldinger fra ansatte om at de har opplevd uro, og synes det i tilfelle er beklagelig om noen har opplevd det slik, sier personaldirektør Irene Sandlie.

Foto: Ola Sæther

Høsten 2016 skrev Uniforum flere saker om usikkerheten som preget de lokale lønnsforhandlingene på UiO.

Protokoller fra begge forhandlingsløpene ble signert i desember. Mens Akademikerne ser ut til å ha hatt det fint alene, er protokolltilførselene lange og misfornøyde i protokollen fra forhandlingene mellom UiO og YS/LO/Unio.

YS, ved Parat-leder Asle Fredriksen beskriver forhandlingene som «uvanlig vanskelige».

Feil ble oppdaget ved tilfeldigheter

At lønnsforhandlingene denne gangen foregikk i to separate løp, bidro til problemene:

Splittelse av lønnssystemet i staten

* Våren 2016 ble det inngått to hovedtariffavtaler i staten; en for Akademikerne og en for LO, Unio og YS. Uorganiserte følger sistnevnte.
* Det økonomiske resultatet av årets lønnsoppgjør ble slik:
Akademikerne avtalte et generelt tillegg på 0,5 prosent og en lokal pott på 2,3 prosent.
LO, YS og Unio avtalte et generelt tillegg på 1,15 prosent og en lokal pott på 1,5 prosent.
* Fordi det nå er to tariffavtaler, er det også to lønnstabeller. Ettersom Akademikerne avtalte et lavere generelt tillegg, ligger deres lønnstrinn nå lavere enn de andres. I lønnstrinn 60 utgjør forskjellen 3300 kroner årlig. Til gjengjeld fikk Akademikerne en større pott til lokal fordeling. På UiO brukte de en del av denne til å gi alle sine medlemmer et permanent kronetillegg på 0,7 prosent av 2016-lønnen.
* På UiO foregikk det høsten 2016 to separate lønnsforhandlingsløp; ett for medlemmer av Akademikerne, og ett for alle andre.
* Blant fagforeningene som er tilsluttet Akademikerne, er Den norske legeforening, Norges Juristforbund, Samfunnsviterne og Tekna.
* Tilsluttet LO, Unio og YS er blant andre NTL, Forskerforbundet og Parat.

– Det var mye kluss med listene over ansatte. Det skaper en del usikkerhet når man underveis i en forhandling ikke kan være sikre på om alle navnene på listen hører hjemme der, sier Fredriksen til Uniforum.

I dette spørsmålet har han fremdeles ikke slått seg til ro. I løpet av forhandlingene ble det oppdaget flere feil i listene, påpeker YS i sin protokolltilførsel.

Ellers går mye av kritikken igjen fra år til år, oppsummerer Fredriksen.

– Arbeidsgiver sitter med mye mer makt enn oss, konstaterer han.

Gjentatte ganger har Parat-lederen opplevd at arbeidsgivers argumentasjon har veid tyngre enn argumentasjonen til organisasjonene, selv der organisasjonene har kunnet vise til argumentasjon hentet hos arbeidstakers nærmeste leder.

– Arbeidsgiver ser de nærmeste best

Heller ikke Forskerforbundet opplevde seg hele tiden som likeverdig arbeidsgiver.

På fagforeningens nettside skriver hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad at Unio gikk inn i forhandlingene med en forventning om å bli behandlet som en likeverdig part, men at de flere ganger måtte minne arbeidsgiver på dette.

I likhet med det Parat-lederen beskriver, slet de med å nå fram med argumentasjonen.

– Vi ser ofte enkeltansatte bedre enn arbeidsgiver, fordi vi går gjennom alle kravene vi får inn individuelt. Arbeidsgiver har derimot en tendens til å se best dem som sitter nærmest dem selv, uten å være lydhør for andre argumenter, mener Skjøstad.

Hevder potten mest sannsynlig var utregnet feil

Gjennom hele høsten har Forskerforbundet på UiO forsøkt å få klarhet i om pottens størrelse var riktig utregnet.

En slik klarhet oppnådde de aldri. Når de likevel valgte å signere protokollen, skyldtes det delvis at de anså det for lite realistisk at 2016-forhandlingene vil bli en modell for framtidige oppgjør, og delvis at de ikke anså at deres medlemmer var tjent med ytterligere forsinkelser av forhandlingene.

LO, ved NTL-leder Ellen Dalen slår fast i sin protokolltilførsel at pottens størrelse sannsynligvis har vært utregnet feil, uten at arbeidsgiver har vist vilje til å finne ut av eller rydde opp i dette.

De påstår også at årets resultat viser at arbeidsgiver først og fremst bruker forhandlingene for å sikre administrative ledere en lønnsutvikling som er uoppnåelig for UiOs øvrige ansatte.

– Krevende å håndtere medlemslister

Om kort tid vil UiO foreta en helhetlig evaluering av forberedelsene og gjennomføringen av lønnsforhandlingene. Dette er det praksis for å gjøre, ifølge personaldirektør Irene Sandlie. Her er også fagforeningene invitert til å bidra.

– Protokolltilførslene er lange og misfornøyde. Tar UiO som arbeidsgiver noen form for selvkritikk for at høstens lokale lønnsforhandlinger har blitt opplevd som spesielt vanskelige av YS/LO/Unio?

– Arbeidsgiver erkjenner at det har vært krevende å gjennomføre to separate forhandlinger og at håndtering av medlemslister har vært spesielt krevende. Det er imidlertid de sentrale parter som har avtalt at Akademikerne-medlemslistene skal utgjøre grunnlaget for plassering av ansatte under riktig tariffavtale. Dette har UiO som arbeidsgiver vært forpliktet til å følge, sier Sandlie, og viser samtidig til den kommende evalueringen.

Kan ikke svare om utregning av pott

– Hvordan skal den enkelte UiO-ansatte forstå all uroen som har vært i forbindelse med forhandlingene, og misnøyen som kommer til uttrykk i protokollen?

– Arbeidsgiver har ikke mottatt tilbakemeldinger fra ansatte om at de har opplevd uro, og synes det i tilfelle er beklagelig om noen har opplevd det slik. Som forhandlingsleder har jeg vært opptatt av å legge til rette for ryddige forhandlinger i henhold til vår omforente, lokale lønnspolitikk, med konstruktiv dialog mellom partene. Misnøyen som fremkommer i protokollen, er de hovedtillitsvalgte nærmest til å forklare, svarer personaldirektøren.

– Kan du forsikre ansatte på UiO om at pottene i de to forhandlingsløpene var riktig utregnet?

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har beregnet potten på bakgrunn av avtale mellom de sentrale parter. UiO har fulgt disse beregningene slik vi er forpliktet til. Spørsmålet bør derfor adresseres til de sentrale parter i staten ved KMD og hovedsammenslutningene.

Av Helene Lindqvist
Publisert 9. jan. 2017 16:18 - Sist endra 9. jan. 2017 16:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere