I høst blir det to lokale lønnsforhandlinger på UiO

Akademikerne-medlemmers lønnstrinn er blitt mindre verdt enn alle andres. Til gjengjeld konkurrerer de om en mye større pott i høstens lokale lønnsforhandlinger, forteller UiO-hovedtillitsvalgt Christer Wiik Aram

GODT KJENT MED KRITIKKEN: – En misoppfatning vi ofte møter, er at det nå er trynetillegg som gjelder. At det er blitt alles kamp mot alle og at noen få vil få mye, mens de fleste ikke vil få noe, sier hovedtillitsvalgt Christer Wiik Aram i Akademikerne UiO.

Foto: Ola Sæther

I høst blir det gjennomført to separate lønnsforhandlingsløp på UiO. Ett for medlemmer i fagforeninger tilsluttet Akademikerne og ett for alle andre.

Potten de 1400 Akademikerne-medlemmene kjemper om, er vesentlig større enn de andres pott, forteller hovedtillitsvalgt Christer Wiik Aram i Akademikerne UiO. Han ser fram til å teste ut en lønnsfordeling som ligger nært opp til det som har vært Akademikernes lønnspolitikk i ti år: nemlig at all lønnsøkning skal forhandles lokalt.

Skulle gjerne hatt alt til lokale forhandlinger

– Kan du kort forklare bakgrunnen for at det nå blir to lønnsforhandlingsløp på UiO?

– Kort oppsummert er det en følge av det partene ble enige om i det sentrale oppgjøret i staten i vår. Underveis i forhandlingene godtok Akademikerne et tilbud fra staten, mens de andre hovedsammenslutningene ikke godtok tilbudet, og gikk videre til mekling som ga et annet resultat.

Splittelse av lønnssystemet i staten

* Våren 2016 er det inngått to hovedtariffavtaler i staten. En for Akademikerne og en for LO, Unio og YS. Uorganiserte følger sistnevnte.
* Det økonomiske resultatet av årets lønnsoppgjør ble slik:
Akademikerne avtalte et generelt tillegg på 0,5 prosent og en lokal pott på 2,3 prosent.
LO, YS og Unio avtalte et generelt tillegg på 1,15 prosent og en lokal pott på 1,5 prosent.
* Fordi det nå er to tariffavtaler, er det også to lønnstabeller. Ettersom Akademikerne avtalte et lavere generelt tillegg, ligger deres lønnstrinn nå lavere enn de andres. I lønnstrinn 60 utgjør forskjellen 3300 kroner årlig. Til gjengjeld har Akademikerne en større pott til lokal fordeling.
* På UiO gjennomføres to separate lønnsforhandlingsløp i høst. Akademikernes forhandlinger skal være ferdig 31. oktober, mens de andres en måned senere.
* Akademikerne har til sammen 1400 medlemmer i ulike medlemsforbund på UiO. 60 prosent av disse er i vitenskapelige stillinger.
* Blant fagforeningene som er tilsluttet Akademikerne er Den norske legeforening, Norges Juristforbund, Samfunnsviterne og Tekna.

– Vi er veldig fornøyd med resultatet, selv om vi selvsagt skulle hatt alt til lokale forhandlinger. Nå ble resultatet av oppgjøret at våre medlemmer fikk et generelt tillegg på en halv prosent og 2,3 prosent til lokale forhandlinger. LO, YS og Unio fikk 1,15 prosent i generelt tillegg og 1,5 prosent til lokale forhandlinger, fortsetter Wiik Aram.

Samme lønnstrinn, ulik lønn

Det er 15 millioner kroner som skal fordeles på Akademikernes UiO-medlemmer i høst. Prisen hvert enkelt av medlemmene betaler for potten, er altså at de denne gang har fått lavere generelle tillegg enn sine uorganiserte kollegaer og kollegaer i andre forbund.

På grunn av de lavere generelle tilleggene, er Akademiker-medlemmers lønnstrinn nå mindre verdt enn andres lønnstrinn. I lønnstrinn 60, utgjør forskjellen 3300 kroner årlig.

Selv om ledelsen i fagforeningen er fornøyd, har det vært noe usikkerhet blant medlemmer, medgir Wiik Aram.

– Har du fått noen reaksjoner fra medlemmer på UiO?

– Ja, det har vært noen tilbakemeldinger. Mye av det har dreid seg om usikkerhet. Det har skjedd noe nytt, og medlemmene lurer på hva dette vil bety for dem. Det som har skjedd, er for øvrig nytt for alle, inkludert oss tillitsvalgte og arbeidsgiver.

Ny forhandlingsordning på vei

– Et Akademikerne-medlem som ikke får noe i de lokale forhandlingene i høst, vil på kort sikt tape på å være organisert hos dere?

– Ja. Men jeg er mer opptatt av å se ting i et langsiktig perspektiv. Nå skal jo staten sammen med de øvrige partene gå inn i en prosess som kommer som et resultat av årets oppgjør. Sammen skal de meisle ut en ny forhandlingsordning for staten, som skal være ferdig i løpet av februar 2017. Målet er å komme fram til en avtale som både LO, YS, Unio og Akademikerne vil godta.

Wiik Aram håper resultatet vil bli at rammen fastsettes sentralt, mens all lønn fordeles lokalt.

Tror ikke på trynefaktoreffekt

– Når så mye forhandles lokalt, må man være ekstra varsom for å unngå en trynefaktoreffekt?

– Jeg er glad for at du tar opp det. En misoppfatning vi ofte møter, er at det nå er trynetillegg som gjelder. At det er blitt alles kamp mot alle og at noen få vil få mye, mens de fleste ikke vil få noe. Men det gjenstår jo å se.

– Er det naivt å tro at ikke trynetillegg vil forekomme i det hele tatt? Er alle ledere i stand til å peke ut hvem som fortjener hvor mye i lønnsøkning?

– Klarer de ikke det, skal vi hjelpe dem med det. Vi får inn krav fra våre medlemmer og sitter med statistikk over hvordan de ligger an lønnsmessig. Det er utrolig viktig at medlemmene kjenner sin besøkelsestid og sender inn krav hvor de forklarer hva de gjør.

– Arbeidsgivers ord teller like mye?

– Ja, vi er likeverdige parter, så vi må gå i dialog. Når man sitter i forhandlinger skal man bli enige om et resultat som alle kjenner seg igjen i.

Resultatet kan bli annerledes enn tidligere

«85 prosent av de UiO-ansatte fikk ingenting i årets lokale lønnsforhandlinger», skrev Uniforum i 2012. Ved forrige hovedoppgjør, i 2014, var det i overkant av 20 prosent av de ansatte som fikk lønnsforhøyelse.

Wiik Aram utelukker ikke at resultatet kan bli et annet når pengene fordeles etter Akademikernes oppskrift.

– Årsaken til at bare 20 prosent fikk noe i de lokale forhandlingene, var jo at 80 prosent av midlene allerede var blitt fordelt som generelle tillegg, poengterer han.

– Så resultatet av Akademikernes kommende forhandlinger i høst blir ikke at 80 prosent ikke får noe?

– Med flere midler er det mer til fordeling. Vi må se mer på hvordan vi skal gjøre dette her, men jeg regner med et resultat som vil være noe annerledes enn det vi har sett i tidligere lokale forhandlinger.

– Flere skal få?

– Flere vil få. Vi har en veldig stor pott til lokal fordeling. Samtidig har vi også en dialog om bruken av andre virkemidler enn individuelle tillegg. I prinsippet kan potten brukes til alt: Vi kan si at alle medlemmene våre skal ha et eller annet prosenttillegg. Eller vi kan vurdere om spesielle grupper av ansatte har særskilte behov, for eksempel juristene eller økonomene.

Mener kjempetillegg kan være nødvendige

– I de siste oppgjørene på UiO har det forekommet at noen få professorer har fått opprykk på 180 000 og 190 000 kroner. Da har enkelte av de andre fagforeningene gitt uttrykk for at de mener dette er for mye. Dere har derimot aldri kritisert de høye tilleggene. Blir det flere av disse 100 000-tilleggene nå hos dere?

– Vi mener at lønn skal stå i forhold til ansvar, kompetanse og den innsats den enkelte gjør i stillingen sin. Det er klart at det å få 100- 150- og 200 000 i lønnstillegg er mye, men man kan også si det slik at når vi gir disse tilleggene, så er det nødvendig. 

 

Les også:

Av Helene Lindqvist
Publisert 17. aug. 2016 05:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere