I matematikk er Norge blant de landene som har hatt størst fremgang siden forrige PISA-undersøkelse i 2012. I naturfag har resultatene vært stabile siden 2009, men det er en liten fremgang sammenlignet med 2006. De norske elevene utmerker seg spesielt når det gjelder lesing. Her er 15-åringene i Norge blant de beste i hele OECD, går det fram av en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
– Et godt og systematisk arbeid med lesing over tid gir gode resultater, sier direktør i Utdanningsdirektoratet, Hege Nilssen.
Store kjønnsforskjeller
Det er fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing. Andelen gutter på de laveste nivåene er hele 21 prosent, mens andelen jenter er ni prosent.
– Det er grunn til å glede seg over de gode resultatene i lesing. Her har skolen lykkes med mye, men vi må jobbe videre for å gjøre også guttene til bedre lesere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Forskjellen i leseferdigheter mellom jenter og gutter er ifølge PISA 2015 et helt skoleår.
Bedre i matematikk
I matematikk har det blitt flere elever på høyt nivå og færre på lavt nivå, sammenlignet med 2012.
– Dette er hyggelige resultater ettersom det de siste årene har vært en økt satsing på matematikk og regning i grunnskolen, sier Hege Nilssen.
Ifølge PISA har andelen elever på de laveste nivåene i matematikk gått ned fra 22 prosent i 2012, til 17 prosent i 2015.
– Regjeringen la i fjor høst frem en ny realfagsstrategi, og vi har innført flere timer i naturfag på barneskolen. PISA-resultatene viser at mye går riktig vei. Nå må vi jobbe for at enda færre elever skal havne på de laveste nivåene i matematikk og naturfag, understreker Røe Isaksen.
TIMSS-undersøkelsen, som ble offentliggjort 29. november, viste også en positiv utvikling i matematikk. Halvparten av de norske elevene på 5. trinn var på høyt eller avansert nivå. Svært få elever var på laveste nivå.
– Kunnskapsløftet viktig årsak
– Jeg mener det ikke er tilfeldig at det har vært en positiv utvikling i skolen. En viktig årsak er innføringen av Kunnskapsløftet, som ble vedtatt av Stortinget i 2004. Kunnskapsløftet la mer vekt på grunnleggende ferdigheter og hva elevene faktisk lærer, forklarer Røe Isaksen.
Resultatene i naturfag viser en liten fremgang fra 2006, som var forrige gang naturfag var hovedområde i PISA. Norge er et av bare to OECD-land som har hatt signifikant fremgang i naturfag i denne perioden. Fra 2009 til 2012 er resultatene stabile.
– Sammenlignet med 2006 ser norske elever i større grad nytten av å lære naturfag, og flere ser for seg et realfaglig yrke. Dette er interessant med tanke på den videre satsingen på realfag i skolen, sier Hege Nilssen.
Mer ro og orden
Det er blitt betydelig mer arbeidsro i norske klasserom fra 2003 til 2015. I 2003 rapporterte hele 41 prosent av elevene om bråk og uro i timene, og i 2015 hadde denne andelen sunket til 25 prosent.
– Dette er en gledelig utvikling, særlig når vi vet at det er en positiv sammenheng mellom læringsmiljø og læringsresultater, sier Nilssen.
– PISA-undersøkelsen viser at mye går bra i norsk skole. Regjeringen vil fortsette satsingen på et godt læringsmiljø, og på å styrke de grunnleggende ferdighetene i skolen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Blir satt på prøve
Leder for Utdanningsforbundet, Steffen Handal mener norske politikere vil bli satt på en prøve.
– Klarer politikerne å kommentere testresultatene uten å bruke dem som et svar på om norsk skole er god eller dårlig? Klarer de å la være å forklare resultatet med forenklede årsakssammenhenger? Og klarer de å forholde seg til PISA-resultatene uten å fordele skyld til skolen eller politiske motstandere for dårlige resultater – eller selv ta æren for gode resultater?
– Jeg vil spesielt advare politikerne mot å ta resultatene til inntekt for sin egen politikk, for det har de i realiteten ikke noe vitenskapelig grunnlag for, sier Steffen Handal i en pressemelding som er lagt ut på Utdanningsforbundets side.
Logg inn for å kommentere