Bekymra for ytringsfriheten i Tyrkia

En rekke organisasjoner og Høgskolen i Oslo og Akershus møtte i formiddag utenriksminister Børge Brende for å diskutere situasjonen i Tyrkia. Han åpner for å sende observatører til landet.

PROTEST: Demokratitillhengjarar demonstrerer mot kuppforsøket i Tyrkia 17. juli i år.

Foto: Alitalip Sever/flickr

Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Norsk PEN og Høgskolen i Oslo og Akershus legger i dag fram en rekke tiltak som organisasjonene mener Norge bør ta initiativ til overfor Tyrkia, melder Khrono.

Dette skjer i et møte med utenriksminister Børge Brende.

— Vi forventer at Norge tar konkrete initiativ for å bidra til å sikre demokratiet, rettsstatens prinsipper og presse- og ytringsfrihet i Tyrkia, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, på vegne av organisasjonene i en pressemelding.

Se også: Her er forslag til tiltak som Børge Brende får overlevert tirsdag 2. august

– Presseorganisasjonene har lagt fram konkrete punkter. På noen av disse sier vi at dette kan vi gjøre, andre ting må vi jobbe videre med, sa Brende da han møtte mediene, ifølge fagbladet Journalisten.

Utenriksministeren sa blant annet at det er en god ide å sende observatører til Tyrkia som kan følge situasjonen tett, og viste til at noe lignende ble gjort etter militærkuppet i Chile på 1970-tallet.

Tiltak overfor Tyrkia kan gjøres gjennom det nordisk-baltiske samarbeidet og OSSE (Organisasjonene for Samarbeid og Sikkerhet i Europa), sa statsråden.

– Forslaget om å styrke OSSEs arbeid for pressefrihet ser vi allerede på. Det er satt i gang under møtet, opplyste Brende til Journalisten.

Rice deltar på møtet med Brende

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus er blant dem som møter Børge Brende i dag.

— De massive oppsigelsene i tyrkisk akademia er et urovekkende signal og vitner om at den akademiske friheten er under sterkt press i Tyrkia. Vi som leder universiteter og høgskoler i Norge, er svært bekymret for forholdene våre tyrkiske kolleger jobber under, sier Rice, til Klassekampen.

Overfor avisen trekker han fram akademisk frihet som en viktig premiss for et demokrati.

Rice trekker fram at akademisk frihet ikke bare er en mulighet for professorer til å utfordre samfunnet, men at det er er en viktig forutsetning for videreutvikling av et samfunn.

— Jeg møter Børge Brende på vegne av våre tyrkiske kolleger, men også på vegne av det internasjonale forskersamfunnet. Jeg håper han lytter til våre bekymringer, og at vi kan ruste ham med kunnskap og argumenter til hans arbeid, sier Rice til Klassekampen.

Oppfordrer til å bruke alle kanaler

I dag skriver rektor ved Universitet i Bergen, Dag Rune Olsen, og rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Mari Sundli Tveit innlegg i Khrono der de oppfordrer til at man bruker alle kanaler og trykker på overfor Tyrkia.

Les også: Vi må bruke alle kanaler vi har

De to trekker fram at Tyrkia allerede har sluppet til i endel av EUs programmer for forskning, og at man må regne med at dette er viktig for landet. EU-systemet dermed er viktig for å utøve press for å bedre situasjonen for de intellektuelle og med tanke på ytringsfriheten i landet, er noe av innholdet i innlegget fra de to rektorene.

Se også: Brev fra rektorene til det europeiske universitetsrådet

Ønsker press fra Norge

Sist uke har tyrkiske myndigheter stengt over 130 medier, både nasjonale og lokale. Blant disse er 45 16 tv-kanaler og 45 aviser.

— Erdogan knebler alle opposisjonelle røster under dekke av å hindre statskupp. Det er dypt bekymringsfullt, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening, til Klassekampen.

Arne Jensen sier til Klassekampen den norske regjeringen må bruke sine kontakter til å snu den negative trenden i Tyrkia.

— Norge bør forsøke å påvirke både bilateralt og gjennom sin tilknytning til internasjonale organisasjoner.

Universitetene raskt ute med bekymring

Det norske akademia var raskt ute med bekymringsmeldinger om situasjonen i Tyrkia. Ni rektorers krev etter få dager brev til Erna Solberg der de ba om tiltak fra den norske regjeringen overfor Tyrkia.

Les også: Her er brevet til Erna Solberg

Rektorene trekker fram at myndighetene i Tyrkia har siden kuppforsøket ble slått ned foretatt en rekke begrensninger i den akademiske friheten i landet.

Tidligere denne uken ble fire rektorer, 1.577 dekaner og 15.200 ansatte i utdanningssektoren fjernet fra sine stillinger ved tyrkiske universitet. I tillegg har akademisk ansatte fått utreiseforbud og akademikere på forskningsopphold i utlandet er blitt bedt om å vende hjem til Tyrkia.

De skriver:  «Det står ikke alene om den akademiske friheten i Tyrkia, men også om landets og tyrkiske akademikeres muligheter for å delta i den frie, internasjonale vitenskapelige debatt og om deltakelse i europeiske og internasjonale forskningsprosjekter. Studentutveksling vil også kunne rammes hardt.»

Les også innlegget fra UiO-rektor: Turkey imposes travel ban on academics 

(Oppdatert kl. 13:16)

Emneord: Tyrkia, Menneskerettar, Internasjonalisering, Akademisk frihet Av Eva Tønnessen /Khrono
Publisert 2. aug. 2016 11:57 - Sist endra 2. aug. 2016 13:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere